onsdag 20. januar 2010

Ikke bare en lokaliseringssak

Debatten om sykehus i Alta har blusset opp med jevne mellomrom. Nå er den igang igjen - og det skyldes nok at vi står ovenfor store investeringer i sykehusene i Finnmark. Det er en viktig debatt også for samiske pasienter og pårørende, og derfor er det i det hele tatt svært merkelig at sametingspolitikere som ellers mener mye om mangt ikke drøfter sykehusstrukturen, når det angår samer like mye som alle andre folk.

Sametinget oppnevner representanter til både helseforetak og sykehusstyrer samt underutvalg. Vi oppnevner selvsagt ikke representanter fordi de ikke skal mene noe om for eksempel sykehusstruktur eller andre viktige ting, men nettopp fordi samiske perspektiver og hensyn skal være representert der beslutninger fattes. Jeg tror våre representanter i slike fora gjerne vil ha samiske samfunnsdebatter å støtte seg på, selv om de evt. er nominert fra ulike organisasjoner/partier og deretter oppnevnt fra Sametinget. Da kan ikke samiske politikere være som strutsen med hodet i sanden.

NSRs Aili Keskitalo har nylig frontet sitt syn i offentligheten, og det syns jeg var nødvendig og befriende. Jeg syns ikke det er noen grunn til å skrinlegge debatten om sykehusstruktur i den betente skuffa "lokaliseringssaker". Samiske politikere skal delta i debatter som angår oss alle.

Debatten om sykehus i Alta blir dessverre fort like mye en debatt om sykehuset i Hammerfest. Det er i og for seg ikke uvanlig når lokalsykehusfunksjoner er til debatt. Det både mobiliseres og diskuteres heftig - om det er i Oslo som for eksempel den gamle debatten om Aker sykehus og Ullevål - eller her i Finnmark når vi drøfter sykehusstrukturen. Det burde selvsagt ikke handle om "frarøving" av arbeidsplasser og pasienter, men om hva som er et godt nok tjenestetilbud for folk i området. Likevel forstår jeg veldig godt at alle politikere kjemper for å beholde funksjoner og arbeidsplasser lokalt. Jeg er for eksempel valgt inn på Sametinget i en krets som omfatter både Alta og Hammerfest og flere andre kommuner i Vest-Finnmark og Nord-Troms. Både sjøsamer og andre fra for eksempel Kvalsund og kysten ellers både ønsker og trenger tilbud i Hammerfest. Samtidig mener jeg at et sykehus i Alta ville være et meget stort skritt for både Alta, indre-Finnmark og deler av Nord-Troms. Derfor syns jeg at vi må ha en strukturdebatt når det først skal investeres milliardbeløp i sykehusene i Finnmark.

Alle trenger hjelp når ulykke og akutt sykdom rammer. Akuttberedskapen i distriktene er ikke like god overalt, det gir seg selv av det bosettingsmønsteret som vi har i dette landet. Det må derfor fortsatt være gode helsetilbud i både Kirkenes og Hammerfest - blant annet av samfunnsikkerhetsperspektiver. Det foregår svært mye i disse områdene, både av industriell virksomhet, utbyggingsplaner og i forhold til grenseoverganger - og vi kjenner alle flere risikofaktorer som vi må ha med i mente når vi sikrer infrastruktur som helsetjenester i disse områdene. Hvordan vi kan få til dette, samtidig som vi sikrer Alta akuttberedskap og fødetilbud, blir hovedutfordringen i denne debatten.

Jeg syns for eksempel at det er fullstendig uakseptabelt at det er rundt fire timer reisevei for førstegangsfødende fra Kautokeino og Karasjok til Hammerfest. Høyres Anne-Karin Olli sa det godt da hun påpekte at det er forbud mot å transportere drektige kyr to uker før termin. Disse reglene gjelder tydeligvis ikke kvinnene i Finnmark. Ved livets begynnelse er både mor og barn sårbare. Et forsvarlig fødetilbud er selvsagt bare en av flere perspektiver i saken. Slik vi bor til må man reise, det er ikke andre muligheter. Disse fjellovergangene vinterstid og den lange transportveien er uforsvarlig. Når sykehuset er lagt utenfor befolkningssenteret i Finnmark, så er det også sant at for mye penger går til transport og ikke til behandling. Det må vi politikere reflektere over.

Et annet forhold er kultur- og språkkompetanse, noe som er sentralt for samisktalende pasienter og pårørende. Dette er en viktig sak som angår både menneskeverd og muligheten til kommunikasjon i avgjørende faser av livet. Jeg tror det er helt riktig som Jenny Marie Rasmussen(AP) sier at et sykehus i Alta ville rekruttert godt med samisktalende helsepersonell. Blant annet er det samisk barnehage i Alta og det er undervisningstilbud både i og på samisk, noe som antakelig er viktig for samiske helsearbeidere med familie.

Et sykehus eller en kraftig utvidelse av helsetilbudene i Alta ville bety mye - kanskje i særlig grad for samisktalende barn og eldre - som vil kunne ha styrket behov for å uttrykke seg på samisk når man er på sitt aller mest sårbare. Jeg tror at slike muligheter hindrer både feilbehandling og at det sikrer samiske pasientrettigheter. Derfor syns jeg det er viktig at debatten ikke skal være skrinlagt, men at den får foregå i offentligheten.

En oppgradering av tilbudet i Alta når det gjelder føde- og akuttfunksjoner er nødvendig. Kall det gjerne sykehus om du vil.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Husk nettiketten:) Så bra at du er engasjert og vil kommentere. Velkommen!