fredag 19. juni 2009

Sterkere beskatning av kystselen!

Jeg var på årsmøtet til den samiske fiskeri og fangstorganisasjonen Bivdi for en stund tilbake. De var oppriktig fortvilet over bestanden av havert og steinkobbe i fjordene og langs kysten. Fiskere gir uttrykk for det samme i lokale aviser.

På møtet gikk debatten ivrig. Haverten for eksempel, kan gjøre kjempeskade på garnene. Den svære kjeften flerrer opp meter garn i slengen. Og steinkobbene går utspekulert sammen i en "gjeng" som venter spent ved munningen når laksen går opp elva. Fiskerne sier at steinkobba bare vet når tiden er der og at de gjerne forventningsfullt samles flere dager før laksen kommer i munningen. Når laksen da kommer står blodspruten formelig omkring munningen. - Og de lurer på hvorfor det ikke er laks i elva sa en av deltakerne på årsmøtet. Kobben går i noen tilfeller opp elva i tillegg.

Bestandsvurderingene av kystsel i nærområdene her er det visstnok noen fra forskingsmiljøer i Tromsø som står for. Det må være langt flere sel enn det forskerne teller mener fiskerne bestemt. Det ble spørsmål om hvordan disse bestandsvurderingene faktisk gjennomføres på møtet. En av fiskerne fortalte at tellingen foretas på ett flytokt i året, og at man ved overflyvning teller antallet som ligger på berg og skjær omkring. De som ikke ligger på berg eller skjær tar man med i materialet som en prosentvis andel av bestanden.

Det er med andre ord en stor avstand mellom den erfarte virkeligheten som fiskerne lever i - og den "fortolkede" virkeligheten som forskerne presenterer. Jeg syns generelt at forskingsmiljøer må arbeide enda mye mer med å inkludere den fagkunnskapen som fiskere og folk som bor i områdene faktisk innehar. Et samarbeid mellom lokalbefolkningen og fiskere omkring telling av sel og ikke minst samarbeid om bestandsvurderingen er viktig for gjensidig tillit omkring riktigheten i tallmaterialet. Da inkluderes lokalkunnskapen og ikke minst tradisjonskunnskapene i aktuell forsking.

Selen er en meget stor plage for fiskerne. Det innebærer store problemer med overføring av kveis (selen er bærer av parasitten) til kysttorsk og andre bunnfisk, selen skremmer torsk vekk fra gode fiskesteder, de tar grådig for seg av både torsk og laks (faktisk langt flere tonn enn det turistfisket ansees å utgjøre), de bidrar til ødeleggelser av garn og så videre. I Porsanger foregår det prosjekter hvor tradisjonen med å betrakte selen som ressurs er et sentralt element i prosjektarbeidet. Langt sterkere beskatning av kystsel er en del av dette. Vi burde utnytte selen som den ressursen selen er. Det har folk bosatt langs kysten gjort i all tid, men da må vi først enes om at vi har alt for mange kystsel! Min tiltro til fiskerne som er ute daglig er svært stor. Havforskingsmiljøet i Tromsø får ha meg unnskyldt for at jeg også sitter med en sterk følelse at en overflygning nå og da etter all sannsynlighet representerer et bilde av virkeligheten som fort foreldes eller er i utakt med de faktiske forholdene.

1 kommentar:

  1. Selen er et rovdyr. Godt at NSR ser dette.

    SvarSlett

Husk nettiketten:) Så bra at du er engasjert og vil kommentere. Velkommen!