tirsdag 20. oktober 2009

Sjøsamisk fremtid

I løpet av plenumsuka tok Fjordfiskernes forening, Bivdi og NSR initiativ til ett fellesmøte for å samle en bred allianse for kystfiskeutvalgets forslag. Bakgrunnen for møtet var de ytterst varierende signalene som kommer når det gjelder kystfiskeutvalgets forslag.

Skal jeg være ærlig - så syns jeg egentlig at signalene er tydelige nok. Selv om kystfiskeutvalget er nevnt i Soria Moria 2 - så tolker jeg det slik at det innebærer at et forslag skal legges frem. Det forslaget kan like gjerne være at det ytes 3000 tonn torskekvote (av en totaløkning av kvotene på rundt 83 tusen tonn) og tillempning av havressursloven på en eller annen måte - som tidligere fiskeriminister Helga Pedersen har foreslått. Det vil etter min mening i store trekk si at det ikke er grunn til å vente noe annet enn det Pedersen har varslet.

Det blir selvsagt meget interessant å se på forslaget til endring av havressursloven. NSRs Berit Ranveig Nilssen satt i havressurslovutvalget hvor hun ble grundig nedstemt ad. samiske fiskerirettigheter. Og hva i alle verdens land og rike prøver Helga å si om eiendomsrett til fisk her? Vi ønsker å få rettighetsfestet tilgangen til ressursen på basis av våre allerede eksisterende fiskerirettigheter. Denne lovfestingen gir rettsikkerhet og sikkerhet for at fremtidens sjøsamer ikke kan kastes på land på en god dag i departementets korridorer som vi opplevde på åttitallet.

Tilbake til møtet i Karasjok som het Kystfiskeutvalgets innstilling - Hva nå? Det var i overkant av 40 deltakere på møtet. Det var et flott møte fordi vi var mange som fornemmet en sterk kampvilje. Arrangørene ønsker å danne en sterk felles allianse i en sak hvor motkreftene dessverre er så betydelige at mang en fiskeriminister har måttet bite i gresset. Skiftende regjeringer har virkeliggjort kvotepolitikk, hvor omsettelige kvoter fører til at fiskerirettighetene samles på færre, kapitalsterke hender. Vi sitter igjen med lua i handa.

Innleggene var gode, men i særklasse inspirerende var etter min mening Arne Pedersen, som talte i egenskap av sin rolle som nestleder i kystfiskarlaget. Han talte både overbevisende og flammende om saken og behovet for at de historiske fiskerettighetene må anerkjennes. Det var godt for såre sjeler. Han har demagogiske evner i særklasse når han henter den siden frem.

Arne Pedersen trakk frem paradokset med spanjolers rettigheter i våre farvann - som myndighetene tydeligvis er veldig klar over - som en kontrast til samme myndigheters forhold til spørsmålene om folkets fiskerirettigheter. Vil vi ha en kyst hvor vi ser en oppblomstring av den såkalte Riston - modellen i Hasvik, hvor eierne av en trålkonsesjon kjøpte seg fri fra leveringsplikten? Det ble dannet et investeringsselskap som leier ut kvote til lokale fiskere. Fiskerne blir etter mitt syn en form for leilendinger på egen mark. Denne modellen snakker man varmt om at kan passe flere fiskeriavhengige samfunn som har opplevd at leveringsplikten er noe man gir seg en god dag i. Som Gamvik kommune erfarte i retten - var det ikke bare trålerne som gav seg en god dag i leveringsplikten. Å få landa fisk har stor betydning for landbasert aktivitet. Det er da det blir lys i husan.

Helga Pedersen sa at folk i Finnmark ikke ville ha Kystfiskeutvalgets forslag. DET er vi slett ikke så sikker på. Smith og kystfiskeutvalget arbeidet MEGET grundig med forslagene, og de gjennomførte massevis av folkemøter i omtrent alle kyst og fjordkommunene i Finnmark. Det enstemmige ekspertutvalget hentet ikke forslagene fra løse lufta. Vi mener at folk faktisk VIL ha kystfiskeutvalgets forslag innført. Derfor må vi nå jobbe sammen for å realisere forslaget.

Jeg håper inderlig at denne alliansen som nå har sett dagens lys bærer frukter. Vi trenger en samlet hånd og en sterk innsats for våre tradisjonelle og historiske rettigheter til fisket. Vi har ikke råd til å tape denne kampen også.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Husk nettiketten:) Så bra at du er engasjert og vil kommentere. Velkommen!