onsdag 28. desember 2011

Buorit juovllat ja ráfálaš ođđajagi

Juletiden er en fin tid, det er gode dager sammen med familie og nære. Selv om det ikke har vært så mye sne hittil, så er julestemningen like god. Vi i vårt hus har både bakt, koset oss, hatt fine, gode dager sammen. Jeg håper det er sånn for dere som leser blogg også.

Samtidig er jula en tid for ettertanke. Ensomhet og sorg, slike følelser hører også hjemme i juletiden. Det er som om alle følelser forsterkes, og det gjelder også de triste tingene i livet. Selv husker jeg godt en jul hvor jeg var på en juleavslutning på jobben. Under salmen "deilig er jorden" strevde jeg med å holde tårene tilbake. Jeg sørget - og ordene fikk plutselig et helt annet innhold enn jeg tidligere hadde tenkt over. Da jeg kikket opp så jeg en nær kollega som hadde det på samme vis på andre siden av bordet. Jeg visste at hun sørget over en veldig kjær savnet en, det var også den første jula for henne uten den som hun savnet sånn.

Selv i lykkelige stunder - er det mange som har tanker for noen som er borte i livet deres. Det hører også med i disse dagene. En klem til deg om du har mistet noen som du var glad i året som gikk. En tanke til deg om du kjenner deg ekstra ensom i juletiden.

Sender et håp om at det nye året bringer nye muligheter for gode dager for oss alle.

Og det er ikke for seint for noen av oss å ta den telefonen, dra på det besøket eller sende en gammeldags "snail-mail" (altså - brevpost - det er veldig koselig - det syns jeg når jeg ser julekortene vi har hengt på pynt i gangen vår). Selv om dagene ubønnhørlig veksler fra julehøytid og over i ett nytt år med blanke ark og fargestifter til. 

fredag 9. desember 2011

Presidentens kommunikasjonsferdigheter

I morges på NRK Troms og Finnmarks radiosending hørte jeg at det var reist spørsmål omkring den neste presidentens språkferdigheter. I saken var gruppeleder Willy Ørnebakk (AP) intervjuet og han ble fremstilt som en av de mest aktuelle til å bli sametingspresident etter Egil Olli (AP).

Saken omhandlet altså det forhold at en eventuell sametingspresident bør beherske ett av de samiske språkene. Tidligere president Ole Henrik Magga (NSR) var intervjuet i sakens anledning, og han pekte på at Sametinget som er et organ for folket, måtte sikre at presidenten kunne kommunisere med folket (på folkets premisser). Også tidligere president Sven-Roald Nystø (NSR) uttalte seg, og han sa at det ville utvilsomt være en stor fordel om presidenten behersket samisk, men at han ikke hadde noen merknader til dette ut over denne betraktningen. Dr. juris Ánde Somby fremhevet at alle i Sametingets valgmanntall i utgangspunktet kunne være å betrakte som en mulig kandidat til presidentvervet.

Dette er et interessant spørsmål. Man kan si det som Somby - at alle i utgangspunktet er kandidater, men det stemmer kanskje ikke helt i den praktiske versjonen. I alle de grupper som stiller til valg foregår det et arbeid i forkant av nominasjonene. Den prosessen er dels bundet opp i formelle strukturer, men det er også en del uformelle forhold som griper sterkt inn i dette.

Valget av presidentkandidaten er et helt sentralt grep i forhold til resten av valget. Dette skjer kanskje også før nominasjonene har kommet igang i organisasjonen eller partiet også. Og det innebærer at det skjer en durabelig "siling" av kandidater veldig tidlig i valgprosessene, selv om dette skjer på forskjellig måte i de ulike grupperingene. Å velge en "feil" kandidat vil kunne være en betydelig risiko i forhold til selve valget, og også etter valget når man skal sikre at man oppnår innflytelse i samarbeid med øvrige grupperinger. Derfor er det viktig at alle grupperinger har en kvalitetssikring av egen kandidat i forhold til å nominere vedkommende som presidentkandidat.

Forskerne Eva Josefsen og Jo Saglie har vært redaktører for en ny bok som heter: Sametingsvalg. Velgere, partier, medier. Jeg har ikke fått lest boka, så det må jeg bare si - at dette er en forhåndsomtale uten å ha gått gjennom grunnmaterialet. Jeg var tilstede ved lanseringen av boka, og fikk da et inntrykk av emnene som forskerne hadde sett på i boka. Ett av temaene i boka var nominasjonsprosessene, og studien var en studie av nominasjonene i NSR og AP i enkelte kretser i forkant av sametingsvalget 2009. Denne artikkelen om nominasjonene av Eva Josefsen skal jeg lese grundig i jula, og jeg ser frem til det.

Kvalitetssikringen av presidentkandidaten skjer også på basis av mer uformelle prosesser, det organisasjonsinterne eller partiets indre liv har ulike praksiser og ulike verdier og egenskaper som de søker etter i valget av sine ledere. Likevel må man ikke utelukke at organisasjonene og partiene med tiden bør vektlegge denne delen av valgprosessen enda mer i de formelle prosessene. Begrunnelsen for dette kan hentes ut fra eksempler i andre valg, den siste tiden har vi særlig sett slike eksempler i kjølvannet av kommunevalget. Om kandidaten skulle ha forhold knyttet til sin person som kan bli en problemstilling etter valget, må organisasjonene og partiene være kjent med dette på forhånd. Om det er ukjent og kommer opp etter valget, vil det kunne resultere i politisk avgang for den enkelte - uansett hvor høgt i det politiske hierarkiet vedkommende sitter.

I slike presidentkandidatkåringer er det kanskje mer vanlig med fokus på det man har av kunnskaper om kandidaten på forhånd. Det kan handle om kandidatens tidligere politikergjerning, erfaring, kommunikasjonsferdigheter og språkferdigheter, utdanning og ikke minst kandidatens oppslutning i egne rekker og vedkommendes potensiale for oppslutning utenfor egne rekker. Mange ting vil kunne danne grunnlag for vurderingene som gjøres. Sist men ikke minst er det heller ikke urelevant hvilke andre kandidater som evt. stiller opp internt. Det vil kunne være en viktig faktor i slike prosesser.

Jeg syns Sven-Roald Nystø har en god tilnærming til spørsmålet om samisk språkbeherskelse. Det er utvilsomt en stor fordel om en evt. presidentkandidat behersker samisk. Om vedkommende ikke behersker samisk, så har forhåpentligvis vedkommende andre veldig gode egenskaper som gjorde det aktuelt å nominere personen som presidentkandidat.

Den siste tiden har vi jo ved selvsyn fått innblikk i at kommunikasjonsferdighetene ikke nødvendigvis er den viktigste faktoren for en sametingspresident. Og personlig må jeg si at det å annonsere sin avgang to år før neste valg er tidlig. En merkelig situasjon også for oss i opposisjonen. Skal vi måtte ta på silkehanskene og la presidenten regjere i stillhet frem mot neste valg - "fordi han fortjener det" etter over tyve års innsats for samesaken? En valgkamp uten ytringer omkring sittende posisjon, fordi det er upassende, han skal jo tross alt snart gå av?

