tirsdag 20. oktober 2009

Sjøsamisk fremtid

I løpet av plenumsuka tok Fjordfiskernes forening, Bivdi og NSR initiativ til ett fellesmøte for å samle en bred allianse for kystfiskeutvalgets forslag. Bakgrunnen for møtet var de ytterst varierende signalene som kommer når det gjelder kystfiskeutvalgets forslag.

Skal jeg være ærlig - så syns jeg egentlig at signalene er tydelige nok. Selv om kystfiskeutvalget er nevnt i Soria Moria 2 - så tolker jeg det slik at det innebærer at et forslag skal legges frem. Det forslaget kan like gjerne være at det ytes 3000 tonn torskekvote (av en totaløkning av kvotene på rundt 83 tusen tonn) og tillempning av havressursloven på en eller annen måte - som tidligere fiskeriminister Helga Pedersen har foreslått. Det vil etter min mening i store trekk si at det ikke er grunn til å vente noe annet enn det Pedersen har varslet.

Det blir selvsagt meget interessant å se på forslaget til endring av havressursloven. NSRs Berit Ranveig Nilssen satt i havressurslovutvalget hvor hun ble grundig nedstemt ad. samiske fiskerirettigheter. Og hva i alle verdens land og rike prøver Helga å si om eiendomsrett til fisk her? Vi ønsker å få rettighetsfestet tilgangen til ressursen på basis av våre allerede eksisterende fiskerirettigheter. Denne lovfestingen gir rettsikkerhet og sikkerhet for at fremtidens sjøsamer ikke kan kastes på land på en god dag i departementets korridorer som vi opplevde på åttitallet.

Tilbake til møtet i Karasjok som het Kystfiskeutvalgets innstilling - Hva nå? Det var i overkant av 40 deltakere på møtet. Det var et flott møte fordi vi var mange som fornemmet en sterk kampvilje. Arrangørene ønsker å danne en sterk felles allianse i en sak hvor motkreftene dessverre er så betydelige at mang en fiskeriminister har måttet bite i gresset. Skiftende regjeringer har virkeliggjort kvotepolitikk, hvor omsettelige kvoter fører til at fiskerirettighetene samles på færre, kapitalsterke hender. Vi sitter igjen med lua i handa.

Innleggene var gode, men i særklasse inspirerende var etter min mening Arne Pedersen, som talte i egenskap av sin rolle som nestleder i kystfiskarlaget. Han talte både overbevisende og flammende om saken og behovet for at de historiske fiskerettighetene må anerkjennes. Det var godt for såre sjeler. Han har demagogiske evner i særklasse når han henter den siden frem.

Arne Pedersen trakk frem paradokset med spanjolers rettigheter i våre farvann - som myndighetene tydeligvis er veldig klar over - som en kontrast til samme myndigheters forhold til spørsmålene om folkets fiskerirettigheter. Vil vi ha en kyst hvor vi ser en oppblomstring av den såkalte Riston - modellen i Hasvik, hvor eierne av en trålkonsesjon kjøpte seg fri fra leveringsplikten? Det ble dannet et investeringsselskap som leier ut kvote til lokale fiskere. Fiskerne blir etter mitt syn en form for leilendinger på egen mark. Denne modellen snakker man varmt om at kan passe flere fiskeriavhengige samfunn som har opplevd at leveringsplikten er noe man gir seg en god dag i. Som Gamvik kommune erfarte i retten - var det ikke bare trålerne som gav seg en god dag i leveringsplikten. Å få landa fisk har stor betydning for landbasert aktivitet. Det er da det blir lys i husan.

Helga Pedersen sa at folk i Finnmark ikke ville ha Kystfiskeutvalgets forslag. DET er vi slett ikke så sikker på. Smith og kystfiskeutvalget arbeidet MEGET grundig med forslagene, og de gjennomførte massevis av folkemøter i omtrent alle kyst og fjordkommunene i Finnmark. Det enstemmige ekspertutvalget hentet ikke forslagene fra løse lufta. Vi mener at folk faktisk VIL ha kystfiskeutvalgets forslag innført. Derfor må vi nå jobbe sammen for å realisere forslaget.

Jeg håper inderlig at denne alliansen som nå har sett dagens lys bærer frukter. Vi trenger en samlet hånd og en sterk innsats for våre tradisjonelle og historiske rettigheter til fisket. Vi har ikke råd til å tape denne kampen også.

søndag 18. oktober 2009

Opposisjonstilværelse

Vi har denne uken konstituert Sametinget, og Egil Olli ble valgt som president med støtte fra AP, Árja, Nordkalottfolket, ÅSG og Samer Bosatt i Sør. NSR er dermed den største opposisjonsgrupperingen - og det blir spennende og krevende arbeid.

Opposisjonspolitiker - jeg smaker på ordet. Det gir meg assosiasjoner til både kamp og til årvåkenhet. Når man googler ordet finner man treff på lenker hvor det fremgår at det ikke er bare enkelt å være opposisjonspolitiker rundt i verden. Arrestert og forfulgt er en skjebne mange opposisjonelle løper i stater og områder som vi ikke kan sammenligne oss med. I vår rolige del av verden er opposisjonsrollen helt annerledes og vi arbeider under andre kår. Likevel tjener lenkene nevnt ovenfor som en fin påminnelse til oss selv at frihet og trygghet er goder man ikke kan ta for gitt. Demokratiet vårt er avhengig av en god og aktiv opposisjon. Vi kan nok sikkert både være irriterende og påståelige som opposisjonspolitikere, men det er et utvilsomt at vi har frihet i vår opposisjonsrolle. Det er en stor ære å få være opposisjonspolitiker, og vi skal legge vår innsats i å være de aller beste opposisjonspolitikerne Sápmi har sett. Håper jeg:)

Den nye sametingsgruppa til NSR består som jeg tidligere har nevnt av flinke og erfarne folk. Vi som er nye, er ikke så nye likevel. Alle har hatt roller som gir stor erfaring før vi nå er valgt inn som sametingspolitikere. Ett eksempel er politisk nestleder i NSR Trond Are Anti som til daglig er rektor på Tana sameskole. Ett annet eksempel er Rolf Johansen, som har en tyveårig politisk karriere i ryggen, og ikke minst har han vært vararepresentant til Sametinget tidligere. Mathis Nilsen Eira er en erfaren reindriftsutøver. Han er sindig og klok, lar seg ikke stresse opp av ubetydeligheter.

Jeg ble valgt inn i kontrollkomiteen og ble valgt som leder for oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen. Det er arbeid jeg ser frem til. Jeg hadde ønsket meg oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen fordi det er saker som har stor betydning for det enkelte mennesket. Vi har mange viktige saker å arbeide med fremover. Jeg vil forsøke å gjøre mitt beste som komiteleder, slik at både posisjon og opposisjon får ta del i arbeidet med sakene, og jeg vil selvsagt arbeide for at Sametingets plenum kan fatte vedtak på et godt utredet grunnlag.

Jeg gleder meg derfor fortsatt til innsats på Sametinget. Vårt forslag til tiltredelseserklæring var helt og holdent bygget på NSR politikk, og den var veldig bra etter mitt syn. Den var mer spisset og langt tydeligere enn andre tiltredelseserklæringer jeg har sett.

Leste i lederen i avisa Ságat at det visstnok nå hersker store spørsmål om NSRs videre fremtid. Syns avisa virker overmåte ivrig etter gravølet selv om rundt 25% av velgerne faktisk har gitt sin stemme til oss. NSR og NSR/SáB er den nest største gruppa på Sametinget! Jeg tror absolutt ikke at vår tid er over på grunn av at vi sitter i opposisjon i en periode på Sametinget. Vi har stått på i førti år, i både motgang og medgang. NSR har fått sin porsjon med utskjelling i både media og allmennheten gjennom tidene - og vi får fortsatt passet påskrevet. Likevel arbeider vi videre - fremmer våre saker og kjemper for det vi tror på.

Derfor er jeg trygg på at dere skal få høre mye bra og konstruktivt fra oss den kommende perioden på Sametinget. Det skulle bare mangle!

onsdag 7. oktober 2009

Fiskerirettighetene må anerkjennes

Jeg satt i Vázaš utenfor bensinstasjonen da jeg fikk høre at avgåtte fiskeriminister Helga Pedersen i overført betydning hadde kastet kystfiskeutvalgets forslag i søpla og uttalt at hun mener at det ikke finnes sjøsamiske fiskerettigheter. Vel- for å være presis - så sier hun jfr. artikkelen "særskilte" rettigheter, ikke sjøsamiske fiskerettigheter.

Der i bilen utenfor bensinstasjonen ble jeg regelrett stum av skam. Inne i meg herjet følelsen av generasjoner med sjøsamisk avmakt. Det er et øyeblikk jeg kommer til å huske lenge.

Arbeidet for å sikre rettsvern for de samiske fiskerirettighetene har vært sentralt i NSRs arbeid siden oppstarten. At en sjøsamisk fiskeriminister skulle være den som parkerte forslagene fra et enstemmig ekspertutvalg er intet mindre enn oppsiktsvekkende, og det svir ekstra. Jeg og mange flere enn meg hadde store forventninger til at Helga Pedersen var den som kunne greie å lose forslagene til kystfiskeutvalget gjennom politisk. At det var grunnen til at hun fortsatte i kyst- og fiskeridepartementet - til tross for at hovedstadsmediene skrek om at hun burde bytte til ett "viktigere" (les: mer synlig) departement. Jeg tenkte at hennes politiske arbeid i denne saken ville kunne skape grunnlag for den sjøsamiske fremtiden. Kanskje trøstet jeg meg med at det var for å sikre sjøsamiske fiskerettigheter hun blant annet tok drittjobben med å torpedere minerallovsaken med tanke på den samiske dimensjonen.

Jeg vet at Helga Pedersen, avgått fiskeriminister og sjøsamekvinne som selv har frontet budskapet om lys i husan, ikke bestemmer alene i denne verden. Hun har hatt mye makt som fiskeriminister og har selvsagt fortsatt mye makt som nestleder i AP og parlamentarisk leder. Likevel har selv hun ikke mer makt enn at hun har strandet på 3000 ekstra tonn kvote, og ett forslag om "tillegg i havressursloven". Dette er APs fiskeri- og samepolitikk - la ingen narre deg til å tro noe annet. Det er nemlig "felleskapet" i AP som beslutter politikken, men det symbolske i at det er en sjøsamekvinne selv som deler ut dette knallharde svingslaget mot sjøsamene gir jo en ekstradimensjon over det hele.

Sametingspresident Egil Olli sier at "vi ikke kan leve med denne uretten" - men det er jo hans eget parti som står i bresjen for uretten?! Hvordan kan han selv da betale medlemskontingent til AP hvis han har så store problemer med dette? Jeg forstår ikke det, denne måten å prate med to tunger på: en fra sentral AP, noe helt annet fra same-AP. Det spiller uansett ingen rolle i den store sammenhengen, for Egil Olli hadde jo samme strategien med mineralloven. Vi så dessverre hvordan den saken endte.

Så fikk jeg sett NRK-brennpunktdokumentaren "Kastet på land". Jeg kjente samme ydmykelse og skam over måten den sjøsamiske fiskeren Jon og kona ble behandlet på Innovasjon Norge kontoret. Reidar Nilsen i Norges Fiskarlag blir på sett og vis skurken i dokumentaren, blant annet siden hans arrogante uttalelser er nedlatende og utrolig provoserende. Likevel er det viktig å fokusere på at det i bunn og grunn er politikken som stinker. Fiskarlaget har ikke vært en aktør for kyst- og fjordfiskerne uansett. I alle fall ikke for sjøsamiske kyst- og fjordfiskere.

Kjøpe kvote for å fiske det som er vår rettighet. Tapet av kvoter og den kollektive utestengelsen av sjøsamene fra de tradisjonelle fiskeriene er et overgrep som savner likestykke. Jeg blir rett og slett rasende av det!

