onsdag 17. februar 2010

Sjølaksefiskere i Altafjorden viderefører lokale tradisjoner

Sjølaksefiske er under sterk regulering og press grunnet bestanden av villaks. Det kommer til uttrykk både når det gjelder stadig nye og strengere forslag fra direktoratet for naturforvaltning angående fangstperioder, og også gjennom at andre interessenter vurderer å kjøpe opp sjølaksefiskerne i sesonger fremover for å sikre nok fisk i elva. Det er stor grunn til å advare mot en slik negativ utvikling.

Sjølaksefiske er viktig som en del av lokale fangstradisjoner og det er også en viktig kulturbærer når det gjelder sjøsamiske fangstmetoder. Fisket utgjør et betydelig bidrag til matauk og selvforsyning for de som er involvert i fisket samtidig som det er en viss lønnsomhet i aktiviteten. Fisket inngår naturlig som en av flere næringsveier som folk i kyst- og fjordstrøkene tradisjonelt har levd av. Sjølaksefisket er en form for fangst hvor det eksisterer rekrutteringsutfordringer. Bare fra 1994 til 2009 sank antallet sjølaksefiskere fra 175 til 129 i Alta kommune. Videre har sjølaksefiskerne i liten grad sterke interesseorganisasjoner bak seg.

En utvikling hvor man regulerer bort lokale tradisjoner og fiskere fremfor større kapitalsterke interessenter i for eksempel oppdrettsnæringen (eller sports/turistfiskere) har langvarige konsekvenser. Folk mister tilgangen til lokale ressurser, og andre interessenter kommer inn i stedet. Det vil i så fall være et stort tap av en kulturell fangstarv og tradisjonell form for ressursutnytting. Sjølaksefiskerne kan levere produkter av høy kvalitet uten at dette transporteres fra andre siden av kloden eller er oppdrettsfisk.

Myndighetene bør kunne dokumentere effekter av de mange reguleringene de allerede har gjennomført å kunne forsvare at et fortsatt strupetak på sjølaksefisket er riktig medisin mot mangfoldige problemstillinger som også handler om rømt oppdrettslaks, beslag på gyteplasser, klimatiske forhold og forurensing samt den totale belastningen av fangsten fra mange interessenter.

NSR har i høringsuttalelse til direktoratet varslet at et absolutt minstekrav er at fiske med kilenot skal kunne foregå fra 15.mai til 4. august og krokgarn fra 1.juni til 15.juli. Vi ønsker fire fiskedager i uka i både Finnmark, Troms og Nordland. Fisketidene må etter vårt syn gi grunnlag for å ta i bruk og å benytte de lakseplassene som finnes også i fremtiden.

Når det gjelder tanken om å kjøpe opp fisken sjølaksefiskerne IKKE fisker opp – som er rundt 40 tonn fisk og representerer en samlet verdi på 2,8 mill fordelt på rundt 100 sjølaksefiskere jfr de siste årenes fangstrapporter – så kan man også se disse planene som en del av det å utarme det tradisjonelle sjølaksefisket.

Jeg vil derfor advare sterkt mot at staten skal gå inn i et spleiselag med ALI om å kjøpe opp sjølaksefiskere og dermed fortsatt bidra til en ytterligere reduksjon av antallet sjølaksefiskere i Altafjorden.

3 kommentarer:

  1. Sjølaksefisket skal nok engang reguleres, nå for perioden 2010-2014.

    Det er viktig å merke seg at det er i ytre strøk at sjølaksefiskerne fanger mest oppdrettslaks jmfr. Vitenskapsrådets rapport: I ytre områder av Hardanger var 55-94 % av fangstene oppdrettslaks.

    Forskere ved Havforskningsinstituttet har uttalt at sjølaksefiskernes beskatning av villaksen ikke utgjør en trussel for villaksen all den tid vi bidrar til å fange store mengder rømt oppdrettslaks.

    Vår fangst av oppdrettslaks er viktigere for villaksen enn vår beskatning av arten.

    Jeg mener at vi trygt kan få tilbake de gamle historiske fisketidene med fiskestart 15/5 i sjøen. De midlertidige reglene vi hadde for 2008 og 2009 har ikke vist seg å gi resultater i elvene. Tvert om, i elver og fjorder sør og vest i landet rapporteres det om stadig større mengder oppdrettslaks. Hvem skal fange denne laksen før den kommer opp i elvene når sjølaksefiskerne blir regulert til et minimum slik at enda flere slutter dette tradisjonsrike fisket.

    En tidligere start i sjølaksefisket bidrar til at vi fanger villaks lenge før dem begynner å bli klar til gyting.
    Samtidig vil vi også fange rømt oppdrettslaks, som det erfaringsmessig er mer av langs kysten om våren i Finnmark, enn om høsten når fisken samles i elvene. Da er det for seint å fiske etter rømt oppdrettslaks.