Jeg vet ikke, men jeg syns tiden for å nyte sitt otium for fullt først inntrer etter at den politiske karrieren er et avsluttet kapittel. Det heter jo fint på latin: otium cum dignitate. "Hvile med verdighet", det var det de sa i gamle Rom hvor man betraktet arbeid som et nødvendig onde. Det å ha frihet for alle slags bindinger og fri fra plikter gjorde det mulig å nyte en idealtilstand hvor både dannelse, kunstneriske aktiviteter og nytelse kunne settes i fokus. Min mening er at når man er i ringen - så er man i ringen. Vår fremste samiske toppleder er dessverre (eller heldigvis?) ikke fredet vilt for noen. Vedkommende skal ut på barrikadene for oss - og målbære vår politikk ovenfor omverdenen hver eneste dag. Det er min oppfatning.

Sametingspresidentens handlinger både skal og vil vurderes, av den enkelte velger, sine samhandlingspartnere, opposisjonen og av storsamfunnet kontinuerlig. Det hører med i byggingen av det samiske demokratiet.

fredag 25. november 2011

Ikke ta skolene våre!

I Porsanger kommune foregår den lokale årlige budsjett-øvelsen. Det er nok lite lystelig sett fra et kommunalpolitisk ståsted. Likevel syns jeg det er meget alvorlig at kommunen igjen vurderer å legge ned både Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter og Børselv oppvekstsenter hvor det er mest kvenske, men også noen samiske elever.

Oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen på Sametinget har vært på besøk hos disse to skolene nylig i forbindelse med behandlingen av Sametingets opplæringsmelding . Jeg reflekterte mye i løpet av denne reisen, og særlig fordi vi så og erfarte at begge disse skolene er så sentrale i forhold til ivaretakelsen av både samisk og kvensk kultur i kommunen.

La meg starte med Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter. Der fikk vi treffe engasjerte lærere som har stått på over lang tid med å revitalisere samisk språk, og det å ta vare på og å støtte opp om sjøsamisk kultur. Etter min mening er disse lærerne ekte hverdagshelter. Og vi traff elever som var flinke, ansvarsfulle og veldig trygge på sin egen identitet. Det var godt å komme dit, og veldig godt å oppleve et miljø der det sjøsamiske var så naturlig ivaretatt.

I Børselv fikk vi se en godt drevet skole hvor det er et flertall av kvenske elever. Vi traff skolelederen som tok veldig godt imot oss. Veggene var fulle av spennende elevarbeider, og det var også en skole hvor man hadde satset på skolemåltidet - noe vi husker at ble lovet av regjeringspartier før forrige stortingsvalg, men som denne skolen hadde greid å virkeliggjøre, selv med trange budsjetter.

Vi, sametingspolitikere, fikk virkelig kjenne på de lange avstandene som små barn helt ned i førsteklasse skal måtte reise hver dag til og fra skolen hvis kommunen virkelig legger ned disse skolene fordi de må spare penger.

Og det bringer meg over på sametingsrepresentanten fra Høyre, Knut Roger Hanssen. Hanssen er nå nyvalgt ordfører i kommunen - og det er han og hans flertall som kommer til å avgjøre budsjettforslaget som rådmannen har lagt frem. Det betyr at hans to politikerroller - på den ene siden sametingsrepresentant - på den andre siden ordfører - må forenes i en tanke og samme gjerning.

Dessverre er jeg usikker på om akkurat det er særskilt vanskelig for Hanssen. Kanskje skal man være glad for at politikere er konsekvente, men jeg håper faktisk fortsatt på at samepolitikeren i ham vinner frem med fornuft om hva som her er rett å gjøre, selv om det er slik at kommunens pengekasse er tom i Porsanger. Han burde ha gjort flere gode allianser med andre politiske miljøer i kampen for den flerkulturelle bygda si. Ikke minst for å berge skolene, siden det også foregår hard omstilling som følge av at forsvaret fortsatt bygges kraftig ned i Porsanger.

Foreldrerepresentanter fra disse to skolemiljøene har virkelig stått på for å forsøke å berge hjertet i bygda si, skolen. De er slitne av å ha kjempet denne kampen mange ganger før. Den sjøsamiske kulturen er under stort press, og har vært dette over lang tid. Saken om kystfiskeutvalget har heller ikke snudd denne situasjonen, og det er helt sant at Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter er en viktig kjerne for sjøsamisk kulturs fremtid.  Foreldrene har iherdig tatt opp denne saken lokalt, til Sametinget og til nasjonale myndigheter og politisk nivå. De har blitt møtt med skuldertrekk hele veien sier de.

Saken om det kommunale selvstyret og bygdeskolenes nedbyggingstakt har vært på tapeten lenge. For meg som er politiker på Sametinget føles det som om man raser hodet inn i steinveggen som heter kommunalt selvstyre. Det kan vi likevel ikke la oss stoppe av. Jeg føler stort ansvar ovenfor de kommunale skolene det her er snakk om.

Det er viktig at Sametinget stiller opp for disse lokalsamfunnene, det handler om legitimitet og hva vi som parlament bør og skal være opptatt av. Neste uke når vi treffes i Karasjok til komite- og plenumsmøter vet jeg at det er mange som følger forhandlingene våre.

De tror på at Sametinget faktisk kan gjøre en forskjell, også når det er snakk om at skolene trues av nedleggelse.

søndag 20. november 2011

Brennpunkt og programmet Førsteretten

Denne uken viste NRK brennpunktprogrammet "Førsteretten". I den sammenheng ønsker jeg å komme med noen kommentarer.

1. Finnmarkskommisjonen har følgende mandat: Finnmarkskommisjonen skal på grunnlag av gjeldende rett kartlegge innholdet i og omfanget av gruppers og enkeltpersoners eksisterende rettigheter til grunn og naturressurser i Finnmark. Det innebærer at kommisjonen skal kartlegge både nordmenns, sjøsamers, reindriftssamers og andre gruppers eksisterende rettigheter. Det skal ikke konstrueres "nye" rettigheter og kartleggingen skal heller ikke ta utgangspunkt i noens DNA-profil. Slike utmarkskommisjoner har forøvrig virket i både Troms og Nordland tidligere.

2. Sjøsamer er likeverdige alle andre samer og alle andre mennesker. Det skal sies at sjøsamene har opplevd hardere fornorsking, mer systematisk rettighetsfrarøving og sist men ikke minst så har Sametinget sviktet sjøsamene fullstendig i forhold til Kystfiskeutvalgets forslag. Dette beklager jeg sterkt, og jeg skulle ønske at Sametinget hadde sikret at sjøsamenes historiske rett til fiske ble anerkjent.

