Se dær e en saaaaaame!

Jeg husker følelsen av å kle på meg kofta som seksåring til 17. mai toget og snurre lykkelig rundt på stuegulvet. Ingen kjoler i verden snurrer så fint som nessebykofta med kanting av samisk vakkerhet. Jeg var den eneste i samekofte i 17.mai toget i Kirkenes det året. Sånn føltes det i alle fall. Mange stirret på meg, det var jo bare noen måneder etter altaaksjonen. Til slutt ropte en gutt med oppstoppernese det som alle tenkte: - SEEEEE DÆR E EN SAAAAAME!

Det føltes som om toget stoppet opp og alle snudde seg. Jeg skjønte bare at dette var IKKE bra.... og da gjorde jeg det som jeg aldri skal gjøre igjen. Jeg sprang rett hjem for å få av meg kofta. Jeg husker følelsen av å bli "kvelt" av sjalet og sølja som satt fast. Så sa besteforeldene mine at jeg ikke kunne gå i skitne hverdagsklær - men det var absolutt ikke aktuelt å ta på noe "finere". Jeg var lei meg - men var ikke helt sikker på hvorfor det var så rart å være same.

Seinere den dagen var det potetløp. Gutten med oppstopper husker jeg den dag i dag om jeg skulle møtt på ham på gata. I potetløpet var det seks barn, og en av dem var gutten med oppstoppernese. Jeg har aldri vært av de raskeste ungene i kappløp, men denne gangen vant jeg hele greia. For meg var denne opplevelsen spesiell fordi jeg skjønte at jeg ikke var som de "andre" - at jeg var same.

Gammelonkel fortalte at i sin tid så fikk samene ikke komme inn i gangen når de var i Vadsø, - la de skitne lappan stå der ute sa dem. Selv fornektet han sitt eget språk da oldefar ringte ham opp på en restaurant i Oslo. - Snakk ikke det kråkespråket hadde han visstnok sagt til faren sin. Áhkku som er sykepleier fortalte at det var flere sykepleiere som kunne samisk, men som ikke tolket for samiske pasienter fordi skammen var så stor - det å vise at man snakket samisk - Men jeg, sier áhkku, jeg måtte bare gjøre det riktige. Jeg tolket for dem alle sammen.

På videregående leste jeg samisk. Áhkku tok samisk hun også for å lære å lese og å skrive. Vi hadde eksamen samtidig. Vi fikk samme karakter. Enda hun selv flere ganger har spurt meg - hva skal du egentlig med den samisken? På bryllupsdagen min sa hun til meg at hun trodde oldemor Marie Anna ville ha vært så stolt om hun hadde levd for å oppleve dagen. - Du er så fin i kofta sa áhkku. - Mamma snakket alltid samisk hun. Hun var ikke så begeistra for alt det der de norske hadde funnet på.

Datteren min har heldigvis fått gå på samisk barnehage. Det er ikke en selvsagt ting. Jeg er takknemlig for at hun har fått gå i samisk barnehage både i Tromsø og i Alta. Begge stedene har NSRs ildsjeler startet barnehage fordi ingen andre har villet ta dette ansvaret. I Tromsø er barnehagen etterhvert blitt kommunal - men i Alta er det fortsatt sameforeningen som eier barnehagen. Første gangen jeg bragte datteren min til barnehagen var jeg bekymret for om jeg kom til å skjønne det de ansatte sa. Jeg hadde øvd meg på begreper før vi kom. "Mus leat mánáidjorri mielde" sa jeg. En av de ansatte kikket spørrende på meg "Åja dus leat barnevogna mielde" sa han. Å begynne i samisk barnehage var en stor beslutning for oss. Likevel ville vi så gjerne lykkes. Vi ville så gjerne ta språket tilbake.