Vi tar selvsagt imot de 3000 ekstra tonn med kvote som avlat, selv om det er snakk om en dråpe i havet i den store sammenhengen. Det skulle ellers bare mangle at vi fikk tilbake noe av det som hører oss til i utgangspunktet. Overføring av mer kvote har nemlig også NSR bedt om ved hver eneste korsvei. Beklageligvis er denne kvotepolitikken alt annet enn varige løsninger for å sikre sjøsamisk kultur for fremtiden. Løsningene man lander på må nemlig være stabile i forhold til neste fiskeriminister og neste regjering om det skal monne. Da er rettighetsfesting i en egen lov den beste løsningen etter mitt syn.

At sjøsamiske fiskerirettigheter eksisterer kan ikke Helga Pedersen eller Arbeiderpartiet vedta seg bort fra.

onsdag 30. september 2009

Sametingsrepresentant

Jeg er svært glad og stolt for at jeg har fått tillit til å arbeide politisk på Sametinget fra velgerne. Jeg gleder meg både til politisk arbeid på Sametinget og til å lære mye mer om Sametingets arbeidsområder kommende periode.

Blant 55 listekandidater og totalt 634 kandidater til 39 tilgjengelige plasser, så fikk vår liste inn en representant på Sametinget fra Nordre krets og NSR fikk totalt inn 13 representanter. I denne kretsen stilte det hele ni lister i konkurranse om seks plasser, så det var i utgangspunktet klart at ikke alle ni listene ville få inn kandidater på Sametinget.

I NSRs nye sametingsgruppe for perioden 2009-2013 er det mange flinke folk - og det blir spennende å arbeide sammen med dem fremover. Jeg ser også frem til å både samarbeide med og - når det blir nødvendig - å utfordre sametingsrepresentantene fra andre lister. Den eneste måten å takke fullgodt for velgernes tillit - er jo gjennom å jobbe intensivt politisk gjennom de neste fire årene.

Til tross for ny valgordning så tok det sin tid å finne ut hvem som ble valgt til Sametinget likevel. Vi fikk jo en ganske omtrentlig oversikt tidlig, men det er så små marginer i sametingsvalget at ti stemmer her og åtte stemmer der kan ha mye å si.

Opptellingen er en ting, men den saken om FrPs listekandidaten i Østre valgkrets som har meldt seg inn i samemanntallet uten at hun fyller vilkårene, er virkelig et varsel om at man må se nærmere på dette. Systemet er basert på tillit, og når denne tilliten brytes, så er det nokså åpenbart for meg at det må reageres, ellers vil en praksis befeste seg som vil undergrave hele dagens ordning med sametingsvalg.

For å ikke bli "paranoaidi" som en venninne av meg pleier å si, så kan vi jo "trøste oss" med at det har vært valgrot i Rogaland også i forbindelse med stortingsvalget. Jeg er likevel enig med lederen i den samiske avisen Ávvir fra mandag 21.09.09 om at rot i forbindelse med valget kan føre til nedsatt tiltro til at valgordningen fungerer riktig. Det er vi ikke tjent med, og derfor borger det for en større gjennomgang av hva som skjedde omkring dette valget.

Ett er sikkert: både NSR og AP gikk endel tilbake i dette valget. Det er selvsagt skuffende for oss - og da selvsagt særlig vår egen tilbakegang. Nykommere som Árja og FrP hadde fremgang både på de etablerte samepolitiske listenes bekostning og gjennom at de mobiliserte nye velgergrupper. I Nordre krets fikk vår liste åtte færre stemmer enn sist, og det tiltross for at valgkretsen er utvidet. Jeg trodde at vi kunne klare å få inn en, og håpet at vi kunne få inn to. Vi kan ikke si oss fornøyde med dette resultatet lokalt, og heller ikke det at vi tydelig hadde tilbakegang sett helhetlig.

Vi skal evaluere valgresultatet om ikke lenge. Jeg blir veldig glad for evt. tilbakemeldinger og derfor ønsker jeg å oppfordre dere til å skrive dine kommentarer om valgkampen i kommentarene på bloggen min. Om du ikke vil skrive i her i denne bloggen - kan du selvsagt også sende mail til siljekarine@gmail.com eller nsr@nsr.no.

Vi i NSR må selvsagt brette opp ermene og jobbe hardt for å vise oss tillit verdig. Jeg er klar for innsats i alle fall:)

fredag 18. september 2009

FeFo overskudd - billigere elgjakt?

I fjor fikk jeg med meg at det var overskudd i FeFo på 5 millioner, og i år er overskuddet på hele 17 millioner. Direktør Jon Meløy skynder seg å forklare at dette er grunnet ekstraordinære inntekter på salg av eiendommer og erstatning - sikkert for å hindre at vi politikere kommer med urealistiske forventninger til FeFo om hva som skal skje med dette overskuddet.

Han sier forøvrig også at de har tenkt å sponse tiltak (ikke med mye, men med litt). Jeg har slettes ikke noe imot at FeFo sponser gode tiltak i fylket vårt. Det skulle bare mangle. Jeg liker også ordningen med grønne midler. MEN jeg syns også befolkningen få noen grad av billigere tjenester som for eksempel billigere elgjakt. Jeg kan ikke forstå at elgjakta skal måtte koste mellom 10000 - 15000. I våre naboland er jakta i en helt annen prisklasse. Jeg ble glad for at Mathis Nilsen Eira tok opp saken med elgjakta i valgkampen. I 2008 (behandlet i mars 2009 i FeFo styret) tok nemlig NSR til ordet for billigere elgjakt i forbindelse med en høring som FeFo hadde sendt ut om storviltjakta.

Elgjakta er viktig for de som deltar. Kjøttet har utrolig mye å si for en familie, særlig i bygdene. Jeg vet at mange lever på elgkjøttet gjennom vinteren. For barnefamilier og folk som driver med kombinasjonsnæringer er dette ekstra viktig. Det er derfor sårt og unødvendig å se noen av disse yngre familiefolkene avstå fra jakta fordi kostnadene etterhvert er i en kategori hvor nesten bare de pengesterke kan delta. Kunnskaper om partering og behandling av kjøttet, tørking, røyking og mørning er kunnskaper som faktisk ikke er så naturlig for folk lenger som før. For at yngre skal lære dette, må de få delta i jakta. Det kan de ikke om det blir for dyrt å delta.

Jeg vet at noen omtrent selger alt av kjøtt for å finansiere det hele. Jeg vil gjerne at ungene våre skal få spise elgkjøtt de også. Viltkjøttet må jo være blant det mer økologiske kjøttet vi har. Lite fett er det, god smak og gir mulighet for alt fra steik til kjøttdeig. Gode og sunne tradisjoner og matkultur er bygget opp omkring elgkjøttet.

Uttaket av elg er nødvendig - for å forvalte elgbestanden. Noen år er det alt for mye dyr og andre år er det langt mindre. Vi kan ikke forvente at det er like mye elg hvert år, like lite som vi venter at det er like mye multebær hvert år. Jeg tror ikke det er så komplisert å regulere uttaket etter bestanden for FeFo, og jeg tror at lokalsamfunnene også støtter forsvarlig bestandsforvaltning.

Jeg kan ikke helt skjønne at det skal koste over 3 millioner å forvalte elgjakta som vi fikk høre i løpet av valgkampen. Jeg vet at det er kostnadskrevende å forvalte elgjakta - men da får styret se på dette prinsippet om kryssfinansiering om igjen. FeFo skriver selv på sine nettsider at vi allerede jakter billigst i landet. Det syns jeg er bra, og jeg vil gjerne ha enda billigere jakt.

Prisen for elgjakta er fortsatt for høy etter mitt syn.

fredag 11. september 2009

Klar melding

Vi ønsker innspill i politikken.

Kanskje er vi ikke flinke nok å gi klar melding om det. Politikere trenger virkelig innspill fra folk. Selv blir jeg veldig glad når noen ringer, skriver e-post eller brev - og har en eller flere saker de brenner for. Jeg føler stor ærefrykt for at folk legger sin lit til at vi skal ordne opp for dem når de kontakter oss. Selv om det kan være saker som krever omfattende endringer - så har man som politiker lyst å finne løsninger.

Vi må bare erkjenne at det er stor konkurranse om akkurat din mening. Det er ikke måte på hvor man skal gi sine innspill i dagens samfunn. Selv har jeg minst en kundeundersøkelse fra Coop som ligger og maser i mailboksen og telefon får jeg fra alskens meningsmålinger - og gjerne akkurat når det ikke passer.

De sosiale mediene er liksom den nye metoden for rask kontakt. Vi kvitrer, blogger, facebooker og mailer mer enn noensinne. Noen kritiske stemmer påstår at det er hjelpeløse forsøk fra oss politikere. Alle snakker om Obama, men ingen klarer helt å få ut samme effekt i valgsammenheng her på berget. I allefall har tilogmed jeg fått med meg at hovedpointet er å få igang dialog med velgere.

I NSR har vi lokallag som ofte er ledet av garvede NSRere, og slik sett har de deltatt sterkt i å forme den politikken vi forsøker å virkeliggjøre både gjennom Sametinget og ellers i samfunnet. NSR blir aldri bedre enn det vi er tilsammen. Vi trenger at det politiske utviklingsarbeidet flyter som en tykk elv gjennom organisasjonen hele tiden. Det betyr at din mening er gull verdt for oss.

Jeg er nå utrolig spent på den tilbakemeldingen som velgerne gir gjennom valget. Her snakker vi om skikkelig ordre og klar beskjed som for mange politikerspirer er vinn eller forsvinn. Det er nesten ikke til å holde ut spenningen til mandag/natt til tirsdag! For aller første gang kan vi holde valgvake i forbindelse med sametingsvalget. Tidligere har vi ventet minst tre uker før resultatet var klart, men nå skal vi få det raskt om alt går som det skal. Kommer vi inn? Blir Aili sametingspresident?

Det er DU som bestemmer.

mandag 31. august 2009

Se dær e en saaaaaame!


Jeg husker følelsen av å kle på meg kofta som seksåring til 17. mai toget og snurre lykkelig rundt på stuegulvet. Ingen kjoler i verden snurrer så fint som nessebykofta med kanting av samisk vakkerhet. Jeg var den eneste i samekofte i 17.mai toget i Kirkenes det året. Sånn føltes det i alle fall. Mange stirret på meg, det var jo bare noen måneder etter altaaksjonen. Til slutt ropte en gutt med oppstoppernese det som alle tenkte: - SEEEEE DÆR E EN SAAAAAME!

Det føltes som om toget stoppet opp og alle snudde seg. Jeg skjønte bare at dette var IKKE bra.... og da gjorde jeg det som jeg aldri skal gjøre igjen. Jeg sprang rett hjem for å få av meg kofta. Jeg husker følelsen av å bli "kvelt" av sjalet og sølja som satt fast. Så sa besteforeldene mine at jeg ikke kunne gå i skitne hverdagsklær - men det var absolutt ikke aktuelt å ta på noe "finere". Jeg var lei meg - men var ikke helt sikker på hvorfor det var så rart å være same.

Seinere den dagen var det potetløp. Gutten med oppstopper husker jeg den dag i dag om jeg skulle møtt på ham på gata. I potetløpet var det seks barn, og en av dem var gutten med oppstoppernese. Jeg har aldri vært av de raskeste ungene i kappløp, men denne gangen vant jeg hele greia. For meg var denne opplevelsen spesiell fordi jeg skjønte at jeg ikke var som de "andre" - at jeg var same.

Gammelonkel fortalte at i sin tid så fikk samene ikke komme inn i gangen når de var i Vadsø, - la de skitne lappan stå der ute sa dem. Selv fornektet han sitt eget språk da oldefar ringte ham opp på en restaurant i Oslo. - Snakk ikke det kråkespråket hadde han visstnok sagt til faren sin. Áhkku som er sykepleier fortalte at det var flere sykepleiere som kunne samisk, men som ikke tolket for samiske pasienter fordi skammen var så stor - det å vise at man snakket samisk - Men jeg, sier áhkku, jeg måtte bare gjøre det riktige. Jeg tolket for dem alle sammen.

