fredag 5. juni 2009

Skårungen

Ja - så måtte jeg ta til bloggs jeg også.... Tro meg - jeg har virkelig forsøkt å holde meg langt unna. Får presentere meg pent også. Mitt navn er Silje Karine Muotka, jeg er 34 år gammel og bosatt i Alta. Denne høsten er det sametingsvalg, og jeg er førstekandidaten på Norske Samers Riksforbund (NSRs) liste i Nordre Krets. Den nye valgordningen til sametingsvalget innebærer at kretsen her omfatter kommunene Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Alta, Hasvik og Loppa i Finnmark samt kommunene Skjervøy, Kvænagen og Nordreisa i Troms.

Den nye NSR kampanjen før sametingsvalget i 2009 satser på blogg som et virkemiddel for å nå velgerne. Obamas pressesjef Jodi Williams som sier til VG at "man i det minste må ha en blogg" gjorde sitt til at jeg tar steget over på bloggingen jeg også. Selvsagt er det et poeng å blogge som politiker i 2009. Vi er veldig mange aspirerende politikere som ønsker å skape engasjement, få opp en god dialog med velgerne, klare å få til det som kalles for "take action" - at folk er med - deltar og engasjerer seg i politiske saker. Det å fremstå som en god kandidat blant mange andre stemmer - det er det som er tidens utfordring også for oss samepolitikere, selv om vi bare får erkjenne at vi ikke akkurat er den lokale Obama.

Sametingsvalget foregår som kjent samtidig som stortingsvalget, og fokuset for mediene går selvsagt i retning av stortingskandidatene. Kampen om oppmerksomhet er jevnt over meget stor. Politikerne, journalistene, "moteviterne" og fashionfolket, nisjebutikkene samt alle mulige varianter av mer eller mindre dyktige samfunnsdebattanter er på blogg. Det er mye å velge i - så bloggen må nesten være av "indrefilet-kvalitet" før det virkelig monner. Man kan kanskje sammenligne det med en situasjon hvor alle som en skal starte opp sin egen avis eller sitt eget livsstilsmagasin. Hvordan skal man få seg lesere i en verden full av skrivere? De som blogger om samme saker - lenker hverandre og skaper dermed et nettverk hvor man kan følge samme slags temaer bloggemessig. Man annonserer bloggen sin på Facebook og Twitter og ellers i nettdebatter. Man forsøker å bli lenket opp under VG eller Dagbladets nettsider - så man får mange treff. Slik kjemper man om oppmerksomheten med "verden".

La meg slå fast at jeg er skeptisk - veldig skeptisk. Det er minst en grunn til at jeg for eksempel ikke har debutert litterært eller er redaktør for en best-selgende publikasjon. Jeg er en samepolitiker med hjerte for samesaken og et stort ønske om å bidra til forbedringer både generelt og i egen valgkrets. Jeg trenger faktisk langt mer å få gode innspill fra velgerne enn å selv komme til ordet i alle sammenhenger egentlig. Det er veldig mange som blogger helt uten respons der ute. Spørsmålet er om samiske velgere vil komme på bloggen min for å kommentere saker som jeg skriver om, jeg tror realistisk sett kanskje ikke det akkurat.

Og hva med politikken forresten? Blogg, mikroblogger som Twitter, det noe "lett slitsomme" Faceboook - hvor dagens nyhet er hvilke meningsfylte tester folk du kjenner har tatt seg - dopapiret over eller under osv. - det er så mange kanaler man skal bruke tid på å "elegant markedsføre" meninger innenfor. Denne lille bloggen min - hvor jeg er usensurert på alle vis - gir jo egentlig ikke god informasjon om jeg som politiker evner å få gjennomslag i de etablerte politiske felleskapene. Gjør jeg nok med de saker jeg her tar opp? Det handler jo til syvende og sist om å få foredlet sakene til ordentlige vedtak fattet i felleskap og protokollfestet som rådende politikk. Politikk er ikke bare å messe om det vi selv til enhver tid er opptatte av - men at vi skal bryne meningene i drivende debatter, få opp engasjement og gjennom dette skape så gode politiske løsninger som mulig. Disse kanalene som vi strever litt med tilbyr også dette siste. Nye arenaer for engasjement.