3. Kvenene er samenes broderfolk, og det er regjeringen som har utformet den politikk som føres ovenfor kvenene. Sametinget har ikke besluttet hvilken status kvenene som folk har, og vi samer burde vite bedre enn mange andre hvor viktig språk og kultur er for folk. I mange saker burde og kunne vi med stor fordel gjort felles arbeid. Det er synd at Sametinget ikke fremstår som en støttespiller for kvenenes arbeid for å ivareta sitt språk og sin kultur.

4. Etter min kunnskap har ikke Sametinget utarbeidet noen overordnet prinsipiell holdning til DNA-basert forsking. Det er mye som skjer på feltet i dag, og Sametinget må fokusere på de prosesser som er knyttet til arbeidet med ny bioteknologilovgivning. DNA-basert forsking er hovedsaklig interessant i medisinsk sammenheng, selv om det sikkert kan ha stor interesse i forhold til arkeologi og historie også. Derfor imøteser jeg gjerne en sak med dette som utgangspunkt til Sametingets plenum. 


5. Det stilles ingen krav om "riktig" DNA-profil for å skrive seg inn i sametingets valgmanntall. Det som kreves er en språklig tilknytning i form av at du, dine foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre må ha hatt samisk som hjemmespråk. Det andre kriteriet er jfr. loven at du selv erklærer at du oppfatter deg som en same. 


6. Det er ikke sant at Sametinget konsekvent nekter forsking på blant annet de skoltesamiske levningene som ble gjenbegravet i Neiden tidligere i år. Disse levningene var for det første røvet ut av gravene, og lå i universitetsmagasinet tilgjengelig for allverdens forsking i 100 år. Ingen kan klage på at ikke forskingsinteressene har vært ivaretatt i denne sak. Gjenbegravingen var en viktig sak, og berører et felt som handler om etikk og moral. Det er tatt prøver av alle de 94 som ble gjenbegravet, slik at forskingsformål fortsatt kan ivaretas for de gode forskingsprosjektene. Det er ingen forskingsprosjekter som har søkt om tilgang til dette materialet foreløpig. Man må påpeke at raseforsking har foregått på samer i lang tid. Disse forskingserfaringene har muligens hatt sin skadevirkning i forhold til å se nytten eller behovet for forsking. Sametinget har en viktig jobb å gjøre ved å etablere nasjonale urfolksstandarder for forskingsprosjekter. 


7. Når det gjelder næringskonflikter eller rettighetskonflikter i det norske samfunnet, så ville ingen ha tenkt tanken at DNA skulle ha noe som helst med det å gjøre. Hvilken relevans har det i forhold til Finnmarkskommisjonens arbeid? Dette er en gedigen feilaktig slutning å trekke frem DNA i en sånn sammenheng. Språk og kultur trenger ikke ha med DNA å gjøre. 


Programmet reiste mange spørsmål, men var skjemmet av en uryddig tilnærming til det som må anses for folkeopplysningsdelen. Man hadde ikke gjort det nødvendige grunnarbeid med å presentere mange av disse sakene på et korrekt grunnlag. Dette skjemmet ellers et program som lett hadde kunnet blitt stående som "samepolitisk ABC". Med det mener jeg at enhver samepolitiker bør kunne svare godt på spørsmålene som programmet reiser. Dessverre var det også eksempel på samiske talspersoner i programmet som etter min mening strøk i den samepolitiske ABC eksamenen. 

Det er kanskje det aller mest problematiske i kjølvannet av programmet.

onsdag 26. oktober 2011

Urfolksbyen Tromsø ble ikke Romsa fullt ut

Det nye byrådet i Tromsø vedtar ventelig i dag å trekke søknaden om å bli innlemmet i samisk språkforvaltningsområde. Jeg blir opprørt over det, selv om det er både varslet og ventet. Den opplevelsen deler jeg med flere dyktige bloggere/skribenter, som for eksempel Pål Hivand og Siri K. Gaski. Javisst gjør det vondt når man opplever seg avvist og overkjørt på denne måten. Jeg er gruelig skuffet over studentbyen min, over stedet der jeg har tilbragt store deler av voksenlivet, født mine tre barn og hvor vi har vårt lille hjerte begravet på Elverhøy.

Tromsø som internasjonal urfolksby er et konsept som det har vært jobbet mye med. Ideen om et vibrerende sted hvor pulsen omfatter og inkluderer alle som bor i byen som ekte Tromsø-folk, hvor lokale og internasjonale kapasiteter utveksler ideer og bryner seg intellektuelt på hverandre mens natta er lang og innholdsrik. Det gikk et kollektivt og sukk av selvtilfreds bekreftelse gjennom oss alle når selveste Mandela-konserten i 2005 tonet ut vår felles magiske opplevelse med ordene fra Nelson Mandela om at vi er alle afrikanere (noe som jo reint faktisk er objektivt sant).

Så var det OL i Tromsø da. Der var det ikke måte på hvor inkludert det samiske Tromsø/Romsa var i planene. Dessverre endte den saken i et gedigent felles mageplask. Skuffelse.

Ideen om Tromsø inn i forvaltningsområdet for samisk språk er en sak som har vokst frem over tid. Saken var kanskje ett uttrykk for en sak hvor forankringen og oppslutningen omkring arbeidet ikke var så utbredt som det måtte være, selv hos de samiske interessentene som er direkte berørt av saken.

Her i Alta har temaet også kommet opp. Det avgåtte kommunestyret har vedtatt at saken om Alta inn i forvaltningsområdet for samisk språk skulle utredes. Altas nye flertall har gitt uttrykk for at de skal se på saken, men at de ikke regner med at de vil gå for det ved denne korsveien. Det som skiller Alta og Tromsø er kanskje sjokket over negativt oppgulp i forbindelse med saken. I Alta diskuteres samesaker hele tiden i lokale medier. Det er krasse fronter og mye som kommer til uttrykk på godt og vondt. Derfor blir kanskje ikke akkurat denne språkforvaltningssaken så fremtredende heller. Dessuten druknet den i andre saker som sykehus og bompenger i kommunevalgkampen. I Tromsø hvor ideen om dette pulserende mangfoldet har en viss kollektiv bevissthet, så er kanskje sjokket over at grumset finnes der - like under overflaten - mye større. Slik sett er et vedtak om å trekke søknaden om å bli innlemmet i samisk språkforvaltningsområde direkte i motsetning til denne kollektive Tromsø-identiteten, og det er merkfundig å se såkalte liberale partier gå i bresjen for å si nei takk til ordninger som bedre ivaretar ulike folks ulike behov.