På videregående leste jeg samisk. Áhkku tok samisk hun også for å lære å lese og å skrive. Vi hadde eksamen samtidig. Vi fikk samme karakter. Enda hun selv flere ganger har spurt meg - hva skal du egentlig med den samisken? På bryllupsdagen min sa hun til meg at hun trodde oldemor Marie Anna ville ha vært så stolt om hun hadde levd for å oppleve dagen. - Du er så fin i kofta sa áhkku. - Mamma snakket alltid samisk hun. Hun var ikke så begeistra for alt det der de norske hadde funnet på.

Datteren min har heldigvis fått gå på samisk barnehage. Det er ikke en selvsagt ting. Jeg er takknemlig for at hun har fått gå i samisk barnehage både i Tromsø og i Alta. Begge stedene har NSRs ildsjeler startet barnehage fordi ingen andre har villet ta dette ansvaret. I Tromsø er barnehagen etterhvert blitt kommunal - men i Alta er det fortsatt sameforeningen som eier barnehagen. Første gangen jeg bragte datteren min til barnehagen var jeg bekymret for om jeg kom til å skjønne det de ansatte sa. Jeg hadde øvd meg på begreper før vi kom. "Mus leat mánáidjorri mielde" sa jeg. En av de ansatte kikket spørrende på meg "Åja dus leat barnevogna mielde" sa han. Å begynne i samisk barnehage var en stor beslutning for oss. Likevel ville vi så gjerne lykkes. Vi ville så gjerne ta språket tilbake.

Datteren min var ferdig i samisk barnehage i vår, etter seks år med konsekvent språkbruk og lesing på samisk på kveldene. Vi var noen foreldre som snakket om at det ville være bra om ungene fikk opplæring på samisk når de begynte på skole allerede tidlig i siste barnehageår. Jeg visste at den samiske språkutfordringen for en førsteklassing alene i en norskspråklig klasse ville være store. Selv om hun fikk undervisning i samisk 1 som fag. Mangel på vikarer, mangel på timetallstilpasning og ellers andre utfordringer stod klart for meg. Alt det arbeidet vi to sammen møysommelig hadde lagt ned, ville kunne forsvinne fort.

Det ble et stort arbeid å få en samisk klasse i Alta, ett helt år tok det. Mange gledet seg heldigvis sammen med oss foreldre da klassen endelig ble en realitet, både folk på gata og politikere av ymse slag. Jeg har tatt vare på de mange avisartiklene som er skrevet om saken, det for at datteren min skal få lese det når hun blir voksen. Det er et tankekors at det skal være så vanskelig å få opplæring i og på eget språk når samisk er et av to offisielle språk i dette landet. NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo skriver om det i bloggen sin blant annet. Alle samiske unger fortjener et tilbud, og det er vi politikere som må ordne det. Om jeg blir valgt inn på Sametinget vil jeg arbeide for at skolesaker og barnehagesaker er svært høyt prioritert. Det er mye å gjøre fortsatt.

Jeg innrømmer at jeg ble litt fuktig i øyekrokene av å se de fine elevene ta fatt på første skoledag. Det var stort på alle vis. Oppvekstsjef Hindenes sa i sin tale noen ting som jeg bet meg merke i: Jeg er glad for å kunne ønske dere velkommen til skolen. Mitt mål er at dere skal kunne gå trygt ut i samfunnet med god og nødvendig kunnskap når dere er ferdige med årene i grunnskolen. Så sa oppvekstsjefen det som ingen politikere i valgkamp torte å nevne: Vi kunne nok kanskje alle ønske at klassen kom i stand på en litt annen måte, men nå er den endelig her.

Noen få lenker, det er skrevet langt mer om dette:



Sametingets rolle

Thomas Hylland Eriksen skriver i Dagbladet at drivstoffet i samtidens politikk er frykt, mistenksomhet og nostalgi. Det kan noen ganger virke som om dette er den eneste sikre oppskriften på å øke oppslutning i dagens politikk. Man skal likevel ikke la seg lure til å velge den enkleste metoden hvis målet er å sikre et godt samfunn.

FrP-fremgangen forklares av mange med at Sametingets makt og myndighet er blitt for omfattende. Dette skaper hysteri blant andre partier i valgkampen - og særlig i Arbeiderpartiet. Det har vært et merkelig og trist skue at AP-toppene Inga Lill Olsen, Karl Erik Schjøtt Pedersen og Helga Pedersen angriper sine egne på Sametinget. De påstår det er same-AP som har ansvar for FrP-fremgangen i alle fall i Finnmark (hvem som har ansvar for FrP-fremgangen andre steder i landet er ikke kommet klart frem foreløpig, men det forundrer ikke om man finner ut at det for eksempel ER same-AP det også). Denne måten å drive valgkamp på er ny og revolusjonær... man går til angrep på sine egne! Sametingspresident Egil Olli møter den avtroppende Olav Gunnar Ballo (SV) til debatt - men det vi egentlig vil høre er hva presidenten sier til sine egne partikolleger i form av nestleder i AP, leder i FAP og ikke minst selve stabssjefen ved statsministerens kontor.

Jeg er enig med Frank Bakke Jensen (H) i at tvetydigheter og usakligheter om samesaken er en regelrett forsøpling av valgkampen. Dessuten drives denne saken frem av en del usannheter som ikke begrunnes eller dokumenteres: "noen" kaller oss rasister (hvem?) og de (samene) har så store særrettigheter (hvilke?) osv.

Sametingets innsigelsesrett i en del lover betinges av at inngrepene må true det materielle samiske kulturgrunnlaget- Det er med andre ord ikke snakk om innsigelser man uten videre produserer. Erfaringen viser at Sametinget ikke benytter innsigelsesmulighetene i særlig utstrekning. Grunnen er sikkert flere, men for å kunne komme med innsigelser, må man nesten ha kapasitet i administrasjonen. Man må også ha solid grunnlag for å hevde at det materielle kulturgrunnlaget er truet.

Kritikerne peker videre på konsultasjonsmuligheten som Sametinget har fått gjennom. Dette påstår kritikerne, - er en tilslørt maktkanal. Det er en påvirkningskanal som er svært betydningsfull. Hvis man kan få inn samiske perspektiver tidlig i prosesser, er det positivt på alle vis. Det er imidlertid enormt ressurskrevende for Sametinget å konsultere i alle mulige lovsaker. Jeg tror at ordinær lobbiering i Stortinget er langt på vei er en mer virkningsfull kanal enn konsultasjonsmuligheten Sametinget har. Folk vet kanskje ikke at i de sakene hvor Sametinget har bedt om å få konsultere - så har Sametinget ikke blitt hørt i et flertall av sakerne. Jeg støtter større åpenhet omkring konsultasjonene - kanskje særlig er det viktige at samiske organisasjoner og partier som stiller til sametingsvalg klarer å holde gode politiske debatter om viktige lovsaker før man kommer til konsultasjonsprosessene.

Jeg spør ofte om noen vet navnene på de som satt i statskogstyret før FeFo. Hittil har jeg ikke møtt en som vet navnene, selv ikke blant kritikerne som mener Statsskogstyret var så mye bedre. Man stoler altså mer på et navnløst styre enn våre egne folk som er oppnevnt gjennom Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Hver bidige dag i dette landet avgjøres saker som er viktige for oss av folk som er oppnevnt på en eller annen måte. Som regel vet vi ikke navnet på dem en gang. FeFo-styret har vært veldig enige i de fleste saker. Dramatikken i den sammenhengen er dermed minimal. Vi klarer altså å finne omforente løsninger gjennom arbeidet i dette styret. Merkelig nok.

Sametingets makt og myndighet er i høy grad situasjonsbetinget. Sametinget forvalter stor symbolmakt. Det handler blant annet om hvem som leder Sametinget, politiske strategier fra samepolitikerne, alliansebygging, hvilken sak det er snakk om, den til enhver tid sittende regjeringen og andre forhold. Jeg tror for eksempel at en av grunnene til at finnmarksloven gikk gjennom var nettopp at NSR med daværende sametingspresident Sven Roald Nystø i spissen fikk til å føre dialog med både AP og H på Stortinget. OK - vi har vært velsignet med dyktige politikere, og vi har oppnådd mye på kort tid.

Jeg husker Altaaksjonen mest som som glimt på TV. Det som skjedde på TV var skummelt for en seksåring, men mest av alt skjønte jeg det var noe spesielt fordi mamma, pappa og de andre i familien var så opptatt av det som skjedde i Stilla. Det har skjedd utrolig mye siden den tiden, heldigvis. Vi skal glede oss over at det er andre tider. Sametinget hører til i denne sammenhengen. Sametinget er blant annet til for at man ikke noensinne skal få tilbake en politikk som går ut på å fjerne det samiske språket, den samiske kulturen og vår selvfølelse.

Selv om det er fristende å kaste seg på bølgen med å skylde på Sametinget, tror jeg at det også kan være grunn til å se på politikken som føres. Ett eksempel er veistandarden og ikke minst samferdselspolitikken. Vi trenger bedre vei og bedre kommunikasjonskanaler i form av fly, buss og tog i nord. Å sikre bedre veier er derfor en langt bedre og mer konstruktiv metode for å snu FrP-vinden enn å gå løs på Sametinget.

søndag 23. august 2009

Sære samiske rettigheter?

Nå har vi hørt mye om at det skal være så særskilt fordelaktig å være same i det siste. Det fører til at man uunngåelig reflekterer over hvor mange særrettigheter man har som same.

De lovhjemlede rettighetene jeg vet om - er følgende:

2. retten til å få opplæring i og på samisk
3. retten (for reindriftssamer) til å ha reinmerke og dermed drive reindrift

Punkt 1. og 2. gjelder for "samer flest". Og deler av punkt 2. gjelder ikke for alle samiske barn engang! Skal ungene få opplæring i og på samisk utenfor det samiske språkforvaltningsområdet må det for eksempel være ti barn som krever opplæring på samisk før kommunen har plikt til å gi tilbud.

Stemmeretten i forbindelse med sametingsvalget er den kanalen det samiske folket på norsk side har for å sette sammen en folkevalgt og representativ forsamling. Slik får man et ordentlig grunnlag for å kunne si noe om hva vi norske samer mener om ulike saker som har betydning for oss. Det kan være veldig greit - så slipper man uttalelser som vi så ofte hører i ulike sammenhenger: "jeg er selv same, så"....dette ofte som legitimering av merkfundige enkeltutsagn om dette og hint. Jeg foretrekker Sametingets beslutninger fremfor at jeg skal tas til inntekt for enhver enkeltpersons meninger. Videre representerer Sametinget en flott og nødvendig utvidelse av det norske demokratiet. At samene kommer til orde i saker som er viktige for det samiske folket er grunnleggende positivt. En nedleggelse av Sametinget ville føre til at samene - som er i et permanent mindretall - aldri får fremme sine synspunkter som et folk - bare som enkeltpersoner og enkeltrepresentanter i et utelukkende norsk system. Ville det være så rettferdig?

Når det gjelder retten til å få opplæring i og på samisk er det en stor jobb å gjøre. Det er ikke få historier jeg har hørt fra unge mennesker om hvor vanskelig det er å få språkopplæring selv om man har rett til det ulike steder utenfor forvaltningsområdet. Ikke bare tilgangen til å få opplæringen er problematisk, deretter er det også store kvalitetsutfordringer som rammer den enkelte eleven og lærelysta. Å få opplæring på samisk i alle fag er ikke uten sverdslag det heller. Et stort problem er blant annet det at foreldrene selv må organisere kartlegging av behovet for opplæring i og på samisk siden ikke kommunene plikter å kartlegge eller bekjentgjøre muligheten for å få opplæring på samisk i alle fag etter loven. For min del er det uansett ikke et poeng at disse språklige rettighetene skal være forbeholdt samer. Vi skal være glade for alle som vil lære samisk uansett etnisitet. Om noen ikke-samer vil gjennomføre opplæringen i og på samisk, så bør de ha alle muligheter til dette. Så denne "særrettigheten" kunne vi etter mitt syn gladelig dele med alle som er interesserte. Språk er rikdom.