Jeg mener man fortsatt må dyrke deltakelse i lokallag, på landsmøte og gjennom fellesmøter med politikere av alle farger og meninger. Være ute der folk er, få oppslag i lokalmediene. Sørge for at også de som ikke finner frem til akkurat denne bloggingens lille avkrok får god nok kjennskap til NSRs politikk til å stemme på oss og ikke minst: god anledning til å mene noe om denne politikken. Jeg trøster meg midt i min skepsisisme med noe annet Obamas kampanjeleder sier: Det beste man kan ha for en suksessfull kampanje er en god kandidat med solide ideer.

NSR har i Aili Keskitalo en meget god presidentkandidat - og jeg syns NSR ellers også har nominert gode toppkandidater med solide ideer. NSR har i førti år vært og er fortsatt den samepolitiske spydspissen. Etter mitt syn bringer vi den aller beste samepolitikken til torgs, og det er ikke uten grunn at andre samepolitiske konkurrenter har "nærmet seg oss" betydelig politisk. Vår stående utfordring er å vise velgerne at vi de neste fire årene skal bidra med nye og viktige samfunnsendringer til det bedre, å beholde tilliten og troen på at NSR er et riktig valg for den neste sametingsperioden.

Derfor får jeg satse på bloggen som en av flere kanaler for å reflektere over politiske saker. Jeg tenker veldig mye på utdanningssaker og språksaker. Hvordan vi skal få til mye bedre dekning av samiske barnehageplasser. Det kan hende at det kanskje er noen som leter etter mer utfyllende inntrykk av de personene som stiller til valg - ut over slekta, vennene og andre NSR-kolleger (eller konkurrerende kandidater) som smugleser bloggene. Da får de dette innblikket her.

Det er selvsagt velgerne man håper å nå frem til som politiker, og det er velgerne som skal få æren av å være målgruppa for bloggeforsøkene mine.

Jeg håper jeg knekker bloggekoden:)

6 kommentarer:

  1. Velkommen inn i den bloggete verdenen, det er nok helt sant at vi vinner ikke noe valg med å bare sitte å blogge. Men det kan være et virkemidel ut av flere som kan bidra i det lange løp.
    Vi må ha "Mot til å håpe" som Obamas bok heter.

    Mvh
    John Harald Skum

    SvarSlett
  2. Gratulerer med blogg Silje. Mulig jeg kan kalles veteran i blogosfæren som du nå er en del av og har noen foreløpige råd:
    1. Kortere innlegg
    2. Variasjon i tema
    3. Skriv om saker som folk antageligvis er opptatte av.
    4. Vær bevisst på fargebruken og layouten.

    SvarSlett
  3. Takk for fine velkomsthilsener for meg som er førstereis i forhold til bloggingen:)

    John Harald: man skal både la seg inspirere og tillate seg motet til å håpe:)

    Vidar: du er jo en skikkelig bloggeveteran ja:) Merker meg nøye rådgivningen og tar med tips for å se om jeg får dette bedre til fremover. At det aller første innlegget var for langt - var liksom som forventet - eller:)

    SvarSlett
  4. Nu er du og bloggen din startsida på pc'n min. Må jo følge med hva topp-politikeren sier :-) Men tar det ei uke mellom hvert innlegg, blir du skiftet ut - vel, ikke i slutten av måneden - da har til og med du gyldig fravær fra bloggen.

    SvarSlett
  5. Interessant at du også er i bloggverdnen, men du har vært flink til å være synlig i media og vi satser på et brakvalg - med eller uten blogg.

    SvarSlett
  6. Artig utrykk i begynnelsen av blogginnlegget: "til bloggs" :)

    SvarSlett

Husk nettiketten:) Så bra at du er engasjert og vil kommentere. Velkommen!