Datteren min var ferdig i samisk barnehage i vår, etter seks år med konsekvent språkbruk og lesing på samisk på kveldene. Vi var noen foreldre som snakket om at det ville være bra om ungene fikk opplæring på samisk når de begynte på skole allerede tidlig i siste barnehageår. Jeg visste at den samiske språkutfordringen for en førsteklassing alene i en norskspråklig klasse ville være store. Selv om hun fikk undervisning i samisk 1 som fag. Mangel på vikarer, mangel på timetallstilpasning og ellers andre utfordringer stod klart for meg. Alt det arbeidet vi to sammen møysommelig hadde lagt ned, ville kunne forsvinne fort.

Det ble et stort arbeid å få en samisk klasse i Alta, ett helt år tok det. Mange gledet seg heldigvis sammen med oss foreldre da klassen endelig ble en realitet, både folk på gata og politikere av ymse slag. Jeg har tatt vare på de mange avisartiklene som er skrevet om saken, det for at datteren min skal få lese det når hun blir voksen. Det er et tankekors at det skal være så vanskelig å få opplæring i og på eget språk når samisk er et av to offisielle språk i dette landet. NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo skriver om det i bloggen sin blant annet. Alle samiske unger fortjener et tilbud, og det er vi politikere som må ordne det. Om jeg blir valgt inn på Sametinget vil jeg arbeide for at skolesaker og barnehagesaker er svært høyt prioritert. Det er mye å gjøre fortsatt.

Jeg innrømmer at jeg ble litt fuktig i øyekrokene av å se de fine elevene ta fatt på første skoledag. Det var stort på alle vis. Oppvekstsjef Hindenes sa i sin tale noen ting som jeg bet meg merke i: Jeg er glad for å kunne ønske dere velkommen til skolen. Mitt mål er at dere skal kunne gå trygt ut i samfunnet med god og nødvendig kunnskap når dere er ferdige med årene i grunnskolen. Så sa oppvekstsjefen det som ingen politikere i valgkamp torte å nevne: Vi kunne nok kanskje alle ønske at klassen kom i stand på en litt annen måte, men nå er den endelig her.

Noen få lenker, det er skrevet langt mer om dette:

Vil ikke instruere kommunen

Samisk klasse kan ødelegge tilbudet i andre skoler

Roser Alta for å ha løst skolesaken

Ikke egen samisk skolekrets

Rystet over manglende skoletilbud

Uklart om det blir samisk klasse

En gledens dag for samene i Alta

Ja til samisk klasse

Det BLIR samisk klasse

Ni eller ti elever

Altas samisk eksamen

Nær skandale!

Godt at Alta kommune tar ansvar

Samisk klasse åpnes

Eila Márjá om sin første skoledag

Sametingets rolle

Thomas Hylland Eriksen skriver i Dagbladet at drivstoffet i samtidens politikk er frykt, mistenksomhet og nostalgi. Det kan noen ganger virke som om dette er den eneste sikre oppskriften på å øke oppslutning i dagens politikk. Man skal likevel ikke la seg lure til å velge den enkleste metoden hvis målet er å sikre et godt samfunn.

FrP-fremgangen forklares av mange med at Sametingets makt og myndighet er blitt for omfattende. Dette skaper hysteri blant andre partier i valgkampen - og særlig i Arbeiderpartiet. Det har vært et merkelig og trist skue at AP-toppene Inga Lill Olsen, Karl Erik Schjøtt Pedersen og Helga Pedersen angriper sine egne på Sametinget. De påstår det er same-AP som har ansvar for FrP-fremgangen i alle fall i Finnmark (hvem som har ansvar for FrP-fremgangen andre steder i landet er ikke kommet klart frem foreløpig, men det forundrer ikke om man finner ut at det for eksempel ER same-AP det også). Denne måten å drive valgkamp på er ny og revolusjonær... man går til angrep på sine egne! Sametingspresident Egil Olli møter den avtroppende Olav Gunnar Ballo (SV) til debatt - men det vi egentlig vil høre er hva presidenten sier til sine egne partikolleger i form av nestleder i AP, leder i FAP og ikke minst selve stabssjefen ved statsministerens kontor.