Reindriftsretten er forbeholdt samer som har rett til reinmerke. Det er ca. en av ti samer som kan drive reindrift. Noen ganger møter jeg på folk som sier at det er diskriminering at ikke alle som vil kan drive med reindrift. Jeg er ikke så sikker på at det er så veldig mange utenfor reindrifta som egentlig ønsker å drive reindrift. Reindrifta er nemlig en utsatt næring under stort press fra flere hold. Vi snakker om store arealinngrep, rovdyr, beitekonflikter, ujevne inntekter og ikke minst den store stigmatiseringen og mistenkeliggjøring i lokale medier fordi man forsøker å bevare grunnlaget for egne inntekter. Reindrifta i våre områder er en næring som ivaretar og formidler en viktig del av samisk kultur for fremtiden. Det er unikt at vi fortsatt har nomadiserende reindrift i Europa i 2009, og jeg mener at det er et særskilt kjennetegn og en stor verdi for regionen vår. Videre er det en arealkrevende næring, og det er rett og slett ikke plass eller lønnsomhet for et ubegrenset antall reineiere. Uansett: de som ønsker seg inn i næringen får eventuelt forsøke å satse på kjærlighetsloddet - så man i det minste kommer noe nærmere egen driftsenhet....

Med alle disse "særrettighetene", så skulle man tro at samene er særskilt godt stilt. Merkelig at levekårsbarometeret gjennomgående viser at det er dårligst i samiske kommuner. DET er noe som vi samer etterhvert må adressere uten frykt for at det stigmatiserer oss. Slike forhold er godt kjent fra andre områder hvor urfolk lever, og det er ikke så merkelig at noen av de samme mekanismene gjør seg gjeldende her. Vi er klar over at vi er et av verdens mest priveligerte urfolk, men systematiske skjevheter må vi arbeide for å utjevne. Det fordrer toleranse fra flertallet og vilje til å finne gode løsninger. Begge deler har vi forutsetninger for å få til i våre områder.

Og for de som mener at dette blogginnlegget er en avsporing av den viktige debatten om hva same"problemet" består av, så skal jeg skrive om Sametingets rolle og myndighet/makt i neste omgang. I fall det er det som egentlig er problemet, og ikke de "sære" rettighetene enkeltpersoner har.

fredag 21. august 2009

Ny giv for folk i kyst og fjordstrøkene

Folk langs kysten og i fjordstrøkene har over lang tid vært fortvilet over utviklingen hvor tilgangen til de livsviktige fiskeriressursene er overført stadig færre og mer kapitalsterke aktører. Kystfiskeutvalgets forslag ble fremmet av et enstemmig ekspertutvalg som har gjort et langvarig og grundig arbeid i saken. For Norske Samers Riksforbund (NSR) var det en gledens dag da forslaget ble kjent – siden vi har arbeidet for å sikre sjøsamiske fiskerirettigheter rettsvern siden organisasjonen ble opprettet for 40 år siden. Kystfiskeutvalgets forslag har tatt med svært mange av de innspillene som NSR oversendte utvalget mens de var i arbeid. Vi støtter derfor forslagene i all hovedsak.

Forslaget som er lagt frem er å betrakte som en tilbakeføring av folkets fiskerirettigheter. Alle uansett etnisitet skal ha rett til å fiske, både til eget hushold og i næringsøyemed, uten å måtte kjøpe kvote. Det vil kunne gi ny giv for folket på kysten og i fjordstrøkene. Mottak og landbaserte aktiviteter vil få grunnlag for virksomhet igjen, bosetningen vil stabiliseres og kanskje økes, nærbutikkene få et bedre inntektsgrunnlag og plutselig er det muligens også behov for flere bygdeskoler igjen. Og den gode visjonen om lys i husan kan bli virkeliggjort?

Fiskerne er blant de yrkesgruppene som har merket finanskrisen det siste året mest. De rapporterer om fullstendig svikt i inntektsgrunnlaget og at ingen mottak vil ha fisken. Derfor ble fisken hengt på hjell og deretter lagret i påvente av bedre tider. Det er klart at dette særlig rammer de unge fiskerne – og dette kommer på toppen av at det eksisterer betydelige utfordringer med rekruttering til fiskerinæringen allerede.

Likevel er det svært viktig at vi snarest kommer i gang med arbeidet for å få innført kystutvalgets forslag slik at folk langs kysten og i fjordene vet at tilgangen til fiskeriressursene rettmessig er sikret for folket. Det forundrer stort at fiskeriministeren – som selv kommer fra en liten bygd hvor konsekvensene av raseringen av sjøsamiske fiskerier fremkommer tydelig – ikke tar grep for å få fortgang for å få kystfiskeutvalgets forslag innført. Som fylkesordfører var hun opptatt av ”fiskeripolitikk med finnmarksvri” – men som minister har hun dessverre ikke fulgt opp denne politikken foreløpig. Det er påfallende, fordi dette er den saken som kanskje i aller størst grad er ministerens ”egen” sak som sjøsame og fortsatt innbygger i Vestertana. Fremtiden i bygda hennes avhenger nemlig av denne saken.

I disse valgtider burde hun derfor kunne si mer konkrete ting enn at saken må utredes ytterligere. Hva mener Helga Pedersen selv om forslaget? Høringsrunden er ferdig, så det kan ikke være det som hindrer politisk debatt i AP. I forhold til forslag om revidering av ny motorferdsellov har Helga Pedersen ikke vært så redd for å gi signaler. Hvorfor er det så vanskelig å uttale seg som stortingskandidat i saken om kystfiskeutvalget – som er så viktig for oss som bor her nord?

I all denne besynderlige utredningsiveren og bortforklaringer drukner fremtidshåpet og fraflyttingen langs kysten og i fjordene i Finnmark fortsetter. Rekrutteringsutfordringene i fiskerinæringen øker. Det er ingen forutsigelighet eller mulighet til å sikre fremtiden for unge fiskere eller bygdesamfunnene våre.

Vi forventer mer enn tåkeprat i saken!

tirsdag 11. august 2009

Det undertrykte flertallet

Samepolitikere av alle politiske grupper utfordres jevnlig av en del samiske akademikere, representanter for det "norske" flertallet og endel journalister med spørsmål om hvordan man forholder seg til utfordringen med å finne løsninger som hensyntar "alle" (i den grad man får tatt hensyn til "alle") - eller kanskje mer presis formulert: flertallet.

Disse "irriterende" tilbakevendende og etterhvert lett påtrengende spørsmålene blir møtt på ulikt vis fra samepolitisk hold. Noen politikere kommenterer ikke spørsmålet. Andre peker på at vi ikke arbeider for å etablere nye eller flere forskjeller i samfunnet - men at vi ønsker like muligheter og like forutsetninger som majoriteten. Selv har jeg ved noen anledninger argumentert for at samiske politikeres oppgave eller rolle ikke er å gi seg til å representere "alle" - fordi vi ikke har det mandatet i ryggen. Jeg har bygget denne argumentasjonen på at det finnes et helt politikerkobbel som representerer flertallet allerede. Disse folkevalgte dominerer alle andre beslutningstakende organer i Norge, det være seg fylkesting, omtrent alle kommuner i landet (med unntak av de samiske kommunene) og selvsagt både Storting og regjering. Ja, om man endatil tar den dømmende makta i form av domstoler nærmere i øyensyn eller omså det som kalles for den fjerde statsmakta - mediemakta - så er det vi denne sammenhengen kan kalle flertallsdominansen fortsatt overveldende der og.

I 1989 ble Sametinget opprettet. Det er samenes folkevalgte parlament. Min mening er at samenes adgang til bredere deltakelse i det norske demokratiet ble drastisk forbedret gjennom opprettelsen av Sametinget. Når det kommer til spørsmålet om betydningen av Sametinget for den enkelte same, så er det antakelig like mange meninger som det finnes samer flest. Noen knytter direkte nytteverdien til "det de selv får" av Sametinget, mens andre kanskje er mer opptatt av at endelig har man et organ som gir uttrykk for den samiske folkeviljen. Omdømmet til Sametinget er stadig tema, både for folk i gata, politikere og av det jeg kaller for de stadig flere "velmenende formyndere". Når det gjelder Sametingets betydning for flertallet - så er det i disse valgkamptider blitt klart at det er mange av de aspirerende stortingskandidatene som ikke har bruk for Sametinget. Dem om det.

Siden Finnmarksloven ble en realitet i mai 2005 og vi fikk FeFo - så har det bidratt til at flere stemmer hevder at samiske interesser er overrepresentert. Engasjementet gir seg for eksempel uttrykk i følgende utsagn: "Det er urettferdig at samene kan stemme både på Sametinget og i alle andre valg vi har i Norge. - Det er urettferdig at andre enn de som bor i Finnmark (andre samer) indirekte kan påvirke Finnmarkseiendommen gjennom Sametinget. - Sametinget er en lekestue, - Sametinget er et pengesluk - og - Sametinget har ikke oppslutning fra sitt eget folk fordi det bare er 13000 som er registret i valgmanntallet. Samiske politikere er brunmalere. Flertallet er undertrykt. Demokratiske spilleregler er satt til side. Finnmarksloven må fjernes. Alt var bedre før." Ja, kanskje særlig dette siste om hvor bra alt var før kommer stadig vekk til uttrykk.

Enkeltmennesker og flertallets følelse av å være undertrykt, underrepresentert, feilrepresentert eller urettferdig behandlet må selvsagt vi samepolitikere også ta inn over oss, - selv om disse oppfatningene eventuelt ikke harmonerer med det syn man selv forfekter. Jeg tror faktisk mange av oss kan forstå hvordan avmaktsfølelse oppleves, og ikke minst følelsen av å være underepresentert.

Jeg for min del tenker en god del på at løsningene som vi finner frem til i felleskap må være holdbare. Det må være akseptable løsninger for både samene og flertallet (og andre). Om løsningene ikke tar tilstrekkelig hensyn til flere parter vil "prisen for løsningene" etterhvert bli veldig høy - ikke minst for det permanente mindretallet. Jeg mener også at grunnen til at verden følger med på hvilke ordninger vi etablerer i våre områder - er nettopp at vi har vilje til å finne disse fellesløsningene. Det ligger betydelig kompromissvilje hos både det permanente mindretallet som samene representerer og flertallet for eksempel i forhold til designet på løsningen i Finnmarksloven og ikke minst styret f0r Finnmarkseiendommen.

Jeg er klar over at nettopp disse kompromissløsningene blir sterkt kritisert fra enkelte. Jeg tør påstå at noen av de som mener alt var så mye bedre før regelrett spekulerer i å lage skremmebilder av "et undertrykt flertall". Det bør man holde seg for god til. Dessverre er det velkjent at metoden med å skape en myte om en "undertrykt majoritet" - er en god oppskrift for politisk fremgang. I Norge er det denne metoden FRP benytter - i Dannmark var det Anders Fogh Rasmussen som brukte den effektive resepten. Vi har sett det i andre land i Europa også. Denne metoden forutsetter en viss politisk kynisme - nemlig alltid å spille kortet om minoritetsgrupper som "snylter" eller "urettmessig" lever på flertallets bekostning. Dette gjør man for å appellere til "det undertrykte flertallet", som da føler at disse minoritetsgruppene tilraner seg ett eller annet på "vår regning".

Når noe blir gjentatt ofte nok, blir det til en sannhet.