    Og vi må stoppe å fiske tidligere, gjerne allerede 15/7 for Øst Finnmark sin del.
    Dette gjelder både i sjøen og i elvene.

    Mvh

    Frank Emil Trasti, Styremedlem i Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag,

    Les mer på vår hjemmeside:
    www.sjolaksefiskar.no

    SvarSlett
  2. Vi står altså foran nye reguleringer i Sjølaksefisket, bare 2 år siden forrige innstramminger med redusert fisketid i sjøen med 17 og 26 % for hhv krokgarn og not.

    I denne omgang har vi fått nye begrep å forholde oss til i reguleringspolitikken, for politikk er det. Vi hører om gytebestandsmål, blandede bestander, fang-og-slipp og oppkjøp av rettigheter i sjøen.

    Gytebestandsmål – Det vises til at vitenskapsrådet har benyttet simuleringer, alternative metoder, vurderinger, miljøforvaltningens kategoriseringssystem, osv i sine beregninger. Disse tallene gir et galt bilde av situasjonen all den tid beskatningsrater kun finnes for et fåtall av norske laksebestander. De eneste tallene vi har å gå etter er antallet fiskere i elv/sjø, antallet fiskekort/fiskeplasser i bruk, og fangststatistikker fra elv/sjø.

    Blandede bestander – Vi er sterkt uenig i at det er i ytre strøk man må redusere beskatningen mest siden man fangster på blandede bestander. Man må heller redusere fisket i den aktuelle elva eller fjorden som er trua, enn å forby fisket i ytre strøk. Det er jo bedre å fiske på blandede bestander enn på en bestemt bestand. Samtidig viser statistikker at det er i ytre strøk man fanger mest rømt oppdrettslaks.

    Reguleringer i elvene – I de siste 30 årene har antall fiskekort/elvefiskere stadig økt.

    Antallet fiskedøgn/fiskekort i elvene må reduseres kraftig med samme prosentvise reduksjon som nedgangen i antallet lakseplasser de siste 10 årene. Samtidig må fisket i elvene avsluttes mye tidligere, eksempelvis i de første dagene av august når fisket i sjøen avsluttes.

    Det nytter ikke å regulere sjølaksefisket når man allikevel fanger 9 av 10 laks i Tanaelva (ref. Fylkesmannens høringsuttallelse)

    I Trondheimsfjordene har vi hatt kompensasjonsordninger der sjølaksefiskere har fått betalt for ikke å fiske. Dette er ikke et bevaringstiltak. Vi mener det er feil at sjølaksefiske skal beskjæres til fordel for sportsfiskerne.

    Vi fikk nedgang i fangstene, men ingen snakker om at vi da fanget også fanget mindre oppdrettslaks. Men fikk vi mer laks i elvene ? Satistikken viser at fangstene i elvene økte i 2008 for så å minke igjen i 2009. Innskrenkningene i fisket i sjøen medførte kun til en kortvarig bedring i elvefisket.

    Vi har alltid har hatt svingninger i fisket, det viser historien.

    Reduksjon i antallet fiskere på FEFO grunn i Finnmark har gått ned med 37 % de siste 8 år. Hvis situasjonen for villaksen var så dårlig, hvordan kan da stadig færre og færre sjølaksefiskere fange noenlunde samme mengde laks i sjøen med sine faststående bruk. Redskapstypen har også vært uforandre de siste 10 årene.

    Det blir færre sjølaksefiskere og færre ”fiskekort”. Kun 500 av 1600 lakseplasser på FEFO grunn i Finnmark var i bruk sist år, mot 1089 plasser i 1994. Det er ikke rart at fangstene i sjøen blir mindre når det stadig er færre sjølaksefiskere.

    SvarSlett
  3. Takk for spennende tanker og innspill i en viktig sak Frank Emil Trasti. Det er viktig at vi sikrer fortsatt sjølaksefiske, og ikke minst sikre nyrekruttering til sjølaksefiske som fangstform.

    Jeg mener at denne ressursutnyttelsen skal fortsette, og det er ikke rimelig at sjølaksefiskerne skal bære uforholdsmessig mye av reguleringsbyrden i forhold til laksefiske.

    Dessuten mener jeg også at departement/direktorat bør godtgjøre at tiltakene de innfører har effekt, fordi jeg tror at bestandsutviklingen ikke henger sammen med beskatning alene. Lakselus, sykdommer, temperaturer vdr. smolt, selbestanden - oppdrettsfisk mv. er faktorer som må undersøkes og settes i en sammenheng. Jeg syns det er rart at det er bestandsnedgang i større elver nokså parallelt for eksempel.

    Uansett: vi må kjempe for sjølaksefiskerne og sikre fortsatt grunnlag for å opprettholde fangsformen. I så måte gjør dere en flott jobb. Stå på fortsatt!

    SvarSlett

Husk nettiketten:) Så bra at du er engasjert og vil kommentere. Velkommen!