onsdag 7. juli 2010

Skolesmerte på annet vis

Jeg antar at vi nå ser slutten for Skániid joatkkaskovlá/Skånland videregående skole og jeg er ikke en som liker å kaste inn håndkleet. Veldig mye blir borte når skolen legges ned. Det er en av tre videregående skoler i Troms hvor det samiske samfunnet lokalt, lærerne og Sametinget har lagt inn mye ressurser. Man har satset på videre- og etterutdanning, læremiddelutvikling og samisk språk. Det var en visjon for mange at vi skulle få et sterkt samisk kunnskaps-fyrtårn med denne satsningen. Derfor er det et slag at skolen nå legges ned.

Innsatsen og kunnskapsutviklingen har hatt stor betydning for mange, men kanskje ikke så stor direkte betydning for de beslutningstakerne som sitter i Troms fylkesting. Man skulle kanskje trodd at APs parlamentariske leder på Sametinget som også er fylkespolitiker, Willy Ørnebakk, ville ha brukt sin stemmerett i denne saken da den var oppe til behandling i fylkestinget når han visste at han var i vippeposisjon stemmetallsmessig. Det valgte han ikke å gjøre da han meldte forfall til møtet. Det er også et valg. Og valget har konsekvenser.

Det jeg likevel tenker aller mest på, er at våre ungdommer drar ut tidligere enn de trenger, og ikke minst om de kommer tilbake etter at de har dratt. Lokalsamfunnene trenger sine ungdommer, de representerer fremtidshåp og endringskraft som trengs lokalt. De unge er sentrale i å gjennomføre og å sikre en fremtid for Márkomeannu, og de driver barne- og ungdomstilbud i form av Nuoraidsiida blant annet. Når denne ungdomskraften sendes ut og vekk - så blir så mye borte fra bygdene. I større byer er det heller ikke sikkert at ungdommene når frem med samiske perspektiver i det arbeidet de engasjerer seg i på samme vis.

Til historien hører det at man har gjort en viss innsats for å påvirke resultatet politisk både fra oss i opposisjon og enkelte politikere i posisjonen på Sametinget. Det blir etter min mening ganske tydelig at det er et stort gap mellom liv og lære når man lover at man skal redde bygdeskoler i sametingsvalgkampen for så å lide et kraftig nedelag i praksis når det gjelder saken om Skániid joatkkaskovlá/Skånland videregående skole. Mye av den stråmannskritikken som deler av posisjonen på Sametinget har drevet gjennom hele valgkampen ramler da fullstendig sammen. Problemet med nedlegging av bygdeskoler er faktisk ikke det at ikke tidligere politikere på Sametinget har gjort "noe" eller nok. Problemet er at dette er andre folkevalgte nivåer sitt beslutningsområde det er snakk om. Kall det gjerne (fylkes)kommunalt selvstyre.

Strategiene og argumentasjonen i saken fra posisjonen lukter imidlertid av omkamp i forbindelse med Sametingets forrige vedtak når det gjelder forvalteransvaret for de statlige samiske videregående skolene. Når velgerløftet fra deler i posisjonen var kamp for bygdeskolene er det merkelig å se denne politiske dobbeltheten i utfoldelse. Og enda mer påfallende er det at AP her ikke er det samme som AP der. Da hjelper det heller ikke at rådsmedlem Vars profilerte seg mye i saken. AP ville det ikke nok.

Jeg tror nemlig denne merkverdigheten kan henge tett sammen med det overordnede spørsmålet om Sametinget kan og bør være skoleeier. Er det på grunn av dette at sametingsrådets politiske strategi i saken om Skániid joatkkaskovlá/Skånland videregående skole var å legge seg på heftig - men ikke forpliktende - møtevirksomhet? Sametingsrådet snakket som kjent mye og vel med flere lokal- og fylkespolitikere, men kunne selv ikke love hverken penger eller nærmere involvering fra Sametinget. Det er de to statlige samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino som er årsaken til at debatten om eierskap for skolene jevnlig reises. Staten vil ikke være skoleeier og da er det to løsninger, fylket eller Sametinget. Man kan derfor si at posisjonens redsel for økt ansvar for våre utdanningsinsitusjoner førte til en distansert strategi i saken om Skániid joatkkaskovlá/Skånland videregående skole enda dette var en sak det var fullt mulig å påvirke gjennom å forplikte seg.

Historien om Skániid joatkkaskovlá/Skånland videregående skole blir på mange måter derfor et varsel om hva som kan skje hvis Sametinget ikke tar ansvar for de statlige samiske videregående skolene. Da blir det igjen opp til fylkets politikere å beslutte hva som skal skje med de samiske videregående skolene. Og der i gården teller kjøttvekta mest for flertallet. Heller ikke disse beslutningstakerne behøver å innse hvilken enorm betydning samiske kunnskapsfyrtårn i form av våre videregående skoler har for fremtiden når det gjelder samisk språk og kultur. Selv om det eventuelt er AP som sitter med flertall både her og der. Vi vet jo veldig godt at AP på Sametinget ikke er det samme AP som sitter på fylkestinget eller i regjering. De har mange nok til å snakke med mange nok tunger.

Det svir kraftig å tenke på den viktige, men gruslagte visjonen om det samiske fyrtårnet i form av Skániid joatkkaskovlá/Skånland videregående skole. Ungdommene, arbeidsplassene, språket, lokal historie, identitet og kultur.

Javisst gjør det vondt når bygdeskolene legges ned.

Det er vi kanskje enige om på Sametinget der vi sitter langt fra de ubehagelige spørsmålene om å prioritere penger - til for eksempel skoler.

1 kommentar:

  1. Virkelig velskrevet! Får klump i halsen av å tenke på all dobbelspillet som foregår. Jeg vil ha mindre politikk og mer handling. Å stemme når det teller, å ikke melde forfall, å våge rett og slett.

    SvarSlett

Husk nettiketten:) Så bra at du er engasjert og vil kommentere. Velkommen!