søndag 23. august 2009

Sære samiske rettigheter?

Nå har vi hørt mye om at det skal være så særskilt fordelaktig å være same i det siste. Det fører til at man uunngåelig reflekterer over hvor mange særrettigheter man har som same.

De lovhjemlede rettighetene jeg vet om - er følgende:

2. retten til å få opplæring i og på samisk
3. retten (for reindriftssamer) til å ha reinmerke og dermed drive reindrift

Punkt 1. og 2. gjelder for "samer flest". Og deler av punkt 2. gjelder ikke for alle samiske barn engang! Skal ungene få opplæring i og på samisk utenfor det samiske språkforvaltningsområdet må det for eksempel være ti barn som krever opplæring på samisk før kommunen har plikt til å gi tilbud.

Stemmeretten i forbindelse med sametingsvalget er den kanalen det samiske folket på norsk side har for å sette sammen en folkevalgt og representativ forsamling. Slik får man et ordentlig grunnlag for å kunne si noe om hva vi norske samer mener om ulike saker som har betydning for oss. Det kan være veldig greit - så slipper man uttalelser som vi så ofte hører i ulike sammenhenger: "jeg er selv same, så"....dette ofte som legitimering av merkfundige enkeltutsagn om dette og hint. Jeg foretrekker Sametingets beslutninger fremfor at jeg skal tas til inntekt for enhver enkeltpersons meninger. Videre representerer Sametinget en flott og nødvendig utvidelse av det norske demokratiet. At samene kommer til orde i saker som er viktige for det samiske folket er grunnleggende positivt. En nedleggelse av Sametinget ville føre til at samene - som er i et permanent mindretall - aldri får fremme sine synspunkter som et folk - bare som enkeltpersoner og enkeltrepresentanter i et utelukkende norsk system. Ville det være så rettferdig?

Når det gjelder retten til å få opplæring i og på samisk er det en stor jobb å gjøre. Det er ikke få historier jeg har hørt fra unge mennesker om hvor vanskelig det er å få språkopplæring selv om man har rett til det ulike steder utenfor forvaltningsområdet. Ikke bare tilgangen til å få opplæringen er problematisk, deretter er det også store kvalitetsutfordringer som rammer den enkelte eleven og lærelysta. Å få opplæring på samisk i alle fag er ikke uten sverdslag det heller. Et stort problem er blant annet det at foreldrene selv må organisere kartlegging av behovet for opplæring i og på samisk siden ikke kommunene plikter å kartlegge eller bekjentgjøre muligheten for å få opplæring på samisk i alle fag etter loven. For min del er det uansett ikke et poeng at disse språklige rettighetene skal være forbeholdt samer. Vi skal være glade for alle som vil lære samisk uansett etnisitet. Om noen ikke-samer vil gjennomføre opplæringen i og på samisk, så bør de ha alle muligheter til dette. Så denne "særrettigheten" kunne vi etter mitt syn gladelig dele med alle som er interesserte. Språk er rikdom.

Reindriftsretten er forbeholdt samer som har rett til reinmerke. Det er ca. en av ti samer som kan drive reindrift. Noen ganger møter jeg på folk som sier at det er diskriminering at ikke alle som vil kan drive med reindrift. Jeg er ikke så sikker på at det er så veldig mange utenfor reindrifta som egentlig ønsker å drive reindrift. Reindrifta er nemlig en utsatt næring under stort press fra flere hold. Vi snakker om store arealinngrep, rovdyr, beitekonflikter, ujevne inntekter og ikke minst den store stigmatiseringen og mistenkeliggjøring i lokale medier fordi man forsøker å bevare grunnlaget for egne inntekter. Reindrifta i våre områder er en næring som ivaretar og formidler en viktig del av samisk kultur for fremtiden. Det er unikt at vi fortsatt har nomadiserende reindrift i Europa i 2009, og jeg mener at det er et særskilt kjennetegn og en stor verdi for regionen vår. Videre er det en arealkrevende næring, og det er rett og slett ikke plass eller lønnsomhet for et ubegrenset antall reineiere. Uansett: de som ønsker seg inn i næringen får eventuelt forsøke å satse på kjærlighetsloddet - så man i det minste kommer noe nærmere egen driftsenhet....

Med alle disse "særrettighetene", så skulle man tro at samene er særskilt godt stilt. Merkelig at levekårsbarometeret gjennomgående viser at det er dårligst i samiske kommuner. DET er noe som vi samer etterhvert må adressere uten frykt for at det stigmatiserer oss. Slike forhold er godt kjent fra andre områder hvor urfolk lever, og det er ikke så merkelig at noen av de samme mekanismene gjør seg gjeldende her. Vi er klar over at vi er et av verdens mest priveligerte urfolk, men systematiske skjevheter må vi arbeide for å utjevne. Det fordrer toleranse fra flertallet og vilje til å finne gode løsninger. Begge deler har vi forutsetninger for å få til i våre områder.

Og for de som mener at dette blogginnlegget er en avsporing av den viktige debatten om hva same"problemet" består av, så skal jeg skrive om Sametingets rolle og myndighet/makt i neste omgang. I fall det er det som egentlig er problemet, og ikke de "sære" rettighetene enkeltpersoner har.

2 kommentarer:

  1. Veldig bra Silje :-)
    Så flink du er!

    SvarSlett
  2. Der må jeg si meg uenig. Ti foreldre kan kreve egen skolekrets, ja. Men, det kan alle foreldre i Norge. For eksempel kreve egen nynorsk-klasse, selv om skolen ellers bruker bokmål. En særrettighet mindre i oversikten din, med andre ord.

    SvarSlett

Husk nettiketten:) Så bra at du er engasjert og vil kommentere. Velkommen!