lørdag 10. juli 2010

SOL kurs er kinderegg


Det var et vanlig styremøte i Álttá sámiid searvi her om dagen. Lederen John Harald Skum kikket på oss styremedlemmene over brillekanten mens han snakket om rapportering til sentralleddet. Kort oppsummert: hvorfor, hvem, hvordan. Lederen gikk ut av møterommet for å kopiere noe til styret, og siden blant annet SOL-styret hadde møte i byen snakket vi om det.

Noen fortalte om at det var igangsatt koftekurs. Jeg skjøt inn mitt mer eller mindre vanlige hjertesukk om at jeg så veldig gjerne skulle gått på kurs, men at det var vanskelig å få det til med kalenderen. Plutselig sier ett av de andre styremedlemmene til meg at vi kunne starte et nytt SOL-kurs i neste uke, for det var under planlegging. Da var det ikke annet enn å benytte sjansen. Det var nært ferie og selv ikke den mest travle Tårnfrid kan nekte for at man faktisk har litt tid til overs. Og endelig kom jeg meg på kurs!

Jeg har sydd noen kofter før. Tre kanskje. Ingen av dem har vært noe særskilt flott etter min mening. Jeg har jo vært rett ut sagt bortskjemt med mange flotte kofter sydd av erfarne duojárer, så klart at mine egne stakkars forsøk faller gjennom. Jeg er misfornøyd med holbien - eller kanskje blir soadját ikke som tenkt. For lang/for kort eller feil stoff. De blir hengende innerst i skapet.

Tidligere sametingsrepresentant og AP-veteran Magnhild Mathisen var min duodji-lærer i ungdomsskolen. Hun ymtet i den sammenheng frem et ektefølt lite hjertesukk i timen en gang at sømmen min var en smule skjev. Selv liker jeg å tenke på at jeg er utålmodig etter resultater og vil ha fortgang, men det er en liten stemme som hvisker at det antakelig er langt mer lettvinte grunner til å slurve seg gjennom. Vel vel, mot normalt skulle jeg altså absolutt ikke klandre AP i dette blogginnlegget, langt mindre Magnhild Mathisen, som tross alt gjorde gode forsøk på å få meg på rett kjøl. Man må bare innse at det krever sin kvinne å få sydd en ordentlig kofte.

Nå når jeg skulle på koftekurs så fikk jeg det skikkelig travelt med å få tak i stoffer, vurdere farger og kontrastfarger og kvaliteter. Konsulterte nettverket på Facebook om fargevalg og fikk respons...Fikk hjelp sørfra med stoff, fant noe lokalt. Bestilte noe østfra. Fikk tak i boka Unjárgga-gákti som jeg hadde lånt bort til en venninne. Og alt måtte klaffe så jeg var klar til kursstart. Måtte bruke en lunsjpause på jobb for å rekke en butikk som fører nødvendigheter.

Så kom dagen. Kurset startet og vi benyttet gode lokaler i Álttá siida. Vi bar inn utstyr av en annen dimensjon. Symaskiner, strykeutstyr, kasser, poser og kofter. Jeg merket at jeg kanskje ikke akkurat hadde siste skrik i symaskin med den billige jeg kjøpte en gang i studietiden med fem ulike sømmer og motorkraft som en trekkoppbil. De andre deltakerne seilte inn med noe som minnet om symaskin-Mercedeser. Jaja. De lo ikke åpenlyst iallefall. På sedvanlig praktisk vis var vi enige om at selv min maskin - av ukjent merke og kapasitet - holder vel noenlunde. Gal dat measta dohkke. Jeg vet jo selv at den nok ikke holder til holbien, men den tid den sorg.

Instruktøren Berit Anne Andersdatter Bals Hætta veiledet dyktig og erfarent som vitner om et omfangsrikt antall kofter i fingrene. Elegant var det, på en ubeskrivelig måte. Kurset er en opplevelse i bruk av metoder og tips som dreier seg om koftas balanse. Alt foregår på samisk, så ord og uttrykk følger med. Mange uttrykk kan jeg heldigvis fra før, men noen er helt nye for meg. Vadjat gákti, bálttabihttá, sealggiguovddáš, ceakkodearis osv.

Et samisk ordtak lyder som følger: uten komager er det vanskelig å komme seg frem, og Harald Gaski forklarer at det betyr at det ikke er lett å klare seg her i verden uten tilstrekkelig kunnskap (Tiden er et skip som ikke kaster anker - samiske ordtak). Det er ikke vanskelig å være enig i det.

SOL-kurs er som et kinderegg. Man får gjort noe nyttig, lært noe og man får være sammen med andre hyggelige mennesker som holder på med samme sak.

Anbefales på det varmeste!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Husk nettiketten:) Så bra at du er engasjert og vil kommentere. Velkommen!