Jeg er enig med Frank Bakke Jensen (H) i at tvetydigheter og usakligheter om samesaken er en regelrett forsøpling av valgkampen. Dessuten drives denne saken frem av en del usannheter som ikke begrunnes eller dokumenteres: "noen" kaller oss rasister (hvem?) og de (samene) har så store særrettigheter (hvilke?) osv.

Sametingets innsigelsesrett i en del lover betinges av at inngrepene må true det materielle samiske kulturgrunnlaget- Det er med andre ord ikke snakk om innsigelser man uten videre produserer. Erfaringen viser at Sametinget ikke benytter innsigelsesmulighetene i særlig utstrekning. Grunnen er sikkert flere, men for å kunne komme med innsigelser, må man nesten ha kapasitet i administrasjonen. Man må også ha solid grunnlag for å hevde at det materielle kulturgrunnlaget er truet.

Kritikerne peker videre på konsultasjonsmuligheten som Sametinget har fått gjennom. Dette påstår kritikerne, - er en tilslørt maktkanal. Det er en påvirkningskanal som er svært betydningsfull. Hvis man kan få inn samiske perspektiver tidlig i prosesser, er det positivt på alle vis. Det er imidlertid enormt ressurskrevende for Sametinget å konsultere i alle mulige lovsaker. Jeg tror at ordinær lobbiering i Stortinget er langt på vei er en mer virkningsfull kanal enn konsultasjonsmuligheten Sametinget har. Folk vet kanskje ikke at i de sakene hvor Sametinget har bedt om å få konsultere - så har Sametinget ikke blitt hørt i et flertall av sakerne. Jeg støtter større åpenhet omkring konsultasjonene - kanskje særlig er det viktige at samiske organisasjoner og partier som stiller til sametingsvalg klarer å holde gode politiske debatter om viktige lovsaker før man kommer til konsultasjonsprosessene.

Jeg spør ofte om noen vet navnene på de som satt i statskogstyret før FeFo. Hittil har jeg ikke møtt en som vet navnene, selv ikke blant kritikerne som mener Statsskogstyret var så mye bedre. Man stoler altså mer på et navnløst styre enn våre egne folk som er oppnevnt gjennom Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Hver bidige dag i dette landet avgjøres saker som er viktige for oss av folk som er oppnevnt på en eller annen måte. Som regel vet vi ikke navnet på dem en gang. FeFo-styret har vært veldig enige i de fleste saker. Dramatikken i den sammenhengen er dermed minimal. Vi klarer altså å finne omforente løsninger gjennom arbeidet i dette styret. Merkelig nok.

Sametingets makt og myndighet er i høy grad situasjonsbetinget. Sametinget forvalter stor symbolmakt. Det handler blant annet om hvem som leder Sametinget, politiske strategier fra samepolitikerne, alliansebygging, hvilken sak det er snakk om, den til enhver tid sittende regjeringen og andre forhold. Jeg tror for eksempel at en av grunnene til at finnmarksloven gikk gjennom var nettopp at NSR med daværende sametingspresident Sven Roald Nystø i spissen fikk til å føre dialog med både AP og H på Stortinget. OK - vi har vært velsignet med dyktige politikere, og vi har oppnådd mye på kort tid.

Jeg husker Altaaksjonen mest som som glimt på TV. Det som skjedde på TV var skummelt for en seksåring, men mest av alt skjønte jeg det var noe spesielt fordi mamma, pappa og de andre i familien var så opptatt av det som skjedde i Stilla. Det har skjedd utrolig mye siden den tiden, heldigvis. Vi skal glede oss over at det er andre tider. Sametinget hører til i denne sammenhengen. Sametinget er blant annet til for at man ikke noensinne skal få tilbake en politikk som går ut på å fjerne det samiske språket, den samiske kulturen og vår selvfølelse.

