tirsdag 23. juni 2009

Finnmark som klimafylke

Det var flott å lese nyheten om at Finnmark fylkeskommune har vedtatt at Finnmark skal bli et klimafylke! - Tenk globalt, handle lokalt het det slagordmessig på slutten av åtti-tallet. Jeg diskuterte dette med å tenke globalt og handle lokalt med en meget oppegående person i min omgangskrets som nok mente at å relansere dette gamle slagordet ble nokså klisjefylt og at innsatsen som enkelte gjør ikke monner nok likevel. Det er alltid en annen som gjør stikk motsatt lokalt også. Det må tas større grep mente min venninne bestemt. Og hva skjedde egentlig med Lokal Agenda 21 forresten? Der skulle vi jo alle ta et ordentlig tak lokalt i sin tid.

Blekkulf-generasjonen som jeg kaller dem i mitt stille sinn - de som er er født på åtti-tallet og fremover - virker som om de "takler" miljøspørsmålene bedre enn oss som er litt eldre. Gjenbruksmote og økologiske matvarer - reduksjon i personlig forbruk og en langt større bevissthet preger mange yngre - og det gir håp for fremtiden. Omlegging av vaner og tenkesett krever nemlig sitt. Det beste er tidlig innsats. Ungene i dag kildesorterer, komposterer og ser energikampen på TV med største naturlighet.

Den eldste delen av befolkningen, som har levd seg gjennom både gode tider og ikke fullt så gode tider - er også opptatt av både miljø og sparing. Noen av dem er kanskje særlig opptatt av det siste. Jeg fikk for eksempel brukt guttesykkel i gave hos áddjá-rohkki en gang da jeg var liten. Helt naturlig det - selv om det var vondt å ramle på stanga! Áddjá pleide å si at man ikke måtte ha kjøleskapsdøra åpen mens man tenkte på hva man ville ha på brødskiva for eksempel. Det begrunnet han med strømkostnadene. Han samlet flasker på søndagsmorgen også. Våre duodji-tradisjoner er forresten bærekraftighet i praksis. Det ligger både omsorg, kunnskap og kjærlighet i klesplagg, så de bruker vi om igjen og sliter det ut på en helt annen måte enn billige kjedeklær. Materialene til produksjonen brukes på aller beste vis. Å ikke forbruke mer enn nødvendig, spare på ressursene og verdisynene som ligger i våre tradsjoner og kultur - er jo i praksis det gode miljøarbeidet.

Internasjonale gjennombrudd - som Koyoto-avtalen eller den avtalen som skal skrives i København til neste år - bidrar stort når man faktisk får til gjensidige forpliktelser statene mellom. Vi venter vel alle på om Obama virkelig vil "change" nok - og om han gjør det gjeldende i miljøspørsmålene. Hvordan skal man unngå å redusere denne viktige saken til bedrevitersk og moralistisk pjatt ovenfra og ned? Temaene er fjerne for de fleste, det gjelder like mye for politikerne som for velgerne, diskusjonene handler om problemene med Co2-kvoter og brommerte flammehemmere og fela vet hva. Den politiske utfordringen er å skape entusiasme, tro på saken og ikke minst satse for å gjøre endring mulig. Ofte blir det dessverre lite entusiasme av miljøsaken, men mer en oppgitt følelse av dommedagsprofeti og endelikt. Det blir ofte sprekkfullt av gode intensjoner og politisk korrekthet. Men saken bør ikke eies av miljømoralister, den hører oss alle til.

Jeg for min del er ikke noen miljøfanatiker. Jeg ser at det er svært mange aspekter ved eget forbruksmønster som rett og slett ikke er helt bærekraftig. Uansett er jeg helt sikker på en ting. Miljø- og klimasaken er viktig. Den er for viktig til å overlate det til utelukkende til verdensledere eller profesjonelle møtepamper. Det starter hos hver enkelt av oss. Og de gode nyhetene er at vi i Finnmark ikke er verstinger, kommunene i fylket vårt faktisk kommer for eksempel aller best ut på oversikten over klimafotspor. Det at vi har større grad av selvbergingshushold, kortreist mat og lite forurensing er jo et kjempeutgangspunkt for det videre arbeidet med Finnmark som klimafylke! Vi kan vise vei for andre.

I urfolkstenking generelt verden rundt er forholdet til naturen en helt sentral og verdiladet dimensjon. En helhetlig tenking - hvor alle ting henger sammen - er ofte et utgangspunkt. Respekten for jorda - vår mor - har alltid vært stor. Verdens urfolk er ikke blant de som gjennom sitt levesett har bidratt mest at vi i dag står midt i den moderne verdens felles miljø- og klimautfordringer. NSR har vedtatt et miljøpolitisk prinsipprogram - og det er jeg svært stolt av. Nå skal vi virkeliggjøre planens tiltak i innsats på og gjennom Sametinget de kommende fire årene. Og det trengs. Det ekle faktum at miljøgifter generelt dessverre lagres bedre i det kjølige Arktis er svært dårlige nyheter for de sirkumpolare urfolkene og andre folk som bor i Arktis. Det er rett og slett større konsentrasjon av miljøgifter i både mat og morsmelk i våre områder. Vi blir på en måte verdens "søppelplass" enten vi vil det eller ikke. Da hjelper det heller ikke bare å arbeide med det vi kan bidra til hver og en. Det ser nesten ut som om vi må på det København-møtet. Kanskje er det ikke så dumt å tenke globalt - handle lokalt ?

I mellomtiden skal fylket ha ros for å fortsatt prioritere arbeid med klimasaken, selv om det i valgkamptider finnes mange andre tema som kanskje frister velgerne mere, som for eksempel flere hyttetomter eller billigere bensin.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Husk nettiketten:) Så bra at du er engasjert og vil kommentere. Velkommen!