Vi er mange, både samiske og norske politikere, som investerer mye i å finne gode fellesløsninger. Det er mange eksempler på det, og vi burde investere enda mer krefter i å se på mulighetene som ligger i for eksempel Finnmarksloven og FeFo - selv om det er valgtider. Jeg for min del kan ikke skjønne at verden skal bli et så mye bedre sted ved at vi samer ikke får ha vår representasjon gjennom Sametinget. Flertallet må akseptere at Sametinget finnes, at vi deltar i samfunnsutviklingen - fordi de allerede nyter godt av flertallets naturlige priveligerte posisjon.

tirsdag 4. august 2009

Fire år fremover

Det er mange som ønsker seg inn på Sametinget og Stortinget, og når sommerferien nå er over kommer vi aspirerende kandidater til å kappes om å fortelle hvor mye bra vi skal utrette når vi kommer inn. Til den oppvakte velger er derfor min advarsel: vær på vakt mot valgløftene:)

Politikk er et mangfoldig arbeid - og en fellesnevner er at det tar lang tid - ofte veldig lang tid - med større endringsprosesser. Kanskje er det overivrige politikere med ambisjoner ut over det realistiske, eller bare generell valgkamptåke som gjør at vi hvert valg får servert en rekke valgløfter som skal avhjelpe problemer vi alle har hørt om før? Ja - vi kan faktisk ha hørt VELDIG mye om problemet før. Da bør man jo spørre seg om hvorfor ingen kloke hoder har villet gjøre noe med problemstillingen tidligere?

Oftest er det mange hindringer å forsere på veien fra et valgløfte til endring i praksis: saken skal overleve interne partipolitiske diskusjoner, man må ha det i det sentrale valgprogrammet, det skal forhandles med andre politiske grupperinger, man skal sikre penger og ressurser til saken og så skal det da sist men ikke minst innføres. I denne kverna drukner mangt et ektefølt valgløfte fortere enn du kan si "stemmefiske". Da er det ikke så merkelig at velgere går lei og at politikerforakten brer om seg.

I år er alle NSR-kandidatene på YouTube! Det vil si alle førstekandidatene unntatt jeg.... Grunnen til mitt fravær er at disse filmene ble laget da jeg var helt i slutten av svangerskapet med min yngste sønn som kom til verden for tre uker siden. Jeg skulle så gjerne deltatt og laget en god YouTube film jeg også. Fillmene ble kritisert av en medierådgiver - fordi de i liten grad appellerte til humor eller følelser (vi ER faktisk ikke stand-up komikere - ikke frivillig i alle fall - og vi ER heller ikke dramaskuespillere - ikke frivillig det heller i fall - selv om politikken kan ha innslag av både komikk og dramatikk)...Øvelsen med å lage filmene er i alle fall viktig for våre samepolitikere: si hva du skal gjøre på Sametinget på 30 sek. Politikere har vel jevnt over bare 30 sek på seg til å overbevise i dagens informasjonssamfunn, så det burde vi greie.

Jeg har tenkt mye på hva jeg skal "love" velgerne i Nordre krets for de neste fire årene. Jeg skal love velgerne full innsatsvilje, aktiv dialog med folk i kretsen samt tydelig tilstedeværelse som sametingspolitiker. Det kan jeg klare å innfri, fordi det handler om min egen vilje til å utgjøre en forskjell gjennom politikergjerningen.

NSR lista i Nordre krets har laget ni punkter som vi blant annet vil arbeide med på Sametinget:

1. Samisk språk skal leve og styrkes. NSR vil styrke samiskopplæringen i skolene.
2. Våre barn må få et tilpasset tilbud som andre barn. NSR vil arbeide for full dekning for samiske barnehager i kretsen.
3. NSR vil at det skal satses mer på kulturformidling og samisk innhold i kulturskole og SFO.
4. Vi ønsker et bedre beslutningsgrunnlag. NSR vil at 420 Kw kraftlinja mellom Balsfjord og Hammerfest må tilpasses omgivelsene som det største sammenhengende naturinngrepet i moderne tid.
5. Vi satser på en levekraftig sjøsamisk fremtid. NSR vil at kystfiskeutvalgets forslag skal bli realitet.
6. Fiskerne må ha et levebrød. NSR vil derfor redusere bestanden av steinkobbe og havert.
7. Vi vil legge til rette for nye samiske næringer. NSR vil derfor ha et samisk innovasjonsfond for næringsinnovasjon.
8. Vi må kjenne våre røtter. NSR vil at den samiske historien dokumenteres og formidles.
9. Hvorfor skal vi stå utenfor? NSR vil ha Alta inn i forvaltningsområdet for samisk språk!

Vil du bli enda bedre kjent med NSRs politikk - så finner du vårt valgprogram her. Og du finner 40 års resolusjoner fra NSRs landsmøter her. Vi har virkeliggjort svært mye av det samer har ønsket å endre på i samfunnet. Vi er klar for å fortsette arbeidet til det beste for det samiske samfunnet og det samiske folket. Da trenger vi fortsatt tillit og oppslutning fra velgerne.

Stem NSR til sametingsvalget!

tirsdag 21. juli 2009

FrP og kulturpolitikken

Tromsø museum - Universitetsmuseet - åpnet sin sommerutstilling "John Savio - Boazu" den 28. juni. Utstillingen skal vare fra 28. juni til 14. september og er åpen fra kl. 09.00-18.00. John Savios kunst og uttrykk kan man sikkert mene mye kunstfaglig om. Hans strek appellerer i allefall rett til hjertet mitt - med nydelige og relevante motiver fra "hjemme". Savio var skolert, hadde kunstfaglig utdanning, og i løpet av hans korte tid rakk han å sette spor etter seg som en av våre fremste kunstnere. Man må være en stein for ikke å berøres av historien om hans korte liv. Savio ble foreldreløs før han var fire år - hans far druknet i båt over Varangerfjorden da han dro for å hente kiste til den nylig avdøde moren til Savio. Savio vokste opp hos sine besteforeldre. Hans magre år i kunstens tjeneste er også en utmerket inngangsport til å blogge litt om FrP og kulturpolitikken...

FrPs kulturpolitikk har vi fått høre mye om i den siste tiden, siden Siv Jensen gikk ut med breisiden på FrPs sommercamp på Bø. FrP legger til grunn et svært snevert popularitetsprinsipp for den såkalte kulturpolitikken de ønsker å føre i posisjon. Det er merkelig at FrP øyensynlig ikke ser verdien av å sikre tilgang til kulturarenaer for folk flest - ja - også de som ikke bor i byer og på større tettsteder. Den kulturelle skolesekken for eksempel, sikrer at ungene i Alta og Nordreisa får kulturtilbud, og fungerer derfor som politisk tiltak utjevnende og inkluderende for folk som bor i distriktene. Siv Jensen sier videre til Dagsavisa 2.juli at FrP ikke finansiere folk som "gjerne vil kalle seg for kunstnere" med andre folks skattepenger. De vil derfor redusere arbeidsstipender for kunstnerne.

Når det gjelder den samiske delen av kulturpolitikken som FrP planlegger, så hadde det vært veldig interessant å spørre de samiske FrP-toppene nærmere om dette. I følge Svein Ole Sandvik, FrP, vil ikke de ikke støtte selv populære aktiviteter som for eksempel det samiske fotball landslaget. Saker som for eksempel økonomisk støtte til samiske CDer, festivaler eller bokutgivelser vil under FrP på Sametinget selvsagt bortfalle under den samme enkle begrunnelsen at det må være et "marked" før disse tingene har livets rett. Det blir ikke mye igjen til samisk kunst og kultur under FrP på Sametinget, og FrP i regjering gjør nok ikke saken bedre det heller.

Det er få av våre nålevende kunstnere som kan levere kunstnerisk så jevnt og samtidig appellere til massene slik at de selvfinansierer seg gjennom en hel kunstnerkarriere. FrP til side - det er heldigvis et stort samepolitisk flertall for å styrke de samiske festivalene, sikre bedre arbeidsstipender og tilskudd til de samiske kunstnerne, forfatterne, artistene og teatrene våre. Film - som er et satsningsområde fremover - har en utrolig gjennomslagskraft og det i alle lag av befolkningen. Selv om det altså er stor enighet på Sametinget nå om at kulturfeltet må tilføres mer ressurser må selvsagt innholdssiden også være et element i diskusjoner omkring den samiske kulturpolitikken.

En velfungerende moderne samisk kultur- og kunstpolitikk forutsetter at ikke bare den samfunnsbyggende funksjonen er ivaretatt i kulturpolitisk sammenheng. Jeg mener at det samiske samfunnet virkelig trenger kunst og kulturuttrykk som gjør at vi føler oss provosert, at vi kanskje føler oss litt truet i vår egen forestillingsverden og ikke minst at kunsten også er en arena for samfunnskritikk. Er den gode samiske kunsten i skrivende stund for lojal i sitt samiske samfunnsbyggingsoppdrag? En kritisk og utfordrende god samisk kunst må utfordre oss i det samiske samfunnet internt, men også utfordre eksternt i forhold til storsamfunnet og verden forøvrig. Hvordan legger vi tilrette for dette? FrPs svar om at kun kommersielle og "folkelige" kunstnere har livets rett ville virkelig ha vært ille i forhold til det samiske samfunnet og demokratiutviklingen.

John Andreas Savio - en av våre fremste samiske kunstnere - levde og virket i en tid da samisk kunst og kultur ikke hadde særskilt gode rammevillkår. Likevel var hans kunst i en helt egen klasse. Savio hadde ikke særlig med pengemessig understøttelse i sine aktive år. Han oppfylte på mange vis den tragiske kunstnermyten, og døde både fattig på penger og relativt ung av tuberkolose. I sin levetid fikk han ikke nyte godt av å se at hans kunst appellerer til så mange. Hans kunst har likevel i ettertiden hatt stor betydning for mange og jeg tør påstå at kunsten hans har hatt betydning for samisk kunstutvikling som helhet. Den enkle utstillingen på Tromsø universitetsmuseum viser Savios skisser og noen av hans bilder. Jeg anbefaler en tur dit.

Selv om Savio levde og virket under enkle kår, så kan vi ikke forvente at vi får kunstnere og kulturutøvere i dag til å leve under fattigdomsgrensa for å levere oss kulturopplevelser for fremtiden. Vi må sørge for at de har levelige arbeidsvilkår, at det er arenaer for kunst- og kulturformidling og at det skjer nyutvikling innenfor kunst- og kulturfeltet. Om FrP vinner valgene - da må vi regne med at kunst- og kulturtilbudene blir deretter. Godt valg!

torsdag 2. juli 2009

Når regjeringspartiet knuser urfolksopposisjonen

Leste i avisa Nordlys den 29.06.09 at Det Norske Arbeiderparti skal "knuse" urfolksopposisjonen og NSR i sametingsvalg ved bruk av det enorme partiapparatet de har - og ikke minst de mange partimillionene de sitter med. Statssekretær Raimo Valle og parlamentarisk leder for AP på Sametinget Willy Ørnebakk er i alle fall klar i sin sak.

Det fremmes stadig påstander fra same AP og andre konkurrenters side om at NSR ikke gjør noe, at det vi holder på er så "fjernt". Dette er beviselig feilinformasjon. Norske Samers Riksforbund (NSR) har for eksempel etablert samiske barnehager på dugnadshånd siden den aller første samiske barnehagen ble startet opp i Tana av vår sameforening i 1979. Jeg våger påstanden at det ikke ville vært mange samiske barnehager i dette landet om det ikke var for den dugnadsviljen som NSRs tillitsvalgte har stått for sammen med engasjerte samiske foreldre gjennom tiden. Vi har gjennom sameforeningene og studieorganisasjonen SOL i over 40 år gitt og vi gir fortsatt uttallige språkkurs, koftekurs, luhkkakurs, duodjikurs, skallekurs og sjalfrynsingskurs. Vi har holdt og holder fortsatt 6. februarfeiringer landet omkring. Vi har kjempet frem rettighetsbestemmelser i opplæringsloven om rett til opplæring i og på samisk, fått endret barnehagelovgivningen og mye mer. Samiske festivaler ja - det stemmer - vi har etablert svært mange av dem også!

Veldig mange av de ildsjelene som er organisert og arbeider i NSR tar et ansvar for byggingen av de samiske samfunnene gjennom aktiv deltakelse, kulturelt entreprenørskap og som pådriver for større samfunnsendringer for å sikre samisk livsgrunnlag. At vi har vyer for same- og urfolkspolitikken som strekker seg lengre enn nesetippen er ikke negativt. Man må ha visjoner og ideer hvis man skal oppnå noe.

