lørdag 27. juni 2009

Sommerjobb til ettertanke

Gjennom tidene har jeg prøvd mye forskjellig i sommerjobb-tiden. I ettertid er det erfaringer som jeg gjerne tenker tilbake på, egentlig. Ikke alt var like morsomt, men man lærte noe nytt hver jobb. Vasking på patologen på Kirkenes sykehus, brannkonstabel med første arbeidsdag St.Hansaften, støttekontakt og radioassistent er blant de jobber jeg har fått prøve meg i sommerstid gjennom årene. De sterkeste menneskelige erfaringene har jeg fått i de engasjementene jeg har hatt innen eldreomsorgen.

I den sammenhengen har jeg opplevd å få "godkinn" før natta senker seg, lytte til selvopplevde historier så dramatiske at man nesten ikke kan tro det har skjedd og sett både fortvilelse og glede. Gleden for de eldre i institusjoner er ofte knyttet til besøk av sine egne folk. Et julekort blir lest i fillebiter, tårene som triller stille etter en etterlengtet telefon. Som livet er mangfoldig - er også menneskenes ulike situasjoner det. Noen ganger er det slett ikke et savn å ikke få besøk av familien - det kan skyldes både konflikter eller at glemsel gjør de nærmeste til ukjente fremmede. Jeg har opplevd ramsalt utskjelling som følger personellet både i tide og utide, begrunnet eller ubegrunnet. Du finner kort sagt litt av det meste på gamlehjemmet, som ellers utenfor institusjonens fire vegger også.

Jeg husker særlig en nattevakt hvor jeg satt å vevde komagbånd. Jeg var opptatt om de ble bra eller ikke, for jeg hadde ikke gjort det alene så mange ganger før. Da kom en av de eldre til vaktrommet. Han var bare på en liten nattlig spasertur, kanskje var han litt selskapssyk i sommernatta. - Nå - ka du gjør? sa han. - Ja - jeg vever komagbånd, men jeg vet ikke hvor bra det egentlig blir sa jeg og viste "produktet" frem. Her skulle produktet vurderes av en ekspert! Han kastet et blikk ned - nokså uengasjert faktisk - han hadde sett dette millioner av ganger før - så sa han lakonisk: - Når de gamle kjerringene i Karlebotn med bare ett øye kunne veve - så må nå du som har to øyne klare det minst like bra! Og det var godt sagt syns jeg:)

Vi ser med jevne mellomrom at det kommer opp saker fra eldreomsorgen. Og sakene er ofte rystende. Mangel på tolk, mangel på mat, mangel på stell og hjelp med det grunnleggende er blant eksemplene. Eldre i institusjon eller med behov for hjemmehjelp er en utsatt gruppe, og samiske eldre er på sett og vis dobbeltutsatt. Grunnene kan være mangel på kommunikasjonsmuligheter og større sårbarhet i forhold til kulturell bakgrunn og det miljøet som institusjonene tilbyr. Eldreomsorgen er et kommunalt ansvarsområde. Tjenestene varierer fra kommune til kommune. Jeg leste på NRKs nettsider at underernæring i institusjon er meget vanlig. Jeg skjønner godt at de eldre har lyst på å spise den maten de har vært vant med gjennom livet - også når de mottar omsorgstjenester, eller kanskje særlig da. Bruk av reinkjøtt, elg, sau og annet kjøtt samt fisk og bær tilberedt på lokalt vis burde la seg gjøre i slike institusjoner på enkelt vis.

De budsjettposter man evt. utfordrer her, er ingenting i forhold til livsverdien det skaper for våre eldre.

1 kommentar:

  1. Ja, den brannkonstabel-jobben din husker jeg. Det var da fjellheisen sto bom fast i flere timer i DEN varmen... jada....

    SvarSlett

Husk nettiketten:) Så bra at du er engasjert og vil kommentere. Velkommen!