torsdag 29. juli 2010

Hjelp vi mangler lærer!

Vi trenger klasseforstander og kontaktlærer som er samiskspråklig til samiskklassen i Alta. Det er ikke lenge til skolestart og andreklassingen min er så spent på å starte opp skoleåret til høsten igjen ved Komsa skole i Alta. Hvem som blir klasseforstander vet vi ennå ikke, men vi satser på at det blir klart før skolestart. Vi skal ta veldig godt imot læreren vår - det er sikkert, for det er en viktig person for oss.

En god lærer er gull verdt.

Lærermangel er et problem som mange samiske elever og foreldre har erfaring med. At det eksisterer rekrutteringsproblemer innenfor ulike fagområder i skolen er ikke en ukjent problemstilling som kun handler som samiskfaget. Blant annet er det mangel på realfagslærere, noe som har medført at det har vært satset på realfag både nasjonalt og lokalt.

En viss forskjell er det kanskje likevel. Arbeidet for å sikre samiske lærerkrefter ofte et problem som foreldrene selv blir ansvarlig for, kanskje i større grad enn innenfor andre fag. Skoleeiere sier ofte at "de har prøvd, men ikke fått tak i lærer". Behovet for samisklærer kan være knyttet til noen ganske få elever - sånn sett ut fra antallet elever totalt. Med det privatiseres ansvaret for å finne lærekrefter mer enn i andre tilfeller. Foreldrene er kanskje heller ikke så mange eller organisert slik at de utgjør en tung nok "pressgruppe" eller interessegruppe for at spørsmålet om lærermangel blir prioritert.

Jeg er klar over at vi foreldre har ansvar i forhold til grunnopplæringen. Når det gjelder rekrutteringen av lærer, så er det likevel arbeidsgiver og skoleeier som må stå fremst i rekken når det gjelder å sikre lærekreftene. Foreldre kan ikke forhandle om lønn eller gå gjennom kvalifikasjonene til den enkelte. Vi kan ikke iverksette videre- eller etterutdanningstiltak eller prioritere stipender for lærere. Vi kan tipse, spre ryktet og oppfordre folk til å søke, og det gjør vi.

Det skjer faktisk mange bra ting på feltet. Arbeidet med å rekruttere nye lærerstudenter gjennom kampanjen Gollevirgi/Drømmejobben er et godt tiltak som fylkesmannen, Sametinget, Høgskolen i Finnmark, Sámi Allaskuvla og KS har gjennomført to år. Søkningen til studiene øker, og det trengs. Videre er et av ytterst få konkrete tiltak i kjølvannet av den mye omtalte handlingsplanen for samisk språk som regjeringen la frem i mai 2009 at lærerstudenter med samisk i fagkretsen kan søke om å få ekstra stipend. Dette er viktige og gode tiltak som jeg støtter fullt ut. Andre, mer etablerte ordninger, er ordningen med studiehjemmel for lærere i samisk språk hvor lærere etter søknad kan få full lønn for å lese samisk. Et annet godt tiltak er også at samisk er prioritert i forhold til den nasjonale strategien Kompetanse for kvalitet .

Problemet med den gode viljen er likevel det som skjer lokalt der vi brukere befinner oss. Det handler både om hva den enkelte lærer ønsker selv, og om det som arbeidsgiveren uttrykker at er verdifull kompetanse. Det er dessverre ikke alltid at det er sammenheng mellom disse forholdene og all den godviljen som ellers måtte forefinnes. For eksempel lages det endel lokale/regionale strategier for innsats og prioritering når det gjelder emner innenfor videre- og etterutdanning. Om samisk ikke er høyt oppe blant emnene i den sammenhengen, så vil det medføre at lærerne heller ikke prioriterer egeninnsats i form av krevende studier. En annen faktor er selvsagt også om kompetansen verdsettes i form av lønn og ressurser til faget generelt i skolen.

Hva bør vi gjøre videre?

Et tiltak som kommunene selv ofte trekker frem er den godt etablerte refusjonsordningen for årstimer/fjernundervisningstilbud i samisk (ved lærermangel). Skoleeiere påpeker at satsene her er alt for lave, og at disse burde økes. Nå skal ikke jeg være den som pirker i at det å få refusjon for kostnadene til samiskfaget er veldig bra (blant annet siden slike refusjonsordninger ikke finnes for alle fagene i skolen) og at kommunene med det får et bidrag til kostnader som de uansett har forpliktelser til å dekke. Jeg ønsker å være en støttespiller for å sikre høyere sats for refusjonen til samisktimer og fjernundervisning i samisk til kommunene. Det kan være et godt og riktig tiltak det også.

Samiske foreldres spede organisering i samisk foreldrenettverk må det satses mye mer på. Det har vært altfor lite oppmerksomhet omkring det at det nasjonale styret for samisk foreldrenettverk nylig ble lagt ned på grunn av mangel på styremedlemmer og dårlig økonomi. Samisk foreldrenettverk har fortsatt lokallag, men det er svært beklagelig at det ikke finnes et sentralledd som kan koordinere den viktige innsatsen mot det nasjonale nivået og Sametinget. Vi trenger et velfungerende brukernettverk som kan være en partner for både skoleeiere, skoler og Sametinget samt andre myndigheter når det gjelder samiske opplæringsspørsmål. Jeg lurer forøvrig på hvorfor det generelt er så dårlig prioritert å støtte opp om brukerorganisering i det samiske samfunnet? Jeg mener at vi trenger langt flere velfungerende brukerorganisasjoner som er såpass profesjonelle at de har noen ansatte i det sivile samiske samfunnet. Vi tjener alle på det at brukernes stemme høres og at de settes istand til å være en stabil dialogpartner for både byråkrater og politikere.

Det trengs i forlengelsen av dette samiske representanter inn i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG). Samisk foreldrenettverk er en utmerket rekrutteringsarena i så måte. Sametinget bør derfor sikre både brukerorganisering og representasjon i FUG som er en viktig dialogpartner for sentrale skolemyndigheter.

Vi trenger mer kunnskap om dekningsgraden når det gjelder lærere i samiskfaget og når det gjelder antallet samiske allmennlærere sett opp mot behovene i dag og fremover. Det er kunnskap som er helt sentral om man skal iverksette tiltak på feltet. Hvor mange samiske elever er det eventuelt som ikke får god nok opplæring på grunn av lærermangel? Hvor mange lærere trenger vi? Hvor blir det av de samiske lærerne vi utdanner? Hvordan kan vi samordne videre- og etterutdanningstiltakene slik at de blir så effektive som mulig? Slike debatter må på dagsordenen på Sametinget og da trenger vi å vite mer om den faktiske situasjonen.

I sommerens hete agurktid kom nyheten om at 70% av lærerstudentene ved Sámi Allaskuvla fikk karakteren E eller stryk i faget matematikk. Jeg håper inderlig at det iverksettes ytterligere tiltak fra høgskolens side i saken, vi har rett og slett ikke råd til å miste en eneste lærerspire. Det er mye som taler for at økt innsats fra høgskolen når det gjelder studentrelaterte ressurser i forhold til matematikken er nødvendig.

Kvalitet er helt avgjørende for å sikre samiske elevers og foresattes tiltro til den samiske skolen.

1 kommentar:

  1. JIPPI:) Førsteskoledag i andre klasse gikk veldig bra, og lærere var på plass! Nå ser vi frem til resten av skoleåret, det blir spennende.

    SvarSlett

Husk nettiketten:) Så bra at du er engasjert og vil kommentere. Velkommen!