torsdag 7. januar 2010

Blanke ark og fargestifter til

Godt nyttår!

Jeg innrømmer det, jeg ble for slapp med bloggingen på slutten av året. Lovte meg selv det, at når jeg først hadde startet opp en blogg - så skulle den IKKE havarere rett etter valget.

Vet jo smertelig godt at dette er synd nr. 1 blant mer perfeksjonerte bloggere, nemlig at bloggen ikke blir regelmessig oppdatert. Da følger ikke folk mer med om det skjer noe på bloggen, og de surfer ikke innom lengre. Fordelen min er blant annet at jeg ikke har promotert bloggen min så fryktelig intensivt (for eksempel annonsert nye blogginnlegg på facebook eller twitter). Da er det kanskje ikke så fryktelig mange skuffede følgere der ute heller...

Ellers så synder jeg jo mot bloggetiketten på alle andre vis også, skriver for langt, for politisk og for lite personlig. Da trøster jeg meg videre med at det må finnes en mulighet for forvillede politiske "nerder" som meg selv også. En annen trøst er at min mikroblogging på Twitter har gått mye bedre - det er passelig format mellom møter og amming og julestress mm. Følg meg på Twitter hvis du syns jeg har vært for slapp på bloggen her: www.twitter.com/siljekarine

Nå er det imidlertid klart for 2010 - og jeg har fått en ny sjanse til bot og bedring. Blanke ark og fargestifter til osv. Jeg kaster meg til igjen med bloggingen.

Får starte med det viktigste først. Sametingspresidentens oppfordring til innsats mot mobbing. Det er en viktig sak. Som leder for Sametingets oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomite er jeg opptatt av at Sametinget skal arbeide med temaet mobbing. Vi får sakslister/saker fra sametingsrådet, blant annet basert på forslag til nye saker som vi representanter fremmer i plenum. I komiteen kan vi også benytte sjansen til å sette opp tema for høring/befaring mv. Der ser jeg for meg at vi i komiteen kan begynne med å ta opp mobbing.

Jeg er klar over at politikerne ikke kan vedta at det ikke skal finnes mobbing. Vi husker at daværende statsminister Kjell Magne Bondevik (KRF) laget et meget omdiskutert manifest mot mobbing. Jeg minnes at media hadde oppslag om at mobbingen ikke gikk tilbake etter at Bondevik erklærte styrket innsats mot mobbing, men at mobbingen faktisk tiltok i de to årene som gikk etter manifestet ble utstedt. Bondevik hadde jo invitert til partnerskap med ansvarlige parter i manifestet. Hvorfor ble ikke innsatsen evt. kronet med ubetinget suksess?

Mobbing er et skummelt fenomen. Når mobbingen begynner, er det kanskje udefinerbart - litt utydelig, det kan være vanskelig å finne årsaken til mobbingen - og det kan være vanskelig å avsløre drivkreftene i mobbeprosessene. I en gruppe er det lett å skjule seg og mange deltar i slike mobbeprosesser på en passiv og aktiv måte uten at man er så bevisst på virkningen av egne handlinger. Likevel har vi alle et ansvar. Sametingspresident Egil Olli har rett når han refererer den gyldne regel at vi skal være mot andre som vi vil at andre skal være mot oss. Andre ganger er mobbingen brutalt tydelig for alle og enhver. Mobbing angår både voksne og barn, både lærere, foreldre, ledere og kolleger. Den finner sted i skolegården, på skoleveien, i fritiden og på arbeidsplasser. Og mobbingen skader folk for livet.

Alle som vokser opp har erfart og registrert mobbing på en eller annen måte. Vi har derfor en kollektiv kompetanse på feltet, enten som mobber, den som blir mobbet eller som passiv/aktiv tilskuer. Et av problemene er at det er store kostnader ved å gripe inn, eller si ifra at dette ikke er riktig. Det er lett å være passiv når det mobbes, men vi har alle ansvar. For en som mobbes er støtte fra en venn eller en kollega viktigere enn alt. Der kan vi alle spille en stor rolle.

Hva kan Sametinget gjøre i forhold til mobbing? Og er det ikke sånn at politikere mobber hverandre jevnlig? Ja, i politikken finnes det mye som ikke er riktig bra. Det er lett å glemme menneskene i politikken, og ikke minst at vi som politikere også er så synlig i samfunnet. Jeg mener at politikere som har diskusjoner og debatter som en del av "yrket" må kunne duellere med ord/argumenter, men man skal ikke trå over grensen. Vi er kolleger også, og det er det viktig å huske. Sametinget bør etter min mening vurdere å lage en anti-mobbeplakat. Det finnes også andre tiltak som Sametinget burde innføre, kanskje du som leser dette har noen tanker om dette temaet?

Vi har som jeg innledet med - ett nytt år fremfor oss - med blanke ark og tegnestifter til. Vi KAN gjøre en forskjell på så mange vis. Vi kan være en enda bedre venn, kollega og medmenneske.

Jeg setter pris på innspill både her i bloggen og på e-post

1 kommentar:

  1. Jeg er glad for at du har tatt opp igjen bloggetråden. Har derfor lagt igjen en award til deg på bloggen min :-)

    SvarSlett

Husk nettiketten:) Så bra at du er engasjert og vil kommentere. Velkommen!