Sist ble ordningen med samelovens språkregler evaluert i 2007. Mange spørsmål bør belyses videre i den sammenhengen. Hva får befolkningen av tjenester innen forvaltningsområdet og hva får man ikke? Hva får den samiske befolkningen av tjenester utenfor forvaltningsområdet for samisk språk og hva får de ikke? Det var grunnen til at jeg foreslo en samisk brukerundersøkelse som ny sak i Sametinget. La gå at posisjonen tolket dette til å være en språkundersøkelse som de har varslet at de setter igang, for det trenger vi også. Nå er det også varslet en revisjon av sameloven. I den sammenhengen borger det for å tenke gjennom ordningen som helhet for å tilpasse ordningen slik at flest mulig samer kan få et bedre tjenestetilbud.

Jeg funderer på om det ikke er mer formålstjenlig å finne en egen løsning for de større samiske byene. Vi i NSR har jo hatt samisk bypolitikk på agendaen lenge (først med egen plan i 1998, deretter denne nye som vi vedtok i 2007). Nå har tilogmed AP også dukket opp på arenaen. Vi må nå spørre oss selv om vi kan oppnå mye av det som har stor betydning for samer i større byer gjennom andre strategier? En egen ordning for store byer med større andel samisk befolkning er kanskje en mer konstruktiv tilnærming. Det er mulig å oppnå, og først og fremst om byenes samer går sammen om å definere hvilke samfunnsområder hvor man ønsker bedre løsninger enn i dag. Deretter må man jobbe med å få dette forankret i kommunen. I Tromsø har Tromsø sameforening i ti år arbeidet med å få forankret konseptet urfolksbyen Tromsø. Det har resultert i språksenter og samisk uke blant annet. Denne strategien bør man ikke forlate i besvikelsen over dagens vedtak. Man bør heller børste støv av den - og kreve inn konkret samisk byutvikling som et plaster på såret fra dette nye byrådet som har klappa igjen døra for samene for fullsatt publikum.

Så syns jeg dessverre også at jeg har registrert at de sentrale myndighetene på snedig vis benytter seg av å definere snevrere med tanke på samiske behov rent allment i forhold til disse forvaltningsområdene, slik at de som er bosatt utenfor - de blir heller ikke inkludert i reformer og ordninger der språkforvaltningsområdet slett ikke burde være fremtredende. Ett eksempel er samhandlingsreformen hvor både HOD og stortingskomiteen var veldig opptatt av innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, noe som slett ikke var relevant etter mitt syn når det kommer til en felles ambisjon om en likeverdig helsetjeneste.

I morgen er det dagen derpå - og Tromsø ble ikke Romsa slik vi kunne tenke oss. Vi må starte med en gransking i speilet og spørre oss om hva vi ville med dette, og hvordan vi likevel kan oppnå det selv om symbolsaken Tromsø ble til Romsa har gått på et stort hvileskjær.

Og det fineste med dagen derpå er at det gjerne kommer mange flere nye dager deretter - og med det mange nye sjanser til å finne gode løsninger.

onsdag 19. oktober 2011

Vi må sikre den samiske dimensjonen i barnevernsløftet!

Disse siste to dagene har jeg vært på konferansen "Et barnevern til det beste for samiske barn" som vi har hatt her i Alta. Konferansen var både tankevekkende og lærerik. Hovedfokuset var på barnevernsarbeidet og behovene og rettighetene som de samiske barn og unge har. Det er et fokus som vi må holde fast på, fordi de barn og unge som er i kontakt med barnevernet er utsatt og sårbare.

En refleksjon jeg satt med var at det skjer mye bra og positivt i forhold til utviklingsarbeid og faglig innsats på flere nivåer når det gjelder dette temaet. Jeg vil fremheve at det arbeidet som har skjedd, blant annet på Høgskolen i Finnmark når det gjelder utdanningene som sosionom og barnevernspedagog i 25 år nå, har vært et veldig viktig arbeid. Det er stort behov for samiske barnevernsarbeidere og sosionomer, og det er viktig at man fortsatt arbeider med å sikre denne kompetansen. Så gledet det meg ekstra at rektoren ved Høgskolen i Finnmark Sveinung Eikeland gikk langt i å love en masterutdanning i sosialt arbeid med samisk språk som et satsningsområde.

Jeg må også berømme forskerne Merete Saus og Else Boine som arbeider ved RKBU (Regionalt Kunnskapssenter for barn og unge - Nord) for det pionerarbeidet de har stått i bresjen for. I mange år har de jobbet for å sikre enda mer kunnskap om samiske barn og unge samt de tilpasninger som må skje for at disse skal få et best mulig tilbud under krevende omstendigheter.

Et annet område jeg ønsker å fremheve som veldig bra, er Bufetats arbeid hvor de har etablert kompetansesenter for den samiske befolkningen, lokalisert ved familievernskontoret i Karasjok. Der arbeider også en virkelig ressursperson i forhold til temaene, Eilif Nordvang også. Nordvang minnet klokelig om at vi må holde fokus på innsatsen som kan gjøres FØR det blir nødvendig med omsorgsovertakelse i det hele tatt. Og det har han helt rett i.

På SANKS har det skjedd masse banebrytende arbeid, og forsker Cecilie Jávo holdt et spennende innlegg om kultur, oppdragelse og adferdsproblemer. Hun er også en riktig samisk fagpioner. Vi fikk også høre om det forebyggende perspektivet fra familiebehandlingsenheten ved SANKS.

Det skjer veldig mye innenfor feltet for tiden. Barnevernpanelet har akkurat levert sin rapport hvor det blant annet fremkommer at panelet har noen gode forslag:
1. Barnevernpanelet vil at alle barn på norsk jord skal sikres likt rettsvern og en kompetent        barnevernstjeneste uavhengig av bosted.
2. Det blir utarbeidet forskrifter som sørger for at det er en tydelig kommunisert forpliktelse mellom lov og konvensjon, slik at praksisfeltet faktisk lever opp til det konvensjonen sier.
3. Sametinget, som er et parlamentarisk folkevalgt organ med konsultasjonsavtaler med departementene, konsulteres om eventuelle endringer i Barnevernloven, nødvendig utarbeiding av nye forskrifter eller endring av eksisterende forskrifter for at samiske barn og andre minoritetsbarn får et kulturelt treffsikkert barnevern.
4. Representanter for ulike etniske minoriteter i Norge konsulteres og trekkes inn som høringsinstanser i forbindelse med eventuelle endringer i Barnevernloven og ved utarbeiding av nye forskrifter som sikrer at deres kulturelle, språklige og religiøse tilhørigheter blir tatt hensyn til.
5. Barnevernet må forpliktes til kultursensitive praksiser; herunder å tilpasse tiltak barnets kulturelle tilhørighet og å sørge for tolk der dette er nødvendig.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) har også varslet et Barnevernløft. Det er viktig, og for å sikre at Sametinget prioriterer denne saken, ønsker jeg at det samiske innholdet i Barnevernløftet blir behandlet av Sametingets plenum. Det er viktig at vi samepolitikere får anledning til å gi innhold til løftet for å sikre at vi dekker brede felter av de behov som samiske barn og unge har.