Det hadde derfor vært befriende å slippe å høre den sedvanlige feilinformasjonen om at NSR ikke er i kontakt med folket i løpet av valgkampen, en påstand som konkurrenter elsker å fremme selv om det rett og slett ikke stemmer. Dessverre ser vi at valgstrategien tydeligvis er den kjedelige samme gamle feilinformasjonen. Når sentralmakta i form av herrene Ørnebakk og Valle skryter av at de som representanter for regjeringspartiet i Norge skal "knuse" urfolksopposisjonen - gir det ikke akkurat positive assosiasjoner. NSR skal ikke bli "knust" av det norske regjeringspartiet i valgkamp, og heller ikke av andre norske partier med stort apparat og mye penger i ryggen.

Hva skal vi med et urfolksparlament hvis ikke samene selv organiserer seg og går til valg til parlamentet? Når de store norske partiene med alle sine ressurser har rykket inn på Sametinget - så vil det være veldig vanskelig å skille Sametinget fra et hvilket som helst norsk politisk organ. Jeg syns at det er skremmende å registrere hvor ofte de diametralt ulike syn på samepolitikken innad i de norske partiene kommer til uttrykk, hvor den samiske delen mener ett - mens sentralleddet og de andre lokallagene mener noe ganske annet. Vi har sett det i forhold til same AP om "selvbestemmelse", i minerallovsaken og i flere andre viktige saker. Om Sametinget fortsatt skal ha nødvendig legitimitet og gjennomslagskraft som urfolksparlament for fremtiden trenger vi alle at det er vitale og sterke samiske organisasjoner og partier som stiller til sametingsvalg, og at disse alternativer er representert på Sametinget.

Valget skal heldigvis avgjøres av de samiske velgerne. Jeg tror fullt og helt at velgerne gjennomskuer feilinformasjon som spres på denne måten. Vi har vår fulle og hele oppmerksomhet rettet mot sametingsvalget, og vi har all vår innsats rettet mot samisk samfunnsbygging og same- og urfolkspolitikken forøvrig. At NSR har stor gjennomføringsevne - har vi vist gjennom 40 år som selvstendig samisk hovedorganisasjon og ikke minst gjennom 17 år i posisjon på Sametinget. Akkurat det skal vi også fortsatt vise fremover.

Stem derfor NSR til sametingsvalget!

mandag 29. juni 2009

Samisk skolekrise?

Det har vært en stor debatt over lengere tid om samiske læremidler. Debatten startet når samiske lærere etterlyste oppdaterte samiske læremidler tilpasset skolereformen kunnskapsløftet. Sametinget overtok forvaltningsansvar for læremiddelproduksjonen for 8-9 år siden. En evalueringsrapport om samisk læremidler som NSRs sametingsråd under ledelse av Keskitalo bestilte viste videre at det eksisterte opptil flere problemer med både selve læremiddelproduksjonen (som gikk tregt) og ikke minst distribusjonen av læremidler til brukerne (læremidlene ble ikke solgt).

Skoleeier - det vil si kommunene - hadde altså bare i varierende grad kjøpt inn læremidlene som fantes - og det førte blant annet til at forlag satt med masse gamle læremidler på lager. Resultatet ble at Sametinget under ledelse av AP da kom med den grovt overpromoterte "løsningen" på disse utfordringene med ordspillet "gratis læremidler". Til orientering er læremidler i den norske grunnskolen allerede gratis for brukerne fra før, så det APs sametingsråd egentlig mente var at løsningen måtte være å kjøpe opp alle lagre av gamle læremidler og distribuere det til kommunene. Resultatet av denne politikken er at man nå bruker sårt tiltrengte ressurser som burde gått til utvikling av oppdatert læremiddelmateriale, gjerne digitale læremidler for ungene i skolen - til storinnkjøp av gammelt materiale.

Det mest frustrerende med dette er at det er "de verste" kommunene som får full uttelling for denne politikken fra Sametingets side. De som med viten og vilje har unnlatt å kjøpe inn læremidler får nå "belønning" for at de ikke har tatt fullt skoleeieransvar for de samiske ungene. Signalet av denne politikken må være - det er bare å drive det langt nok, så vil Sametinget ta all skyld i offentligheten og ikke minst den økonomiske støyten for den ansvarsløsheten man driver på ungenes bekostning i kommunal regi. Det passer kanskje AP sametingsrådet godt å subsidiere/belønne AP - kommunene som ikke vil ta skoleeieransvaret for samiske unger - hva vet vel jeg.

Den samiske skole står med enorme utfordringer fremover. Vi mangler kvalifiserte lærere, det mangler vikarer, vi har utfordringene med de høyst ulike språknivåene i skolen, mangel på personell og ressurser til skoleutviklingsarbeid og kvalitetsproblemer. Allmenne utfordringer som mobbing, manglende budsjetter, dårlige skolebygg og nedlegging av samiske bygdeskoler og andre tema skal jeg ikke nevne en gang. Vi vet at det er gjort doktorgradsarbeid som viser at leseforståelsen hos barn i den samiske skolen er et område som må prioriteres høyt fremover.

DET er dessverre ikke sametingsrådet særlig opptatt av der de fortsatt er fullt opptatt med å overselge det politiske "gjennombruddet" med å spre gamle skolebøker til ungene våre og ikke minst belønne udugelige partikamerater som ikke bryr seg om skoleeieransvaret for samiske barn. Sametingsråd Jørn Are Gaski og parlamentarisk leder Willy Ørnebakk skryter hemmningsløst enda en gang over at de endelig får distribuert gamle læremidler til ungene våre. Tusen takk får man si. Det jeg gjerne skulle visst var hva de skal gjøre for å sikre at den samiske skolen er like god som den norske skolen? Hvordan får de forpliktet egne partikamerater til å ta sitt ansvar?

Jeg tror ikke samiske foreldre er så veldig annerledes enn andre foreldre. De vil ha det aller beste skoletilbudet for sine barn. Om man så mye som aner at ungene vil kunne bli "skoletapere" så skygger man banen. Den samiske skolen med de stadig tilbakevendende elendighetsbeskrivelsene og den påfølgende ansvarspulverisering som skoleeiere, Kunnskapsdepartementet og Sametinget på vellykket vis bedriver vil ikke virke rekrutterende for den samiske skolen.

Vi kan stå ovenfor en samisk skolekrise - og da vil gamle læremidler være en av flere spikre i kista.

lørdag 27. juni 2009

Sommerjobb til ettertanke

Gjennom tidene har jeg prøvd mye forskjellig i sommerjobb-tiden. I ettertid er det erfaringer som jeg gjerne tenker tilbake på, egentlig. Ikke alt var like morsomt, men man lærte noe nytt hver jobb. Vasking på patologen på Kirkenes sykehus, brannkonstabel med første arbeidsdag St.Hansaften, støttekontakt og radioassistent er blant de jobber jeg har fått prøve meg i sommerstid gjennom årene. De sterkeste menneskelige erfaringene har jeg fått i de engasjementene jeg har hatt innen eldreomsorgen.

I den sammenhengen har jeg opplevd å få "godkinn" før natta senker seg, lytte til selvopplevde historier så dramatiske at man nesten ikke kan tro det har skjedd og sett både fortvilelse og glede. Gleden for de eldre i institusjoner er ofte knyttet til besøk av sine egne folk. Et julekort blir lest i fillebiter, tårene som triller stille etter en etterlengtet telefon. Som livet er mangfoldig - er også menneskenes ulike situasjoner det. Noen ganger er det slett ikke et savn å ikke få besøk av familien - det kan skyldes både konflikter eller at glemsel gjør de nærmeste til ukjente fremmede. Jeg har opplevd ramsalt utskjelling som følger personellet både i tide og utide, begrunnet eller ubegrunnet. Du finner kort sagt litt av det meste på gamlehjemmet, som ellers utenfor institusjonens fire vegger også.

Jeg husker særlig en nattevakt hvor jeg satt å vevde komagbånd. Jeg var opptatt om de ble bra eller ikke, for jeg hadde ikke gjort det alene så mange ganger før. Da kom en av de eldre til vaktrommet. Han var bare på en liten nattlig spasertur, kanskje var han litt selskapssyk i sommernatta. - Nå - ka du gjør? sa han. - Ja - jeg vever komagbånd, men jeg vet ikke hvor bra det egentlig blir sa jeg og viste "produktet" frem. Her skulle produktet vurderes av en ekspert! Han kastet et blikk ned - nokså uengasjert faktisk - han hadde sett dette millioner av ganger før - så sa han lakonisk: - Når de gamle kjerringene i Karlebotn med bare ett øye kunne veve - så må nå du som har to øyne klare det minst like bra! Og det var godt sagt syns jeg:)

Vi ser med jevne mellomrom at det kommer opp saker fra eldreomsorgen. Og sakene er ofte rystende. Mangel på tolk, mangel på mat, mangel på stell og hjelp med det grunnleggende er blant eksemplene. Eldre i institusjon eller med behov for hjemmehjelp er en utsatt gruppe, og samiske eldre er på sett og vis dobbeltutsatt. Grunnene kan være mangel på kommunikasjonsmuligheter og større sårbarhet i forhold til kulturell bakgrunn og det miljøet som institusjonene tilbyr. Eldreomsorgen er et kommunalt ansvarsområde. Tjenestene varierer fra kommune til kommune. Jeg leste på NRKs nettsider at underernæring i institusjon er meget vanlig. Jeg skjønner godt at de eldre har lyst på å spise den maten de har vært vant med gjennom livet - også når de mottar omsorgstjenester, eller kanskje særlig da. Bruk av reinkjøtt, elg, sau og annet kjøtt samt fisk og bær tilberedt på lokalt vis burde la seg gjøre i slike institusjoner på enkelt vis.

De budsjettposter man evt. utfordrer her, er ingenting i forhold til livsverdien det skaper for våre eldre.

onsdag 24. juni 2009

Bruk stemmeretten din! Skriv deg i manntallet!

Er du skrevet inn i Sametingets valgmanntall?

Det er overraskende mange samer som ikke er innskrevet i valgmanntallet. Om man skriver seg inn før den 30. juni, så kan man også stemme ved dette sametingsvalget. Noen sier man bør postlegge innskrivingskjemaet allerede den 29. så Sametinget har det i hende til den 30. som er fristen hvis du skal stemme ved dette valget. Du kan selvsagt registrere deg i valgmanntallet også etter denne fristen, men du får ikke stemme ved dette valget mandag den 14.september 2009.

Jeg håper virkelig at folk vil skrive seg i manntallet og at alle opplever det som meningsfylt og viktig å ta i bruk stemmeretten sin - ikke minst i forhold til sametingsvalget. Vi vet at det ikke alle i verden som har denne grunnleggende demokratiske friheten til å velge politikerne sine på rettferdig vis. Akkurat nå følger verden utviklingen Iran hvor folk kjemper for demokratiet. Det er derfor vi burde bruke stemmeretten vår med stor glede på valgdagen og dermed bidra til at valget er mest mulig representativt og demokratisk ved at det faktisk er folket selv som velger sine fremste tillitspersoner.

Politikere må selvsagt også gjøre sitt for å sikre at det oppleves viktig å stemme ved sametingsvalget, og ikke minst at valget betyr noe! Det handler om gode og aktuelle debatter, være ærlige og ikke minst ved at vi viser oss tillit verdig.

Kriteriene for å skrive seg inn i manntallet har ofte vært gjenstand for debatt, og er det fortsatt. Jeg skal ikke utdype debatten her, bare si at det er et tema som engasjerer.

De som kan skrive seg inn i Sametingets valgmanntall jfr. sameloven §2-6 er:

Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten:

a) har samisk som hjemmespråk, eller
b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller
c) er barn av person som står eller har stått i manntallet

kan kreve seg innført i valgmanntallet.