Selv om det er fristende å kaste seg på bølgen med å skylde på Sametinget, tror jeg at det også kan være grunn til å se på politikken som føres. Ett eksempel er veistandarden og ikke minst samferdselspolitikken. Vi trenger bedre vei og bedre kommunikasjonskanaler i form av fly, buss og tog i nord. Å sikre bedre veier er derfor en langt bedre og mer konstruktiv metode for å snu FrP-vinden enn å gå løs på Sametinget.

Sære samiske rettigheter?

Nå har vi hørt mye om at det skal være så særskilt fordelaktig å være same i det siste. Det fører til at man uunngåelig reflekterer over hvor mange særrettigheter man har som same.

De lovhjemlede rettighetene jeg vet om - er følgende:

1. retten til å skrive seg inn i Sametingets valgmanntall og stemme til sametingsvalget

2. retten til å få opplæring i og på samisk

3. retten (for reindriftssamer) til å ha reinmerke og dermed drive reindrift

Punkt 1. og 2. gjelder for "samer flest". Og deler av punkt 2. gjelder ikke for alle samiske barn engang! Skal ungene få opplæring i og på samisk utenfor det samiske språkforvaltningsområdet må det for eksempel være ti barn som krever opplæring på samisk før kommunen har plikt til å gi tilbud.

Stemmeretten i forbindelse med sametingsvalget er den kanalen det samiske folket på norsk side har for å sette sammen en folkevalgt og representativ forsamling. Slik får man et ordentlig grunnlag for å kunne si noe om hva vi norske samer mener om ulike saker som har betydning for oss. Det kan være veldig greit - så slipper man uttalelser som vi så ofte hører i ulike sammenhenger: "jeg er selv same, så"....dette ofte som legitimering av merkfundige enkeltutsagn om dette og hint. Jeg foretrekker Sametingets beslutninger fremfor at jeg skal tas til inntekt for enhver enkeltpersons meninger. Videre representerer Sametinget en flott og nødvendig utvidelse av det norske demokratiet. At samene kommer til orde i saker som er viktige for det samiske folket er grunnleggende positivt. En nedleggelse av Sametinget ville føre til at samene - som er i et permanent mindretall - aldri får fremme sine synspunkter som et folk - bare som enkeltpersoner og enkeltrepresentanter i et utelukkende norsk system. Ville det være så rettferdig?

Når det gjelder retten til å få opplæring i og på samisk er det en stor jobb å gjøre. Det er ikke få historier jeg har hørt fra unge mennesker om hvor vanskelig det er å få språkopplæring selv om man har rett til det ulike steder utenfor forvaltningsområdet. Ikke bare tilgangen til å få opplæringen er problematisk, deretter er det også store kvalitetsutfordringer som rammer den enkelte eleven og lærelysta. Å få opplæring på samisk i alle fag er ikke uten sverdslag det heller. Et stort problem er blant annet det at foreldrene selv må organisere kartlegging av behovet for opplæring i og på samisk siden ikke kommunene plikter å kartlegge eller bekjentgjøre muligheten for å få opplæring på samisk i alle fag etter loven. For min del er det uansett ikke et poeng at disse språklige rettighetene skal være forbeholdt samer. Vi skal være glade for alle som vil lære samisk uansett etnisitet. Om noen ikke-samer vil gjennomføre opplæringen i og på samisk, så bør de ha alle muligheter til dette. Så denne "særrettigheten" kunne vi etter mitt syn gladelig dele med alle som er interesserte. Språk er rikdom.

Reindriftsretten er forbeholdt samer som har rett til reinmerke. Det er ca. en av ti samer som kan drive reindrift. Noen ganger møter jeg på folk som sier at det er diskriminering at ikke alle som vil kan drive med reindrift. Jeg er ikke så sikker på at det er så veldig mange utenfor reindrifta som egentlig ønsker å drive reindrift. Reindrifta er nemlig en utsatt næring under stort press fra flere hold. Vi snakker om store arealinngrep, rovdyr, beitekonflikter, ujevne inntekter og ikke minst den store stigmatiseringen og mistenkeliggjøring i lokale medier fordi man forsøker å bevare grunnlaget for egne inntekter. Reindrifta i våre områder er en næring som ivaretar og formidler en viktig del av samisk kultur for fremtiden. Det er unikt at vi fortsatt har nomadiserende reindrift i Europa i 2009, og jeg mener at det er et særskilt kjennetegn og en stor verdi for regionen vår. Videre er det en arealkrevende næring, og det er rett og slett ikke plass eller lønnsomhet for et ubegrenset antall reineiere. Uansett: de som ønsker seg inn i næringen får eventuelt forsøke å satse på kjærlighetsloddet - så man i det minste kommer noe nærmere egen driftsenhet....