Det er noen områder som jeg mener er viktige fremover:
- vi arbeider for å rekruttere flere samiske fosterhjem i alle områder
- ordningen med Barnehus sikres et samisk innhold
- avklaringer av ansvarsforhold når det gjelder Bufetats arbeid med samiske barn, unge og familier - har region Nord et regionalt eller et nasjonalt ansvar?
- sikre samisk innhold og språk i barnevernsfaglige og sosialfaglige utdanninger
- mer utviklingsarbeid når det gjelder metoder, praksiser og tiltak for samiske barn og unge
- at kommunale barnevernstjenester rustes opp
- at det forskes enda mer i forhold til kvantitative områder - og langtidsforsking hva angår konsekvenser for samiske barn og unge som har vært fulgt opp av barnevernet
- sikre samisk kompetanse i barnevernsnemnder og i forhold til sakkyndige i slike saker

Avslutningsvis skal jeg si at Sametingets jurist Ingeborg Larssen gjorde en flott innsats på konferansen i forhold til et tema det var tydelig at hennes hjerte brant for. Hun tok opp og klargjorde samiske barns selvstendige rettigheter i forhold til samisk språk og kultur når de er på sitt svakeste: nemlig når de trenger omsorg fordi det svikter rundt dem. Det tror jeg mange la godt merke til i salen.

Skulle ønske denne saken ble like godt besøkt som den forrige bloggsaken jeg skrev. Det tror jeg dessverre ikke, men det hadde kanskje gjort veldig mye mer forskjell for mange om fokuset hadde vært like stort på dette området som på visse andre.

lørdag 15. oktober 2011

Kampen for retten til å vise ræva

I den senere tid har det vakt oppsikt at en representant på Sametinget har funnet sin kampsak i forhold til å stille opp i truse, hofteholdere og høyhæla sko på Tanabru som reklamefigur for en hårfrisør. Márjá Therese Nordsletta Aslaksen er nestleder i Sametingets møtelederskap og leder for Sametingets plan- og finanskomite og representerer lista Samer bosatt i Sør på Sametinget.

Det er jo i og for seg bra at man finner seg en sak som man mener det er verdt å kjempe for, og representanten påstår selv at dette er et tiltak for å vise at man ikke trenger å være syltynn for å stille opp i hofteholdere på Tanabru. Videre sier hun at dette er et slag for næringslivet.

Jeg for min del tenker at det er merkelig at en ledende samepolitiker som dette ikke har benyttet Sametingets arenaer for å ta opp disse viktige sakene. Etter det jeg vet har hun som representant denne perioden fra vi ble konstituert i september 2009 ikke tatt opp en eneste gang hva man skal gjøre for å få fokus på sunnere idealer eller hva man skal gjøre for det samiske næringslivet for øvrig. Representanten har denne perioden fremmet forslag om en eneste ny sak, og det omhandlet skyssordninger i Oslo.

Så da er det vel kanskje slik at Sametingets formelle fora ikke er så virkningsfulle med tanke på oppmerksomhet som hvis man rett og slett viser frem ræva si.

Jeg blir en smule oppgitt av denne 2011-varianten av samisk kvinnefrigjøring. Strategien hvor folkevalgte heller velger å eksponere seg i dette formatet fremfor å jobbe gjennom de ordinære politiske kanalene er mildest talt en flau falitterklæring. Jeg tror egentlig at dette er et utslag av reinhekla ekshibisjonisme skal jeg være helt ærlig.

Så husker jeg godt at det ble skikkelig debatt da daværende sametingspresident Aili Keskitalo var med på legge ned grunnsteinen for det som i dag er Thon-hotellet i Kautokeino. Og vi glemmer vel heller ikke det enorme oppstyret da hun i forbindelse med valgkampen gikk på en catwalk for å vise frem samisk design i ett arrangement som Oslo Sámiid Searvi hadde organisert. Nåværende sametingsråd Marianne Balto hadde følgende kraftsalve som hun fyrte av dengang da: "Aili Keskitalo viser uansvarlighet. Samepolitikken degraderes til moteshow." Hvor blir det av den harmdirrende Balto denne gangen? Nei, det har nok mye godt noe å si hvem det er som gjør hva tror jeg.

På Facebook raser debatten for og mot rompa - kanskje særlig for rompa, spesielt etter at Samisk KvinneForum(SNF) nå har tatt opp saken. SNF har skrevet brev til  Sametingets møteleder og Sametingets president om blant annet Sametingets likestillingspolitikk. I brevet stilles det en del relevante spørsmål etter mitt syn, så det skal bli interessant å se svaret fra møteleder og president.

For mange inngår dette i en serie av idiotiske saker som kommer fra Sametingets representanter. Enten det er snakk om å anmelde seg selv, lage egne leiebilselskaper for så å leie egen bil, Playboy-bunny etterpåfester i Karasjok eller mindre lovovertredelser så må vi erkjenne at det nok i samlet sum også har effekt på Sametingets omdømme og gjennomslagskraft på lengre sikt. Nå er det jo slik at Sametingets politikere ikke er alene om negative oppslag i verden. Hoksrud-saken, Birkedal-saken, Berlusconi sine Bunga Bunga partyer og Storbritannias forsvarsminister Liam Fox som måtte gå av i går er eksempler som viser at privatlivets utfoldelser har sin pris i form av saftige medieoppslag. En viss forskjell er det selvsagt, men Sametinget er en institusjon som kanskje ikke har nok oppspart omdømmekapital til å tåle slike ting like godt.

Tilslutt: jeg ble sitert humrende i Ságat, og det har dessverre sammenheng med at jeg ikke var modig nok til å påpeke overnevnte som min personlige mening. Man vet at man vil bli møtt med påstander om sjalusi og referanser til egen kropp om man ytrer seg i slike sammenhenger, og facebook-debatter om SNF viser at det er akkurat det som skjer. Jeg syns det er problematisk at man unngår å kommentere denne saken fordi slike mulige personrettede reaksjoner fungerer som en slags gapestokk om du påpeker keiserens manglende klær i bokstavelig forstand. For å avklare slike ting en gang for alle: jeg er ikke sjalu, ikke særskilt opprørt, men jeg syns hele rompesaken er direkte latterlig og nesten litt ydmykende for en kvinnelig politiker som ser seg nødt å bruke kroppen sin fremfor ord - enda hun som representant, komiteleder og i møtelederskapet kunne ha brukt de politiske kanalene for å gjøre en forskjell. En litt emmen smak er det også over at viktige saker som næringsutvikling og kroppsidealer settes inn i en direkte fordummende kontekst som dette reklamestuntet for en frisør.