Skriv ut manntallsskjema du også og send det inn med en gang!

tirsdag 23. juni 2009

Finnmark som klimafylke

Det var flott å lese nyheten om at Finnmark fylkeskommune har vedtatt at Finnmark skal bli et klimafylke! - Tenk globalt, handle lokalt het det slagordmessig på slutten av åtti-tallet. Jeg diskuterte dette med å tenke globalt og handle lokalt med en meget oppegående person i min omgangskrets som nok mente at å relansere dette gamle slagordet ble nokså klisjefylt og at innsatsen som enkelte gjør ikke monner nok likevel. Det er alltid en annen som gjør stikk motsatt lokalt også. Det må tas større grep mente min venninne bestemt. Og hva skjedde egentlig med Lokal Agenda 21 forresten? Der skulle vi jo alle ta et ordentlig tak lokalt i sin tid.

Blekkulf-generasjonen som jeg kaller dem i mitt stille sinn - de som er er født på åtti-tallet og fremover - virker som om de "takler" miljøspørsmålene bedre enn oss som er litt eldre. Gjenbruksmote og økologiske matvarer - reduksjon i personlig forbruk og en langt større bevissthet preger mange yngre - og det gir håp for fremtiden. Omlegging av vaner og tenkesett krever nemlig sitt. Det beste er tidlig innsats. Ungene i dag kildesorterer, komposterer og ser energikampen på TV med største naturlighet.

Den eldste delen av befolkningen, som har levd seg gjennom både gode tider og ikke fullt så gode tider - er også opptatt av både miljø og sparing. Noen av dem er kanskje særlig opptatt av det siste. Jeg fikk for eksempel brukt guttesykkel i gave hos áddjá-rohkki en gang da jeg var liten. Helt naturlig det - selv om det var vondt å ramle på stanga! Áddjá pleide å si at man ikke måtte ha kjøleskapsdøra åpen mens man tenkte på hva man ville ha på brødskiva for eksempel. Det begrunnet han med strømkostnadene. Han samlet flasker på søndagsmorgen også. Våre duodji-tradisjoner er forresten bærekraftighet i praksis. Det ligger både omsorg, kunnskap og kjærlighet i klesplagg, så de bruker vi om igjen og sliter det ut på en helt annen måte enn billige kjedeklær. Materialene til produksjonen brukes på aller beste vis. Å ikke forbruke mer enn nødvendig, spare på ressursene og verdisynene som ligger i våre tradsjoner og kultur - er jo i praksis det gode miljøarbeidet.

Internasjonale gjennombrudd - som Koyoto-avtalen eller den avtalen som skal skrives i København til neste år - bidrar stort når man faktisk får til gjensidige forpliktelser statene mellom. Vi venter vel alle på om Obama virkelig vil "change" nok - og om han gjør det gjeldende i miljøspørsmålene. Hvordan skal man unngå å redusere denne viktige saken til bedrevitersk og moralistisk pjatt ovenfra og ned? Temaene er fjerne for de fleste, det gjelder like mye for politikerne som for velgerne, diskusjonene handler om problemene med Co2-kvoter og brommerte flammehemmere og fela vet hva. Den politiske utfordringen er å skape entusiasme, tro på saken og ikke minst satse for å gjøre endring mulig. Ofte blir det dessverre lite entusiasme av miljøsaken, men mer en oppgitt følelse av dommedagsprofeti og endelikt. Det blir ofte sprekkfullt av gode intensjoner og politisk korrekthet. Men saken bør ikke eies av miljømoralister, den hører oss alle til.

Jeg for min del er ikke noen miljøfanatiker. Jeg ser at det er svært mange aspekter ved eget forbruksmønster som rett og slett ikke er helt bærekraftig. Uansett er jeg helt sikker på en ting. Miljø- og klimasaken er viktig. Den er for viktig til å overlate det til utelukkende til verdensledere eller profesjonelle møtepamper. Det starter hos hver enkelt av oss. Og de gode nyhetene er at vi i Finnmark ikke er verstinger, kommunene i fylket vårt faktisk kommer for eksempel aller best ut på oversikten over klimafotspor. Det at vi har større grad av selvbergingshushold, kortreist mat og lite forurensing er jo et kjempeutgangspunkt for det videre arbeidet med Finnmark som klimafylke! Vi kan vise vei for andre.

I urfolkstenking generelt verden rundt er forholdet til naturen en helt sentral og verdiladet dimensjon. En helhetlig tenking - hvor alle ting henger sammen - er ofte et utgangspunkt. Respekten for jorda - vår mor - har alltid vært stor. Verdens urfolk er ikke blant de som gjennom sitt levesett har bidratt mest at vi i dag står midt i den moderne verdens felles miljø- og klimautfordringer. NSR har vedtatt et miljøpolitisk prinsipprogram - og det er jeg svært stolt av. Nå skal vi virkeliggjøre planens tiltak i innsats på og gjennom Sametinget de kommende fire årene. Og det trengs. Det ekle faktum at miljøgifter generelt dessverre lagres bedre i det kjølige Arktis er svært dårlige nyheter for de sirkumpolare urfolkene og andre folk som bor i Arktis. Det er rett og slett større konsentrasjon av miljøgifter i både mat og morsmelk i våre områder. Vi blir på en måte verdens "søppelplass" enten vi vil det eller ikke. Da hjelper det heller ikke bare å arbeide med det vi kan bidra til hver og en. Det ser nesten ut som om vi må på det København-møtet. Kanskje er det ikke så dumt å tenke globalt - handle lokalt ?

I mellomtiden skal fylket ha ros for å fortsatt prioritere arbeid med klimasaken, selv om det i valgkamptider finnes mange andre tema som kanskje frister velgerne mere, som for eksempel flere hyttetomter eller billigere bensin.

fredag 19. juni 2009

Sterkere beskatning av kystselen!

Jeg var på årsmøtet til den samiske fiskeri og fangstorganisasjonen Bivdi for en stund tilbake. De var oppriktig fortvilet over bestanden av havert og steinkobbe i fjordene og langs kysten. Fiskere gir uttrykk for det samme i lokale aviser.

På møtet gikk debatten ivrig. Haverten for eksempel, kan gjøre kjempeskade på garnene. Den svære kjeften flerrer opp meter garn i slengen. Og steinkobbene går utspekulert sammen i en "gjeng" som venter spent ved munningen når laksen går opp elva. Fiskerne sier at steinkobba bare vet når tiden er der og at de gjerne forventningsfullt samles flere dager før laksen kommer i munningen. Når laksen da kommer står blodspruten formelig omkring munningen. - Og de lurer på hvorfor det ikke er laks i elva sa en av deltakerne på årsmøtet. Kobben går i noen tilfeller opp elva i tillegg.

Bestandsvurderingene av kystsel i nærområdene her er det visstnok noen fra forskingsmiljøer i Tromsø som står for. Det må være langt flere sel enn det forskerne teller mener fiskerne bestemt. Det ble spørsmål om hvordan disse bestandsvurderingene faktisk gjennomføres på møtet. En av fiskerne fortalte at tellingen foretas på ett flytokt i året, og at man ved overflyvning teller antallet som ligger på berg og skjær omkring. De som ikke ligger på berg eller skjær tar man med i materialet som en prosentvis andel av bestanden.

Det er med andre ord en stor avstand mellom den erfarte virkeligheten som fiskerne lever i - og den "fortolkede" virkeligheten som forskerne presenterer. Jeg syns generelt at forskingsmiljøer må arbeide enda mye mer med å inkludere den fagkunnskapen som fiskere og folk som bor i områdene faktisk innehar. Et samarbeid mellom lokalbefolkningen og fiskere omkring telling av sel og ikke minst samarbeid om bestandsvurderingen er viktig for gjensidig tillit omkring riktigheten i tallmaterialet. Da inkluderes lokalkunnskapen og ikke minst tradisjonskunnskapene i aktuell forsking.

Selen er en meget stor plage for fiskerne. Det innebærer store problemer med overføring av kveis (selen er bærer av parasitten) til kysttorsk og andre bunnfisk, selen skremmer torsk vekk fra gode fiskesteder, de tar grådig for seg av både torsk og laks (faktisk langt flere tonn enn det turistfisket ansees å utgjøre), de bidrar til ødeleggelser av garn og så videre. I Porsanger foregår det prosjekter hvor tradisjonen med å betrakte selen som ressurs er et sentralt element i prosjektarbeidet. Langt sterkere beskatning av kystsel er en del av dette. Vi burde utnytte selen som den ressursen selen er. Det har folk bosatt langs kysten gjort i all tid, men da må vi først enes om at vi har alt for mange kystsel! Min tiltro til fiskerne som er ute daglig er svært stor. Havforskingsmiljøet i Tromsø får ha meg unnskyldt for at jeg også sitter med en sterk følelse at en overflygning nå og da etter all sannsynlighet representerer et bilde av virkeligheten som fort foreldes eller er i utakt med de faktiske forholdene.

lørdag 13. juni 2009

Skamlaust

FRP har annonsert at de skal inn på Sametinget - som de forresten for lenge siden har besluttet de skal legge ned. På Monica Dervo, Svein Ole Sandvik og Hans J. Eriksens valgturne i Porsanger ble "innvandrervisa" ble spilt som akkompanjement til valgstanden, noe som selvsagt skapte nasjonale overskrifter. Hva FrP evt. skal på Sametinget er uansett ikke så lett å vite - for nedleggelsen av Sametinget må vel gjerne finne sted fra stortingshold. FrP la forresten et av sine partimøter til Karasjok for ikke lenge siden - hvor de besøkte Sametinget og det fremkom av medias dekning at nestleder Per Sandberg gikk inn på Sametinget med "flere tanker i hodet". Hvordan media evt. kunne vite at Sandberg hadde så fryktelig mange tanker i hodet kom ikke frem i artikkelen. Det som imidlertid kom frem at Sandberg - entreprenør som han er - hadde funnet ut at Sametinget kunne egne seg som hotell. Akkurat da satte jeg kaffen i halsen i sprutlatter fordi dramaturgien tok så fullstendig av.

Hotellet som eventuelt skulle anlegges på "ruinen" av samenes urfolksparlament på norsk side ville ha vært et monument over en politikk hvor det skal koste mye å falle utenfor. FrPs stemmefiske er skamlaust, og har i alle år hatt mindretallet, minoritetene og de svakeste som objekt for å fremme både mistenksomhet og frykt. Dette hotell-tankeeksperimentet føyer seg inn i samme tradisjonen. Oppskriften er enkel: for å tekkes flertallet kan man alltids enkelt peke ut mindretallet som problemet. Samene, alenemødrene, latsekkene (i Finnmark), innvandrerne eller hva det skal være. Da kan FrPerne fremstå som harmdirrende indignerte på flertallets vegne. Noe de gjør med stor suksess, og de er jo ikke alene om denne metoden her i Finnmark for eksempel.

En historisk første FrP - regjering på Stortinget ville uansett krasjlande i virkeligheten og kravet til ansvarlig realpolitikk ville ha debutert før de rakk å tenke ordet "ministerskandale". Å legge ned Sametinget er en handling som ville fått internasjonal oppmerksomhet, og ikke i retning av positivt omdømme for Norge. Om Siv Jensen gjennomfører hele valgprogrammet FrP står for, så ville hun hatt betydelig grad av problemer innenriks også, det må man regne med.

Mange har prøvd, men ingen har vel helt lykkes med å knekke den såkalte FrP-koden. Jeg tviler vel på at noen evner det ved det kommende valget heller. Utfordringen er å synliggjøre de faktiske konsekvensene av den politikken som FrP akter å føre. Jeg tror ikke at samiske bygdesamfunn på noen måte vil blomstre under FrP, vi får ikke bedre utbygde velferdstjenester eller veier om noen innbiller seg det i disse våre distrikter. Grunnen er enkel: flertallet har bedre berettigede behov enn den lille gruppa mennesker i Vestertana, Nesseby, Nervei, Loppa - ja fyll bare inn det bygdesamfunnet du ønsker der.

