mandag 31. august 2009

Se dær e en saaaaaame!


Jeg husker følelsen av å kle på meg kofta som seksåring til 17. mai toget og snurre lykkelig rundt på stuegulvet. Ingen kjoler i verden snurrer så fint som nessebykofta med kanting av samisk vakkerhet. Jeg var den eneste i samekofte i 17.mai toget i Kirkenes det året. Sånn føltes det i alle fall. Mange stirret på meg, det var jo bare noen måneder etter altaaksjonen. Til slutt ropte en gutt med oppstoppernese det som alle tenkte: - SEEEEE DÆR E EN SAAAAAME!

Det føltes som om toget stoppet opp og alle snudde seg. Jeg skjønte bare at dette var IKKE bra.... og da gjorde jeg det som jeg aldri skal gjøre igjen. Jeg sprang rett hjem for å få av meg kofta. Jeg husker følelsen av å bli "kvelt" av sjalet og sølja som satt fast. Så sa besteforeldene mine at jeg ikke kunne gå i skitne hverdagsklær - men det var absolutt ikke aktuelt å ta på noe "finere". Jeg var lei meg - men var ikke helt sikker på hvorfor det var så rart å være same.

Seinere den dagen var det potetløp. Gutten med oppstopper husker jeg den dag i dag om jeg skulle møtt på ham på gata. I potetløpet var det seks barn, og en av dem var gutten med oppstoppernese. Jeg har aldri vært av de raskeste ungene i kappløp, men denne gangen vant jeg hele greia. For meg var denne opplevelsen spesiell fordi jeg skjønte at jeg ikke var som de "andre" - at jeg var same.

Gammelonkel fortalte at i sin tid så fikk samene ikke komme inn i gangen når de var i Vadsø, - la de skitne lappan stå der ute sa dem. Selv fornektet han sitt eget språk da oldefar ringte ham opp på en restaurant i Oslo. - Snakk ikke det kråkespråket hadde han visstnok sagt til faren sin. Áhkku som er sykepleier fortalte at det var flere sykepleiere som kunne samisk, men som ikke tolket for samiske pasienter fordi skammen var så stor - det å vise at man snakket samisk - Men jeg, sier áhkku, jeg måtte bare gjøre det riktige. Jeg tolket for dem alle sammen.

På videregående leste jeg samisk. Áhkku tok samisk hun også for å lære å lese og å skrive. Vi hadde eksamen samtidig. Vi fikk samme karakter. Enda hun selv flere ganger har spurt meg - hva skal du egentlig med den samisken? På bryllupsdagen min sa hun til meg at hun trodde oldemor Marie Anna ville ha vært så stolt om hun hadde levd for å oppleve dagen. - Du er så fin i kofta sa áhkku. - Mamma snakket alltid samisk hun. Hun var ikke så begeistra for alt det der de norske hadde funnet på.

Datteren min har heldigvis fått gå på samisk barnehage. Det er ikke en selvsagt ting. Jeg er takknemlig for at hun har fått gå i samisk barnehage både i Tromsø og i Alta. Begge stedene har NSRs ildsjeler startet barnehage fordi ingen andre har villet ta dette ansvaret. I Tromsø er barnehagen etterhvert blitt kommunal - men i Alta er det fortsatt sameforeningen som eier barnehagen. Første gangen jeg bragte datteren min til barnehagen var jeg bekymret for om jeg kom til å skjønne det de ansatte sa. Jeg hadde øvd meg på begreper før vi kom. "Mus leat mánáidjorri mielde" sa jeg. En av de ansatte kikket spørrende på meg "Åja dus leat barnevogna mielde" sa han. Å begynne i samisk barnehage var en stor beslutning for oss. Likevel ville vi så gjerne lykkes. Vi ville så gjerne ta språket tilbake.

Datteren min var ferdig i samisk barnehage i vår, etter seks år med konsekvent språkbruk og lesing på samisk på kveldene. Vi var noen foreldre som snakket om at det ville være bra om ungene fikk opplæring på samisk når de begynte på skole allerede tidlig i siste barnehageår. Jeg visste at den samiske språkutfordringen for en førsteklassing alene i en norskspråklig klasse ville være store. Selv om hun fikk undervisning i samisk 1 som fag. Mangel på vikarer, mangel på timetallstilpasning og ellers andre utfordringer stod klart for meg. Alt det arbeidet vi to sammen møysommelig hadde lagt ned, ville kunne forsvinne fort.

Det ble et stort arbeid å få en samisk klasse i Alta, ett helt år tok det. Mange gledet seg heldigvis sammen med oss foreldre da klassen endelig ble en realitet, både folk på gata og politikere av ymse slag. Jeg har tatt vare på de mange avisartiklene som er skrevet om saken, det for at datteren min skal få lese det når hun blir voksen. Det er et tankekors at det skal være så vanskelig å få opplæring i og på eget språk når samisk er et av to offisielle språk i dette landet. NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo skriver om det i bloggen sin blant annet. Alle samiske unger fortjener et tilbud, og det er vi politikere som må ordne det. Om jeg blir valgt inn på Sametinget vil jeg arbeide for at skolesaker og barnehagesaker er svært høyt prioritert. Det er mye å gjøre fortsatt.

Jeg innrømmer at jeg ble litt fuktig i øyekrokene av å se de fine elevene ta fatt på første skoledag. Det var stort på alle vis. Oppvekstsjef Hindenes sa i sin tale noen ting som jeg bet meg merke i: Jeg er glad for å kunne ønske dere velkommen til skolen. Mitt mål er at dere skal kunne gå trygt ut i samfunnet med god og nødvendig kunnskap når dere er ferdige med årene i grunnskolen. Så sa oppvekstsjefen det som ingen politikere i valgkamp torte å nevne: Vi kunne nok kanskje alle ønske at klassen kom i stand på en litt annen måte, men nå er den endelig her.

Noen få lenker, det er skrevet langt mer om dette:



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Husk nettiketten:) Så bra at du er engasjert og vil kommentere. Velkommen!