Jeg for min del vil jobbe for et samfunn der jentungen min eller andre oppvoksende jenter ikke trenger å trekke i hofteholder for å få sagt noe om viktige saker. Og selv om Aslaksen kanskje heller ikke egentlig trenger å trekke i hofteholder, så har hun jo på sett og vis demonstrert at hun får langt mer positiv oppmerksomhet for det enn det politiske arbeid hun ellers besørger.

fredag 30. september 2011

Utdanningsmelding i komitebehandling

Forrige uke fikk vi presentert sametingsrådets forslag til utdanningsmelding.

Vi har venta lenge på saken i oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen. Endelig en utdanningssak! '

Og det er nok ikke bare vi som har ventet på dette, fordi en av de ting som folk oftest tar kontakt med meg om - er nettopp undervisningstilbudet som barna deres får - eller ikke får.

Mange vet at det er kommunene som har skoleeieransvaret i grunnskolen. Det fører til at det er veldig mange ulike løsninger når det for eksempel gjelder undervisning i faget samisk rundt omkring. En del av utfordringen med å høre til et permanent mindretall, som vi samer gjør, er at man lett blir saldert bort fordi det angår så få. Det er et stort problem, fordi det er snakk om helt grunnleggende rettigheter for vår del: retten til eget språk og undervisning om tema som er viktig for oss.

Riktig mange av våre samepolitikere går på barrikadene for bygdeskolene, men alle som en har hittil måttet knele for det kommunale selvstyret. Og kommunalt selvstyre skal man ikke spøke med her til lands, selv ikke om det skulle handle om samiske barns rettigheter til å få undervisning i sitt eget språk. Det hjelper ikke med allverdens gode internasjonale konvensjoner og hjemlige lover og forskrifter som gir uttrykk for at ungene har rett til undervisning i eget språk.

Og er det så omkostningsfullt for kommunen og kommunens politikere å se litt gjennom fingrene med det egentlig? Med et skuldertrekk viser de til utsultet kommuneøkonomi og mangel på lærere. Og uansett påpeker de at de heller ikke får fullrefundert utgifter til denne undervisningen. Så da så!

Sametinget har diskutert skoleeeierskap for de samiske statlige videregående skolene i flere omganger. Det blir tema også denne gangen i komiteen. I utdanningsmeldingen vi har fått til behandling er det tydelig formulert: mange er skjønt enige om at staten bare skal fortsette å ta ansvar for de samiske videregående skolene, selv om signalene har vært tydelige om hva utsiktene for dette vil være mange ganger. Det er stemmer som tar til ordet for at staten kan overta eierskap for flere kommunale grunnskoler som er nedleggingstruet. Det avvises bestemt av statssekretær Lisbeth Rugtvet i Kunnskapsdepartementet.
Spørsmålet om bygdeskolene, de videregående skolene og andre viktige skoleutfordringer vil nok Oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen diskutere heftig frem mot neste plenum.

Tema som meldingen berører (i ulik grad) i sin nåværende form:
- Sametingets rolle i skolesammenheng (premissleverandør, ombud, forvalter eller tilsynsfører)
- Situasjonen i forhold til opplæring i og på samisk
- Fag- og timefordeling
- Innhold, verdier og kvaliteten i opplæringen
- Læremidler
- Samiske læreres arbeidsvilkår
- Rekruttering og kvalifisering av lærere
- Voksenopplæring
- Mobbing
- De statlige samiske videregående skolene

Hvis du har innspill eller synspunkter, så tar vi i komiteen mer enn gjerne mot disse. Jeg er saksordfører for saken, og Geir Johnsen (AP) er skyggesaksordfører.

mandag 5. september 2011

Valgets kvaler og andre valgløfter

En kort og annerledes valgkamp går mot slutten.

Vår lokale liste for SáB/SfP har hatt stands, deltatt i debatter, skrevet leserinnlegg og vært i media. Jeg håper at vi får inn minst en representant. Det vil isåfall være første gang vi er representert i kommunestyret i Alta. John Harald Skum er en sindig og erfaren mann som kan gjøre mye bra i kommunestyret.

Våre hjertesaker handler blant annet om god undervisning i samisk i Alta. Den samiskundervisningen vi fører i kommunen skal være av de beste på feltet. Det innebærer at vi må gjennomføre et samisk skoleløft i kommunen.  Forresten syns vi at det er viktig at ungene får mulighet til å lære både kvensk/finsk og russisk i større grad enn nå. Språkkunnskapene er viktig i nord, og kanskje ett av de beste bidragene til fremtiden i nordområdene er enda bedre kommunikasjonsmuligheter.

Vi skal også jobbe for mer kulturtilbud i Alta. Det betyr styrking av Bossekopmarkedet, Samisk vinterfestival, Rairufestivalen og Sjøsamiske dager. Kulturskolen bør ha et innhold hvor samisk, finsk og russisk kultur også vektlegges. Dessuten mener vi at kommunen bør støtte opp om Samisk språksenter i større grad enn i dag. Språksenteret er en sentral instans i å utvikle og sikre samisk språk for fremtiden her i Alta.

SfP mener at helse- og omsorgstilbudene er sentrale i ulike faser av menneskers liv. Vi ønsker å arbeide for å sikre akuttfunksjoner og styrket fødetilbud i Alta. Samhandlingsreformen skal føre til et bedre og mer likeverdig helsetilbud til alle, og vi vil gjennom arbeidet i kommunepolitikken sikre at det legges vekt på samiske forhold i tilretteleggingen av tilbudene.

Når det gjelder næringsutvikling, ønsker vi Alta inn under Sametingets virkemiddelordninger for næringsutvikling. De samiske perspektivene må innarbeides i samfunnsdelen av arealplansarbeidet i Alta kommune. Vi ønsker at det reetableres fiskemottak i Altafjorden, og at det satses på å ruste opp havnene. Det skal etableres flere lukkede oppdrettsanlegg og næringen skal bidra med arealavgift til kommunen for arealer som utnyttes til oppdrettsvirksomhet.

Vi ønsker at det samiske Alta skal synliggjøres gjennom at det offisielle Alta også har et samisk innhold. SfP vil at Alta skal komme inn under forvaltningsområdet for samisk språk.

Dette er noen av sakene vi er opptatt av. Vi vet at det ikke kommer på plass av seg selv. SfP kan puffe de andre gruppene i riktig retning for å få et mer mangfoldig og moderne Altasamfunn.

Valgdagen kommer svaret på om velgerne ønsker at vi skal være med på å påvirke Alta kommune gjennom arbeid i kommunestyret.

Spennende er det! Godt valg!

søndag 14. august 2011

Fashionblog

Jeg har jo lenge lovt en glidning over mot fashionblog:) Så siden det verste som fins er politikere som ikke innfrir løftene sine, så slår jeg til med bilde av kofta som jeg har sydd til åtteåringen i sommer. Jeg har som alle andre i  denne "performance-tiden" hvor vi gjerne blogger om den danderte talgelysoppsats som vi har på toalettet, eller poster bilde av vår vellykkede bakst på facebook og generelt iscenesetter oss selv på så mange ulike vis via sosiale medier - allerede hatt skrytebildet ute på facebook. 