Med alle disse "særrettighetene", så skulle man tro at samene er særskilt godt stilt. Merkelig at levekårsbarometeret gjennomgående viser at det er dårligst i samiske kommuner. DET er noe som vi samer etterhvert må adressere uten frykt for at det stigmatiserer oss. Slike forhold er godt kjent fra andre områder hvor urfolk lever, og det er ikke så merkelig at noen av de samme mekanismene gjør seg gjeldende her. Vi er klar over at vi er et av verdens mest priveligerte urfolk, men systematiske skjevheter må vi arbeide for å utjevne. Det fordrer toleranse fra flertallet og vilje til å finne gode løsninger. Begge deler har vi forutsetninger for å få til i våre områder.

Og for de som mener at dette blogginnlegget er en avsporing av den viktige debatten om hva same"problemet" består av, så skal jeg skrive om Sametingets rolle og myndighet/makt i neste omgang. I fall det er det som egentlig er problemet, og ikke de "sære" rettighetene enkeltpersoner har.

Ny giv for folk i kyst og fjordstrøkene

Folk langs kysten og i fjordstrøkene har over lang tid vært fortvilet over utviklingen hvor tilgangen til de livsviktige fiskeriressursene er overført stadig færre og mer kapitalsterke aktører. Kystfiskeutvalgets forslag ble fremmet av et enstemmig ekspertutvalg som har gjort et langvarig og grundig arbeid i saken. For Norske Samers Riksforbund (NSR) var det en gledens dag da forslaget ble kjent – siden vi har arbeidet for å sikre sjøsamiske fiskerirettigheter rettsvern siden organisasjonen ble opprettet for 40 år siden. Kystfiskeutvalgets forslag har tatt med svært mange av de innspillene som NSR oversendte utvalget mens de var i arbeid. Vi støtter derfor forslagene i all hovedsak.

Forslaget som er lagt frem er å betrakte som en tilbakeføring av folkets fiskerirettigheter. Alle uansett etnisitet skal ha rett til å fiske, både til eget hushold og i næringsøyemed, uten å måtte kjøpe kvote. Det vil kunne gi ny giv for folket på kysten og i fjordstrøkene. Mottak og landbaserte aktiviteter vil få grunnlag for virksomhet igjen, bosetningen vil stabiliseres og kanskje økes, nærbutikkene få et bedre inntektsgrunnlag og plutselig er det muligens også behov for flere bygdeskoler igjen. Og den gode visjonen om lys i husan kan bli virkeliggjort?

Fiskerne er blant de yrkesgruppene som har merket finanskrisen det siste året mest. De rapporterer om fullstendig svikt i inntektsgrunnlaget og at ingen mottak vil ha fisken. Derfor ble fisken hengt på hjell og deretter lagret i påvente av bedre tider. Det er klart at dette særlig rammer de unge fiskerne – og dette kommer på toppen av at det eksisterer betydelige utfordringer med rekruttering til fiskerinæringen allerede.

Likevel er det svært viktig at vi snarest kommer i gang med arbeidet for å få innført kystutvalgets forslag slik at folk langs kysten og i fjordene vet at tilgangen til fiskeriressursene rettmessig er sikret for folket. Det forundrer stort at fiskeriministeren – som selv kommer fra en liten bygd hvor konsekvensene av raseringen av sjøsamiske fiskerier fremkommer tydelig – ikke tar grep for å få fortgang for å få kystfiskeutvalgets forslag innført. Som fylkesordfører var hun opptatt av ”fiskeripolitikk med finnmarksvri” – men som minister har hun dessverre ikke fulgt opp denne politikken foreløpig. Det er påfallende, fordi dette er den saken som kanskje i aller størst grad er ministerens ”egen” sak som sjøsame og fortsatt innbygger i Vestertana. Fremtiden i bygda hennes avhenger nemlig av denne saken.

