mandag 31. august 2009

Sametingets rolle

Thomas Hylland Eriksen skriver i Dagbladet at drivstoffet i samtidens politikk er frykt, mistenksomhet og nostalgi. Det kan noen ganger virke som om dette er den eneste sikre oppskriften på å øke oppslutning i dagens politikk. Man skal likevel ikke la seg lure til å velge den enkleste metoden hvis målet er å sikre et godt samfunn.

FrP-fremgangen forklares av mange med at Sametingets makt og myndighet er blitt for omfattende. Dette skaper hysteri blant andre partier i valgkampen - og særlig i Arbeiderpartiet. Det har vært et merkelig og trist skue at AP-toppene Inga Lill Olsen, Karl Erik Schjøtt Pedersen og Helga Pedersen angriper sine egne på Sametinget. De påstår det er same-AP som har ansvar for FrP-fremgangen i alle fall i Finnmark (hvem som har ansvar for FrP-fremgangen andre steder i landet er ikke kommet klart frem foreløpig, men det forundrer ikke om man finner ut at det for eksempel ER same-AP det også). Denne måten å drive valgkamp på er ny og revolusjonær... man går til angrep på sine egne! Sametingspresident Egil Olli møter den avtroppende Olav Gunnar Ballo (SV) til debatt - men det vi egentlig vil høre er hva presidenten sier til sine egne partikolleger i form av nestleder i AP, leder i FAP og ikke minst selve stabssjefen ved statsministerens kontor.

Jeg er enig med Frank Bakke Jensen (H) i at tvetydigheter og usakligheter om samesaken er en regelrett forsøpling av valgkampen. Dessuten drives denne saken frem av en del usannheter som ikke begrunnes eller dokumenteres: "noen" kaller oss rasister (hvem?) og de (samene) har så store særrettigheter (hvilke?) osv.

Sametingets innsigelsesrett i en del lover betinges av at inngrepene må true det materielle samiske kulturgrunnlaget- Det er med andre ord ikke snakk om innsigelser man uten videre produserer. Erfaringen viser at Sametinget ikke benytter innsigelsesmulighetene i særlig utstrekning. Grunnen er sikkert flere, men for å kunne komme med innsigelser, må man nesten ha kapasitet i administrasjonen. Man må også ha solid grunnlag for å hevde at det materielle kulturgrunnlaget er truet.

Kritikerne peker videre på konsultasjonsmuligheten som Sametinget har fått gjennom. Dette påstår kritikerne, - er en tilslørt maktkanal. Det er en påvirkningskanal som er svært betydningsfull. Hvis man kan få inn samiske perspektiver tidlig i prosesser, er det positivt på alle vis. Det er imidlertid enormt ressurskrevende for Sametinget å konsultere i alle mulige lovsaker. Jeg tror at ordinær lobbiering i Stortinget er langt på vei er en mer virkningsfull kanal enn konsultasjonsmuligheten Sametinget har. Folk vet kanskje ikke at i de sakene hvor Sametinget har bedt om å få konsultere - så har Sametinget ikke blitt hørt i et flertall av sakerne. Jeg støtter større åpenhet omkring konsultasjonene - kanskje særlig er det viktige at samiske organisasjoner og partier som stiller til sametingsvalg klarer å holde gode politiske debatter om viktige lovsaker før man kommer til konsultasjonsprosessene.

Jeg spør ofte om noen vet navnene på de som satt i statskogstyret før FeFo. Hittil har jeg ikke møtt en som vet navnene, selv ikke blant kritikerne som mener Statsskogstyret var så mye bedre. Man stoler altså mer på et navnløst styre enn våre egne folk som er oppnevnt gjennom Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Hver bidige dag i dette landet avgjøres saker som er viktige for oss av folk som er oppnevnt på en eller annen måte. Som regel vet vi ikke navnet på dem en gang. FeFo-styret har vært veldig enige i de fleste saker. Dramatikken i den sammenhengen er dermed minimal. Vi klarer altså å finne omforente løsninger gjennom arbeidet i dette styret. Merkelig nok.

Sametingets makt og myndighet er i høy grad situasjonsbetinget. Sametinget forvalter stor symbolmakt. Det handler blant annet om hvem som leder Sametinget, politiske strategier fra samepolitikerne, alliansebygging, hvilken sak det er snakk om, den til enhver tid sittende regjeringen og andre forhold. Jeg tror for eksempel at en av grunnene til at finnmarksloven gikk gjennom var nettopp at NSR med daværende sametingspresident Sven Roald Nystø i spissen fikk til å føre dialog med både AP og H på Stortinget. OK - vi har vært velsignet med dyktige politikere, og vi har oppnådd mye på kort tid.

Jeg husker Altaaksjonen mest som som glimt på TV. Det som skjedde på TV var skummelt for en seksåring, men mest av alt skjønte jeg det var noe spesielt fordi mamma, pappa og de andre i familien var så opptatt av det som skjedde i Stilla. Det har skjedd utrolig mye siden den tiden, heldigvis. Vi skal glede oss over at det er andre tider. Sametinget hører til i denne sammenhengen. Sametinget er blant annet til for at man ikke noensinne skal få tilbake en politikk som går ut på å fjerne det samiske språket, den samiske kulturen og vår selvfølelse.

Selv om det er fristende å kaste seg på bølgen med å skylde på Sametinget, tror jeg at det også kan være grunn til å se på politikken som føres. Ett eksempel er veistandarden og ikke minst samferdselspolitikken. Vi trenger bedre vei og bedre kommunikasjonskanaler i form av fly, buss og tog i nord. Å sikre bedre veier er derfor en langt bedre og mer konstruktiv metode for å snu FrP-vinden enn å gå løs på Sametinget.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Husk nettiketten:) Så bra at du er engasjert og vil kommentere. Velkommen!