Noen sier at de mest vellykkede brukere av sosiale medier får mye respons på innleggene sine. Som oftest får jeg oppmuntrende "liker" fra mamma og pappa og noen til som jeg er glade i. Skrytebildet av åtteåringen i Alta/Kvalsundkofte skapte imidlertid en spennende debatt om bruken av kofta. Er det familietilhørigheten som skal avspeiles i koftebruken eller kan også stedsidentiteten være viktig?

Noen mente at det helt klart er familietilhørigheten som avgjør hvilken kofte man kan bruke. Andre mente at  man også kan bruke "stedets" kofte om man bor der. Datteren min på åtte har selv klare meninger om dette, og har allerede stilt meg mange spørsmål om det hele. Hun sier at hun er fra Alta, og at hun gjerne ville ha en Altakofte. Hun har jo bodd her siden hun var året gammel, så det kan jeg forstå. Med mor fra Nesseby og far fra Nesseby/Tana, så har hun gått hele livet i Nessebykofte.

Alta/Kvalsundkofta er ei nydelig kofte som er rekonstruert på basis av eldre bilder og gamle plagg. Noen mener kanskje at sånne kofter - hvor bruken ikke har vært kontinuerlig - ikke er en helt "ekte" kofte. Jeg er helt uenig i det. Da jeg tok Alta/Kvalsund kofta som jeg har sydd på SOL-kurs med til en lokal gáktečeahppi (for godkjenning, selvsagt) så nevnte hun for meg en episode fra tiden etter at kofta var rekonstruert og tatt i bruk igjen. Da var det en kjent samfunnsaktør (faktisk fra Nesseby) som hadde påpekt at "dere har jo ikke tradisjon for å bruke kofte her i området". Da hadde min venninne svart at: "jaja - da får vi se til å gjøre tradisjon av å bruke kofta igjen her...for hvordan tror du egentlig at tradisjoner oppstår?" Det er et godt spørsmål.

I dag er Alta/Kvalsundkofta i stadig større bruk. Det er flott. Det er ei nydelig sjøsamisk kofte, og det er viktig at stedets kofte er i bruk her i Alta. Det er ett uttrykk for stedets samiske historie, som jo er både sterk og ubrutt.

Min facebook-debatt? Joda, jeg kunne endatil slå i bordet med forfedre fra Alta-området på farssiden min. Så da så. Åtteåringen danser rundt i sin nyervervede kofte, og mor fikk ta enda et steg i retning av fashionblogger. Det er jo også en bonus at jeg bidrar til kurstimer for SOL, kanskje overføring av tradisjonskunnskap (syr i hjemmet, noe som sikkert bidrar til at åtteåringens tydelighet på at hun også skal sy - og at hun skal sy samiske klær) samt at jeg med å skryte på facebook kanskje får peke litt nese til de politikermannfolkene som foraktelig har omtalt oss kvinnelige samepolitikere som "kvinner som må kjøpe sine egne kofter". (Jeg for min del mener at det er viktig for duodji-næringen at noen kjøper duodji hos de som har dette som profesjon. Det er selvsagt også viktig kulturelt at vi engasjerer oss i å bruke tradisjonskunnskapen i et moderne samfunn. Begge deler er viktig og riktig.)

Spennende og hverdagslige tema. Det er skikkelig morsomt når folk engasjerer seg i spørsmål som er så nære for oss.  

mandag 1. august 2011

Bekjennelser om min egen og mitt folks funksjonelle analfabetisme

Sametingsdebatten i juni-plenum i den spennende saken enda-et "forsøk på ny organisering av komite- og plenumsmøtene" tok en litt annen retning enn man kanskje tenkte på forhånd. Ikke bare fordi vi omtrent siden dette Sametinget ble konstituert har drøftet vår interne organisering i en eller annen form til hvert eneste plenum, men også fordi vi fikk en språkdebatt midt i disse mange effektiviserings- og omorganiseringstiltakene.

NRK Sápmi rapporterer om "Norske" tinget (overskriften ble endret underveis), som er ett av mange lignende oppslag - og det er ikke bare denne perioden det er laget slike saker. Det er bra at det er fokus på at vi sametingsrepresentanter må anstenge oss fordi vi er såkalte språkforbilder. Det er også bra at vi som så ofte snakker varmt om samisk språk og viktigheten av dette må gjøre kritisk selvrefleksjon og fundere over hvorfor vi selv velger å snakke norsk fremfor samisk.

Ett tema i debatten var at sør- og lulesamisk er et område hvor Sametinget som organ dessverre ikke har særlig til språklig tilrettelegging. Gammelt nytt for de lule- og sørsamiske representantene, og ikke minst de sør- og lulesamer som forsøker å lese eget språk på Sametingets nettsider. Man kan godt spørre seg om hvorfor man mangler sør- og lulesamisk tolk, oversetting og tilrettelegging av sakspapirer på sør- og lulesamisk og ikke minst nettsider på sør- og lulesamisk. Jeg tror man må kalle en spade for en spade og erkjenne at det er skrikende mangel på folk med denne språkkompetansen og at Sametinget hittil ikke har villet bruke så mye økonomiske ressurser på det.

Debatten om samisk språkbruk i Sametinget er en god og viktig sak. Det varmet derfor språkhjertet når noen av de sørsamiske representantene tok ordet på sørsamisk. Mer av det, fordi gullspråket er det godt å høre! Det gir oss alle både inspirasjon og motivasjon til å kjempe vår helt personlige kamp for det samiske språket. Dessuten tror jeg dessverre ikke at Sametinget vil endre sin tilnærming til sør- og lulesamiske språkspørsmål uten at det finnes "gnagsår" i systemet. Dette må etterspørres og folk må øve påtrykk for å få dette på plass. Vi politikere må stå på for å ordne på plass sør- og lulesamisk språklig tilrettelegging. Jeg mener det er viktig - både for å vise Sametinget som et organ for hele den samiske befolkningen - og hvis man fra Sametingets side forventer at andre organer og institusjoner skal ta tak i samiske språkutfordringer.

Når språkspørsmålet i Sametinget kommer opp i media med vinklingen "hvorfor snakker representantene norsk på Sametinget" har jeg ett (kanskje feilaktig?) inntrykk av at det oftest er slik at media fokuserer på NSRs representanter. Det er helt tydelig at det er vi som forventes å snakke mer samisk fra talerstolen, og det tolker jeg som ett uttrykk for at man forventer seg mer av oss enn av de andre representantene. Professor Helander sier jo forsonlig det at det kun er de som KAN samisk som forventes å snakke samisk fra talerstolen. Dermed har ikke de andre representantene særlig til ansvar kanskje?