I disse valgtider burde hun derfor kunne si mer konkrete ting enn at saken må utredes ytterligere. Hva mener Helga Pedersen selv om forslaget? Høringsrunden er ferdig, så det kan ikke være det som hindrer politisk debatt i AP. I forhold til forslag om revidering av ny motorferdsellov har Helga Pedersen ikke vært så redd for å gi signaler. Hvorfor er det så vanskelig å uttale seg som stortingskandidat i saken om kystfiskeutvalget – som er så viktig for oss som bor her nord?

I all denne besynderlige utredningsiveren og bortforklaringer drukner fremtidshåpet og fraflyttingen langs kysten og i fjordene i Finnmark fortsetter. Rekrutteringsutfordringene i fiskerinæringen øker. Det er ingen forutsigelighet eller mulighet til å sikre fremtiden for unge fiskere eller bygdesamfunnene våre.

Vi forventer mer enn tåkeprat i saken!

Det undertrykte flertallet

Samepolitikere av alle politiske grupper utfordres jevnlig av en del samiske akademikere, representanter for det "norske" flertallet og endel journalister med spørsmål om hvordan man forholder seg til utfordringen med å finne løsninger som hensyntar "alle" (i den grad man får tatt hensyn til "alle") - eller kanskje mer presis formulert: flertallet.

Disse "irriterende" tilbakevendende og etterhvert lett påtrengende spørsmålene blir møtt på ulikt vis fra samepolitisk hold. Noen politikere kommenterer ikke spørsmålet. Andre peker på at vi ikke arbeider for å etablere nye eller flere forskjeller i samfunnet - men at vi ønsker like muligheter og like forutsetninger som majoriteten. Selv har jeg ved noen anledninger argumentert for at samiske politikeres oppgave eller rolle ikke er å gi seg til å representere "alle" - fordi vi ikke har det mandatet i ryggen. Jeg har bygget denne argumentasjonen på at det finnes et helt politikerkobbel som representerer flertallet allerede. Disse folkevalgte dominerer alle andre beslutningstakende organer i Norge, det være seg fylkesting, omtrent alle kommuner i landet (med unntak av de samiske kommunene) og selvsagt både Storting og regjering. Ja, om man endatil tar den dømmende makta i form av domstoler nærmere i øyensyn eller omså det som kalles for den fjerde statsmakta - mediemakta - så er det vi denne sammenhengen kan kalle flertallsdominansen fortsatt overveldende der og.

I 1989 ble Sametinget opprettet. Det er samenes folkevalgte parlament. Min mening er at samenes adgang til bredere deltakelse i det norske demokratiet ble drastisk forbedret gjennom opprettelsen av Sametinget. Når det kommer til spørsmålet om betydningen av Sametinget for den enkelte same, så er det antakelig like mange meninger som det finnes samer flest. Noen knytter direkte nytteverdien til "det de selv får" av Sametinget, mens andre kanskje er mer opptatt av at endelig har man et organ som gir uttrykk for den samiske folkeviljen. Omdømmet til Sametinget er stadig tema, både for folk i gata, politikere og av det jeg kaller for de stadig flere "velmenende formyndere". Når det gjelder Sametingets betydning for flertallet - så er det i disse valgkamptider blitt klart at det er mange av de aspirerende stortingskandidatene som ikke har bruk for Sametinget. Dem om det.