Til dette stortingsvalget er det snakk om et verdivalg, kanskje særlig siden man ikke lykkes i å debattere konsekvensene av FrP-politikken for "folk flest". Dessverre er det kanskje nettopp FrPs knallharde linje i såkalte "verdispørsmål" som skaper suksess. De tar avstand fra eliten, utdanningsfolket og ikke minst de som tror de vet så mye bedre - for eksempel (andre) politikere (med forakt i stemmen) og LO-pamper (nevner selvsagt ikke milliardærpamper)eller byråkrater (fysj). Hos FrP kan vi alle tillate oss luksusen med å være moralsk indignerte over de som er mindre verdige trengende enn vi selv, vi kan rase over lovbrytere, fyllekjørere (men om noen tillitsvalgte skulle slumpe til å fyllekjøre - så er han selvsagt som folk flest) eller offentlig sløsing (glem de påkostede FrPturene med ektefeller utenlands eller personlig trener for Siv J, klær til Eli Hagen eller sånt noe - det er selvsagt aller verst når andre sløser). At noen ramler utenfor arbeidslivet - det er bare loven om den sterkestes rett, så de får bare se til å klare seg selv.

FrP i regjering på Stortinget er ikke en god løsning for det man kan kalle en helhetlig og ansvarlig politikk, de fremmer usammenhengende enkeltsaker som lokkemat for velgerne. Høyres knefall for FrP er et svært sørgelig syn, fordi det kan innebærer at FrP kommer nærmere i forhold til muligheten for å danne regjering til høsten. Min oppfordring er uansett å ikke stemme FrP i noen valg, ikke stortingsvalget, sametingsvalget, kommune- eller fylkesvalg.

Medier og samfunnssynsere må jo gjerne ønske FrP inn på Sametinget, jeg syns det er regelrett skamlaust at de tenker seg på Sametinget overhodet. Ryggeslaus populisme ført i mikrofon fra disse lokale FrP-representantene vil ikke akkurat føre til politiske resultater gjennom Sametinget, og ikke med ett eneste ord har jeg hørt et troverdig ord om hvordan FrP skal gjøre situasjonen for den enkelte same bedre heller.

torsdag 11. juni 2009

President Olli og pengene

Sametinget har i saken om ny minerallov gått på et sviende nederlag. Den politiske debatten har i stor utstrekning handlet om urfolksvederlag, det vil si utbyttefordeling også til urfolk og til de lokalsamfunn hvor mineralvirksomheten finner sted.

Jeg har ment hele veien at det er en hel del andre forhold som er vel så viktig som klingende mynt i kassa, selv om jeg selvsagt er tilhenger av rimelig utbyttefordeling. Først og fremst er jeg opptatt av at Sametinget burde kunne si "nei" til slik industriell virksomhet i saker hvor de totale omkostningene for slik virksomhet blir alt for stor i forhold til det materielle grunnlaget for samisk kultur. Dernest er jeg opptatt av at samene, som er blant verdens priveligerte urfolk, må sikre at de virksomheter som opererer i våre nærområder også forpliktes til å holde seg med etiske urfolksstandarder i andre områder i verden der de holder virksomhet. Miljøaspektet må ivaretas på best mulig vis. Tilslutt mener jeg at Sametinget som folkevalgt organ og urfolksparlament ikke under noen omstendighet kan være til salgs for virksomheter - og det skal det ikke herske tvil om.

Det er virkelig en sort milepæle i vår felles historie at mineralloven ikke holder folkerettslig standard. Jeg reistrerer at sametingspresident Egil Olli (AP) og sametingsrådet har lagt frem ett sett retningslinjer som han vil at Sametinget skal bruke for å forhandle med mineralselskaper. Det er helt nytt at Sametinget eventuelt skal gi seg inn på slike direkte forhandlinger med multinasjonale selskaper, og det er noe helt nytt at Sametinget gir bransjespesifikke retningslinjer på områder hvor Sametinget ikke har utledet støtte for denne fremgangsmåten i forhold til eksisterende lovgivning.

I denne sammenheng undrer jeg meg stort over sametingspresidentens fremgangsmåte i saken. Mellom to Sameting - i vakuumet før det nye Sametinget er valgt - velger nå presidenten og sametingsrådet å bruke sine fullmakter til det ytterste for å legge frem et konkret forslag til retningslinjer som ikke er grundig drøftet med opposisjonen eller i Sametingets plenum. En absolutt bunnsolid plenumsforankring er etter mitt syn et minste minimumskrav for å velge en slik kontroversiell fremgangsmåte rett etter at nederlaget er et faktum. Sametinget som helhet burde tatt seg tiden til å utrede denne fremgangsmåten meget nøye, men fikk aldri sjansen fordi presidenten og sametingsrådet kjører sitt eget løp. Og det endatil i en situasjon hvor Olli leder et mindretallsråd!

Det er avgjørende for Sametinget som urfolksparlament å velge de riktige strategier i slike vanskelige saker. Det er rett og slett et spørsmål om politisk ledelse, klokskap og også en evne til å se hvordan man kan få gjennomslag. Danner denne fremgangsmåten en form for presedens for fremtiden? Skal vi se lignende opplegg når det er snakk om olje- og gassvirksomhet eller annen næringsvirksomhet? Hvordan skal president Olli i fremtiden på generell basis håndtere andre, tilsvarende konsultasjonssaker hvor han da ikke oppnår gehør i lovsaker? La meg også få minne om at gjennombruddet med finnmarksloven kom som resultat av en bredere politisk enighet. Vi hadde en bred allianse på Sametinget anført av NSR og AP og det var en allianse på Stortinget anført av AP og H blant annet. President Olli har i sin funksjonstid demonstrert i sak etter sak at han ikke evner å få med seg sine egne en gang!

President Olli sa at han ikke hadde tid til å forberede et ekstraordinært plenum som NSR ønsket for to uker siden da dette Sametinget gjennomførte sitt siste plenum. Når han nå tryller frem et konkret forslag til retningslinjer fra kofteermet kort tid etter blir dette nærmest mistenkelig og i beste fall et ubehagelig eksempel på elendig politisk håndverk. Hvilke politiske grunner kan sametingspresidenten ha for en slik fremgangsmåte? Det er det bare han selv som vet......

Det skal bli svært interessant å følge saken i det videre.

onsdag 10. juni 2009

Hva hvis viljen mangler?


Det finnes ikke noe mer vilkårlig og spredt enn den samiske barnehagedekningen. Om vi ser på hvordan fremveksten og dekningsgraden av samiske barnehager er, så ser vi at det private intiativet har vært det aller fremste premisset for at det overhodet finnes samiske barnehager. Selvskryt skal man høre lenge på - for det kommer fra hjertet sies det. En av de tingene jeg er aller mest stolt over med NSR er faktisk rollen som pådriver og initiativtaker til blant annet samiske barnehager.

Den aller første samiske barnehagen ble startet opp av en sameforening og det var Deatnogátte sámi mánáidgárddi i Fanasgieddi/Båteng, Tana i 1979. Rundt om, i Oslo, Tromsø og etterhvert Alta - gjorde NSRs lokallag likeså. Grunnene til at initiativene ble tatt var sikkert mangfoldige. En fellesnevner var nok at kommunene omkring ikke så at det eksisterte noe behov for samiske barnehager. "Det har vi ikke bruk for HER" - "det er ikke snakk om mange nok barn" eller "dette er jo ikke et samisk område" - jeg syns nesten jeg hører ekkoet fortsatt runge i stillheten. Barnehagetilbudene i landet har jo heller ikke vært en lovpålagt oppgave.

Barnehageloven ble revidert nettopp, og barn fikk dermed rett til barnehageplass. NSR har i denne sammenhengen oppfordret til at lovteksten klart skulle fastslå at samiske barn også skulle få individuell lovfestet rett til samisk barnehageplass. Det har vi dessverre ikke fått gehør for. Sametingsråd Jørn Are Gaski viste til at kommunene etter loven har ansvar for de samiske barna - men hva som ligger i dette og ikke minst hva som skjer når viljen mangler - det er fullstendig ubesvart. Det er nemlig noe ganske annet for samiske barn å få en norsk barnehageplass - i stedet for en samisk barnehageplass.

I Alta går det jevnlig store debatter om det samiske barnehagetilbudet. Kommunen HAR fulldekning av norske barnehageplasser, men det er altså ikke nok samiske barnehageplasser. I debattene som har foregått har ledende samiske politikere, som for eksempel sametingsråd Hilde Nyvoll (AP) gått til frontalangrep på sameforeningen og den private samiske barnehagen Álttá siida på grunn av at det står barn i kø som ikke får tilgang til samisk barnehageplass. Snakk om å rette baker for smed! Hennes egen regjering har unnlatt å sikre rammene for samiske barns rett til samisk barnehageplass, og hun tar for seg de som - faktisk på frivillig basis -gjennom 20 år har gjort noe for å få på plass ett tilbud!

Samisk foreldrenettverk og styret for den private barnehagen har gjentatte ganger forsøkt å få kommunen til å være med på å sikre at samiske barn i Alta får tilbud om samisk barnehageplass. Siidaen tilbyr å utvide med en avdeling ekstra i tillegg til de tre avdelingene som er der allerede og foreldrenettverket har vel også lansert ideen om at kommunen omgjør noen av de norske barnehageplassene til samiske barnehageplasser.

Dessverre er det fortsatt mange samiske barn i barnehagekøen her i Alta. Sist jeg hørte om ventelistene var det snakk om 12 unger. 12 unger som ikke får et tilpasset barnehagetilbud og de vil få et svakere tilbud når det gjelder samisk språk og kultur. Jeg har ingen problemer med å forstå foreldrenes frustrasjon. Ingen problemer med å se at et tilbud nå gir store ringvirkninger inn i fremtiden for disse 12 barna og for fremtiden for samisk språk. Jeg vet ikke om dette kan løses før nytt barnehageår starter opp, men det burde være en sak som sametingsrådet viet stor oppmerksomhet i valgåret. Kanskje det er mer bekvemt om man igjen fyrer løs på den private samiske barnehagen i Alta og ikke minst NSRs lokallag som eier barnehagen enn at man selv skal måtte ta ansvar i saken og ordne opp med egne partikolleger? Jeg skal ikke spekulere i det, men det er svært trist om ungene gjøres til offer i kyniske valgstrategier.

Hvor blir det av det kommunale samiske barnehagetilbudet? Hva skjer med barnehagemangfoldet når regjeringen har oppnådd full barnehagedekning? Hvordan skal Sametinget nå videre sikre videre samisk barnehageutbygging der samene bor når ikke rammeverket skjerpes sentralt? En enkelt avtale med hver enkelt kommune kan ikke være veien å gå for Sametinget, men det er klart at rettighetsfesting er nødvendig - så lenge det kan være sånn at viljen kan mangle lokalt. Jeg er veldig glad for at NSR fortsatt prioriterer sterkt å fortsette arbeidet for å sikre det enkelte barnet individuell rett til samisk barnehageplass. Vi må på Sametinget avklare helt klart hvordan den samiske barnehagedekningen nå skal ivaretas fremover - selv om kommunene har full kapasitet med norske barnehageplasser.

Det finnes mange måter å tydeliggjøre det særskilte ansvaret norske myndigheter - både sentralt og lokalt står med når det gjelder samiske barns oppvekstvilkår. FN-konvensjonen om barns rettigheter som er inkorporert som norsk lov i 2003 er ett eksempel hvor det står: at de land som er parter i konvensjonen: forplikter seg til å ta tilbørlig hensyn til betydningen hver enkelt folkegruppes tradisjoner og kulturelle verdier har for barnets vern og for dets harmoniske utvikling.
Videre står det:
Artikkel 30
I land hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å nyte godt av sin kultur, å bekjenne seg til og utøve sin religion eller til å bruke sitt eget språk.

Og mens vi venter på innholdet i regjeringens handlingsplan for samisk språk, og ikke minst på ressurser, sametingsrådet, den enkelte kommune og eventuelt Kommunenes Sentralforbund(KS) - og tiltaksfokuset, så mister våre barn daglig på sett og vis retten til å nyte av sin kultur og retten til å bruke sitt eget språk. Det gjelder ikke bare Alta, selv om eksempelet her er hentet fra egen valgkrets.

Det er ikke akseptabelt!
(og ja - det er for langt dette blogginnlegget også - men det er en meget viktig sak:)