tirsdag 6. juli 2010

Samiske barnehageplasser vokser ikke på trær

NRK sámeradio tar opp at det mangler samiske barnehageplasser i Tromsø. I Alta er det et tilbakevendende fenomen at foreldre står frem i lokalavisa i fortvilelse over mangel på samiske barnehageplasser. Vi har sett at fortvilelsen rammer når det ikke er plasser nok i både Kautokeino og i Bodø. Dagens samfunn er på mange vis innrettet slik at man er avhengig av barnehagene.

Tidlig i 2009 trådte ny barnehagelov i kraft hvor barna får rett til barnehageplass. Det er en viktig sak for mange. Samiske barn har også rett til en barnehageplass med dette, men som jeg har blogget om før; det er en ganske annen "individuell tilpasning" av tilbudet for et samisk barn å få et norsk barnehageplass enn en samisk barnehageplass.

Lovteksten er etter min mening for uklar med tanke på hvor langt ansvaret for barnehageeier strekker seg, særlig utenfor det samiske språkforvaltningsområdet. Vi har heller ikke godt kjente eksempler eller praksis som belyser hvor langt kravene i barnehageloven strekker seg når det gjelder følgende to paragrafer:

Barnehageloven §2, 4.ledd: Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.

Barnehageloven §8, 3.ledd: Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.

Samer flytter som andre folk, det innebærer at vi også har bosetningsmønster i bevegelse. Behovene for samiske barnehageplasser er dermed i endring også. Som sametingspolitikere trenger vi en helhetlig oversikt over situasjonen for å vurdere hvilken politisk strategi vi skal følge for å sikre at utbyggingen av samiske barnehageplasser står i samsvar med behovene for barnehageplass.

Dertil kommer det faktum at mange av dagens samiske barnehager er etablert av NSR og lokale ildsjeler fordi det ikke har vært andre aktører som har tatt ansvar for samiske barnehageplasser. Jeg mener at Sametinget ikke kan annet enn å akseptere og støtte opp omkring både private og kommunale kvalitetsmessige samiske barnehagetilbud, for vi har ikke så mange av dem at vi har råd til å kaste vrak på noen barnehager grunnet eierstrukturen. Historien har vist at privat initiativ når det gjelder barnehageplasser har vært grunnleggende nødvendig for store deler av fremveksten av samiske barnehager. Det er rett ut sagt historieløst om man ikke erkjenner dette. Dessuten erkjenner selv norske politikere at de private barnehager er viktig i forhold til å sikre alle barn barnehageplass, og i samisk sammenheng blir dette enda viktigere når det offentlige svikter.

Vi har dessverre tidligere sett at flertallets samepolitikere ved flere tilfeller har kritisert de barnehagetilbud som faktisk finnes fremfor å rette sin kritikk der den hører hjemme, nemlig hos de ansvarlige offentlige myndigheter som ikke tar ansvar for samiske barns situasjon. Jeg tror ikke akkurat denne politiske strategien fra flertallets politikere stimulerer godt til større utbyggingstakt når det gjelder samiske barnehageplasser som vi har sånn behov for.

I Alta har et lokallag i NSR drevet samisk barnehage i 20 år, og med det gitt over 200 samiske barn et samiskspråklig barnehagetilbud. Disse ungene hadde ikke hatt annet tilbud om ikke denne private barnehagen fantes. Jeg vil berømme mine kolleger i sameforeningen og de ansatte gjennom tidene som har tatt ansvar over lang tid for både egne og andres barn i denne private barnehagen. Dette har vært og er et vektig bidrag til å bevare det samiske språket og kulturen i Alta, la ingen få dere til å tro noe annet!

NSR ønsker som sagt en helhetlig behandling av dekningsgrad og oversikt over dagens situasjon når det gjelder utforming av de samiske barnehagetilbudene, og derfor fremmet vi sist plenum (juni 2010) følgende forslag til ny sak:

Forslag 11, representant Miriam Paulsen, NSRs sametingsgruppe

Helhetlig gjennomgang av barnehagetilbudet til samiske barn
Samiske barn skal ha rett til samisk barnehageplass på egne vilkår.

NSRs sametingsgruppe mener det trengs en helhetlig gjennomgang av dekningsgraden av samiske barnehager og utbyggingsgrad i forhold til behovet og den overordnede situasjonen etter at barnehageloven nå er endret flere ganger. De nye målene i barnehageloven må inkluderes når det gjelder tilpasning av barnehagetilbudet for samiske barn.

Hvordan skal Sametinget bidra fremover til å sikre god nok utbygging av samiske barnehager slik at samiske barn får tilbud om samisk barnehageplass og god nok kvalitet i de eksisterende tilbudene. NSR sametingsgruppe ber Sametinget foreta en helhetlig gjennomgang av barnehagetilbudet til samiske barn.

Det er dessverre ikke tilstrekkelig å ha tilfeldige møter med enkelte kommuner for å løse situasjonen med barnehagedekning for samiske barn, man må ha et helhetlig politisk perspektiv for å sikre at samiske barn får barnehageplasser bygget på samisk språk og kultur.

Det beste ville være at barnehageloven slo fast at samiske barn, på individuelt grunnlag, har rett til grunnleggende tilpassing av sitt lovfestede barnehagetilbudet i forhold til barnets forutsetninger når det gjelder samisk språk og kultur.

For å oppnå dette trengs det en helhetlig tilnærming.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Husk nettiketten:) Så bra at du er engasjert og vil kommentere. Velkommen!