Siden Finnmarksloven ble en realitet i mai 2005 og vi fikk FeFo - så har det bidratt til at flere stemmer hevder at samiske interesser er overrepresentert. Engasjementet gir seg for eksempel uttrykk i følgende utsagn: "Det er urettferdig at samene kan stemme både på Sametinget og i alle andre valg vi har i Norge. - Det er urettferdig at andre enn de som bor i Finnmark (andre samer) indirekte kan påvirke Finnmarkseiendommen gjennom Sametinget. - Sametinget er en lekestue, - Sametinget er et pengesluk - og - Sametinget har ikke oppslutning fra sitt eget folk fordi det bare er 13000 som er registret i valgmanntallet. Samiske politikere er brunmalere. Flertallet er undertrykt. Demokratiske spilleregler er satt til side. Finnmarksloven må fjernes. Alt var bedre før." Ja, kanskje særlig dette siste om hvor bra alt var før kommer stadig vekk til uttrykk.

Enkeltmennesker og flertallets følelse av å være undertrykt, underrepresentert, feilrepresentert eller urettferdig behandlet må selvsagt vi samepolitikere også ta inn over oss, - selv om disse oppfatningene eventuelt ikke harmonerer med det syn man selv forfekter. Jeg tror faktisk mange av oss kan forstå hvordan avmaktsfølelse oppleves, og ikke minst følelsen av å være underepresentert.

Jeg for min del tenker en god del på at løsningene som vi finner frem til i felleskap må være holdbare. Det må være akseptable løsninger for både samene og flertallet (og andre). Om løsningene ikke tar tilstrekkelig hensyn til flere parter vil "prisen for løsningene" etterhvert bli veldig høy - ikke minst for det permanente mindretallet. Jeg mener også at grunnen til at verden følger med på hvilke ordninger vi etablerer i våre områder - er nettopp at vi har vilje til å finne disse fellesløsningene. Det ligger betydelig kompromissvilje hos både det permanente mindretallet som samene representerer og flertallet for eksempel i forhold til designet på løsningen i Finnmarksloven og ikke minst styret f0r Finnmarkseiendommen.

Jeg er klar over at nettopp disse kompromissløsningene blir sterkt kritisert fra enkelte. Jeg tør påstå at noen av de som mener alt var så mye bedre før regelrett spekulerer i å lage skremmebilder av "et undertrykt flertall". Det bør man holde seg for god til. Dessverre er det velkjent at metoden med å skape en myte om en "undertrykt majoritet" - er en god oppskrift for politisk fremgang. I Norge er det denne metoden FRP benytter - i Dannmark var det Anders Fogh Rasmussen som brukte den effektive resepten. Vi har sett det i andre land i Europa også. Denne metoden forutsetter en viss politisk kynisme - nemlig alltid å spille kortet om minoritetsgrupper som "snylter" eller "urettmessig" lever på flertallets bekostning. Dette gjør man for å appellere til "det undertrykte flertallet", som da føler at disse minoritetsgruppene tilraner seg ett eller annet på "vår regning".

Når noe blir gjentatt ofte nok, blir det til en sannhet.

Vi er mange, både samiske og norske politikere, som investerer mye i å finne gode fellesløsninger. Det er mange eksempler på det, og vi burde investere enda mer krefter i å se på mulighetene som ligger i for eksempel Finnmarksloven og FeFo - selv om det er valgtider. Jeg for min del kan ikke skjønne at verden skal bli et så mye bedre sted ved at vi samer ikke får ha vår representasjon gjennom Sametinget. Flertallet må akseptere at Sametinget finnes, at vi deltar i samfunnsutviklingen - fordi de allerede nyter godt av flertallets naturlige priveligerte posisjon.

Fire år fremover

Det er mange som ønsker seg inn på Sametinget og Stortinget, og når sommerferien nå er over kommer vi aspirerende kandidater til å kappes om å fortelle hvor mye bra vi skal utrette når vi kommer inn. Til den oppvakte velger er derfor min advarsel: vær på vakt mot valgløftene:)

Politikk er et mangfoldig arbeid - og en fellesnevner er at det tar lang tid - ofte veldig lang tid - med større endringsprosesser. Kanskje er det overivrige politikere med ambisjoner ut over det realistiske, eller bare generell valgkamptåke som gjør at vi hvert valg får servert en rekke valgløfter som skal avhjelpe problemer vi alle har hørt om før? Ja - vi kan faktisk ha hørt VELDIG mye om problemet før. Da bør man jo spørre seg om hvorfor ingen kloke hoder har villet gjøre noe med problemstillingen tidligere?

Oftest er det mange hindringer å forsere på veien fra et valgløfte til endring i praksis: saken skal overleve interne partipolitiske diskusjoner, man må ha det i det sentrale valgprogrammet, det skal forhandles med andre politiske grupperinger, man skal sikre penger og ressurser til saken og så skal det da sist men ikke minst innføres. I denne kverna drukner mangt et ektefølt valgløfte fortere enn du kan si "stemmefiske". Da er det ikke så merkelig at velgere går lei og at politikerforakten brer om seg.

I år er alle NSR-kandidatene på YouTube! Det vil si alle førstekandidatene unntatt jeg.... Grunnen til mitt fravær er at disse filmene ble laget da jeg var helt i slutten av svangerskapet med min yngste sønn som kom til verden for tre uker siden. Jeg skulle så gjerne deltatt og laget en god YouTube film jeg også. Fillmene ble kritisert av en medierådgiver - fordi de i liten grad appellerte til humor eller følelser (vi ER faktisk ikke stand-up komikere - ikke frivillig i alle fall - og vi ER heller ikke dramaskuespillere - ikke frivillig det heller i fall - selv om politikken kan ha innslag av både komikk og dramatikk)...Øvelsen med å lage filmene er i alle fall viktig for våre samepolitikere: si hva du skal gjøre på Sametinget på 30 sek. Politikere har vel jevnt over bare 30 sek på seg til å overbevise i dagens informasjonssamfunn, så det burde vi greie.

Jeg har tenkt mye på hva jeg skal "love" velgerne i Nordre krets for de neste fire årene. Jeg skal love velgerne full innsatsvilje, aktiv dialog med folk i kretsen samt tydelig tilstedeværelse som sametingspolitiker. Det kan jeg klare å innfri, fordi det handler om min egen vilje til å utgjøre en forskjell gjennom politikergjerningen.

NSR lista i Nordre krets har laget ni punkter som vi blant annet vil arbeide med på Sametinget:

1. Samisk språk skal leve og styrkes. NSR vil styrke samiskopplæringen i skolene.
2. Våre barn må få et tilpasset tilbud som andre barn. NSR vil arbeide for full dekning for samiske barnehager i kretsen.
3. NSR vil at det skal satses mer på kulturformidling og samisk innhold i kulturskole og SFO.
4. Vi ønsker et bedre beslutningsgrunnlag. NSR vil at 420 Kw kraftlinja mellom Balsfjord og Hammerfest må tilpasses omgivelsene som det største sammenhengende naturinngrepet i moderne tid.
5. Vi satser på en levekraftig sjøsamisk fremtid. NSR vil at kystfiskeutvalgets forslag skal bli realitet.
6. Fiskerne må ha et levebrød. NSR vil derfor redusere bestanden av steinkobbe og havert.
7. Vi vil legge til rette for nye samiske næringer. NSR vil derfor ha et samisk innovasjonsfond for næringsinnovasjon.
8. Vi må kjenne våre røtter. NSR vil at den samiske historien dokumenteres og formidles.
9. Hvorfor skal vi stå utenfor? NSR vil ha Alta inn i forvaltningsområdet for samisk språk!

Vil du bli enda bedre kjent med NSRs politikk - så finner du vårt valgprogram her. Og du finner 40 års resolusjoner fra NSRs landsmøter her. Vi har virkeliggjort svært mye av det samer har ønsket å endre på i samfunnet. Vi er klar for å fortsette arbeidet til det beste for det samiske samfunnet og det samiske folket. Da trenger vi fortsatt tillit og oppslutning fra velgerne.

Stem NSR til sametingsvalget!