Jeg for min del snakker samisk til samisk media - ofte. Det er en språkseier for meg hver gang. Min målsetning er å snakke samisk i anledning komitemøter og plenumsmøter minst et par ganger pr. sesjon. Også en seier i å ta tilbake språket. Viktigst av alt for meg er den daglige seieren som ligger i å snakke samisk hjemme hver dag med mine egne barn. Den seieren er en daglig språkglede.

Noen ganger er det en for vanskelig og komplisert debatt til at jeg syns jeg har god nok kompetanse til å snakke samisk i saken når vi drøfter den i plenum. Dessuten kommer de samiske sakspapirene konsekvent mye senere enn de norske. Det betyr at man begynner å forberede seg til saksbehandlingen på norsk, og at man derfor ikke begynner argumentutviklingen på samisk. Vi har også stramme tidsbegrensinger på taletiden som ikke akkurat inviterer til å bruke samisk - med fare for både nøling og litt stotring...

Sametingsråd Láilá Susanne Vars sier at hun snakker enkel samisk for at folk skal skjønne. Det høres forbilledlig ut. Min egen språkreise har vært en reise i egenalfabetisering, men jeg er underveis i denne prosessen og det er en reise som kommer til å vare lenge enda - sikkert livet ut. Vi samer er i 2011 et folk med stor andel funksjonell analfabetisme i eget språk både på muntlig og skriftlig side, så jeg er jo ikke et unikt tilfelle. Noen ganske få har vært så heldige at de har hatt en situasjon hvor de har hatt grunnopplæring på samisk, men det er ikke mange sett i forhold til antallet samer totalt.

I det politiske ordskiftet og gjennom medieoppslag som ligner det ovenfor så forventes det at jeg som har hatt samisk på c-språks nivå på videregående skal debattere konsekvent på samisk, og det mot enkelte meningsmotstandere som antakelig har språklige ferdigheter som tilsier at de kan bruke samisk som forskningsspråk. I tillegg har sametingsrådet et politisk sekretariat på rundt 120 ansatte som kan støtte dem i å tilpasse innhold i de fremførelser de har. Det kunne vært en svært så effektiv munnkurv for min del.

Øvelse gjør mester sies det. Sametingsplenum er ikke en arena for hyggelig småprat, det er tunge debatter med mange vanskelige ord og termer, selv om jeg også ønsker å snakke enkelt og folkelig. I debatten er retorikk viktig, og man både kan og vil bli utfordret på det man sier. Det betyr dessverre for min del at jeg ikke lykkes godt nok i å bruke samisk alltid. Jeg får snakke med det nebbet jeg har, og streve videre for å kunne bruke samisk enda mer i likhet med mange andre representanter og andre samiske språkreisende.

Jeg tror likevel det er mulig å finne løsninger for å øke bruken av samisk språk i plenum, og en ting er kanskje å øke taletiden for samisktalende (man får flere minutter om man snakker samisk) og at man fra Sametinget konsekvent sender ut samiskspråklige versjoner av sakspapirene en uke før de norske papirene i stedet for motsatt.

Når det gjelder lule- og sørsamisk, så er tiden kommet for å gjøre - daga juoga - og det betyr at man får både nettsider og tolk på plass. 

torsdag 28. juli 2011

Frå sekstan til tjuge spinn vi draumar av gull

I ungdommen hviler kraften til å endre både nåtiden og fremtiden. Hans Henrik Holm sa det godt da han sa at "frå sekstan til tjuge spinn vi draumar av gull". Det er en fantastisk ting å diskutere med engasjerte ungdommer. De har gode argumenter, stiller spørsmålstegn ved det bestående og mest av alt har de et flammende engasjement. Man blir inspirert og ikke minst utfordret på en positiv måte av de unge.

Fredag den 22.juli 2011 er en dag som nasjonen Norge vil bruke lang tid på å bearbeide. En ishånd grep hjertet ettersom nyhetene om terrorangrepet tikket inn, både via sosiale medier og i øvrig media ellers. Virkeligheten overgikk enhver skrekkvisjon. Dette angrepet var et angrep på det åpne, frie og tillitsfulle norske demokratiet. Det var ett angrep på oss alle, selv om Arbeiderpartiet ble satt i skuddlinjen.

Ungdommene er vår fremtid og de målbærer håp og tro. Jeg er så heldig at jeg ofte har diskutert med AUF-ungdom og andre engasjerte unge mennesker fra ulike grupperinger. Det er av de beste tingene ved å være politiker. Slike diskusjoner gir ofte helt andre impulser enn de drøftingene man fører med andre representanter for hovedpartiene. På Utøya samles unge sosialister til dugnad for å gjøre samfunnet og verden bedre. De diskuterer og lærer - og engasjeres til videre arbeid.

Ungdomsengasjementet er det aller fineste og beste vi har og det er grufullt at så mange unge ble revet vekk av en bestialsk drapsmann. Tankene går til de nærmeste som har mistet sine kjære, og til de som overlevde marerittet. Det er tunge dager av sorg som venter.

Jeg må rose statsminister Jens Stoltenberg. Det står enorm respekt av måten han har ledet landet midt i denne katastrofen hvor han personlig har hatt så mange direkte berørte. Hans erklæring om at vi skal besvare dette angrepet med mer demokrati og mer åpenhet snakker rett til hjertet. Hans erklæring ønsker vi å være med på å kjempe videre for.

Midt i mørket tenner ungdommene også selv sterke flammer av håp. Kjærlighetsbudskapet som Stine Renate Håheim (AUF) gav uttrykk for berører oss alle: "Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen."

Det er ord som står i gullskrift for fremtiden. Ordene trøster selv i den verste stund. De bærer bud om fortsatt engasjement og arbeid for en bedre fremtid.

Og budskapet om kjærlighet skal vi alle omfavne. Vi skal fortsette å spinne våre drømmer av gull - og bruke våre visjoner i engasjementet for å skape endringer på demokratisk måte.

lørdag 11. juni 2011

Dagen for Rage against the machine

Da har jeg kommet tilbake til Alta etter det jeg vil kalle en skikkelig dårlig uke på Sametinget. Regjeringens kofter stemte gjennom en fiskeriavtale som jeg kaller en fornærmelse mot min sjøsamiske bakgrunn. Etter 40 års rettighetskamp for å få anerkjent de sjøsamiske fiskerettighetene, så glapp taket i hele saken med at sametingsflertallet stemte for det de selv kaller en dårlig avtale.

Jeg har forsøkt å forstå hva som ligger til grunn for denne fremgangsmåten. Jeg har funnet ut at sametingsrådet er desperat etter å få til noe - og det etter en periode i norsk samepolitikk hvor lite annet enn sametingsinternt intrigemakeri har funnet sted. Regjeringen har rett og slett satt foten ned for samepolitiske saker. Jeg syns det sier litt når det fra sametingsrådet fremføres om og om igjen at det største som har skjedd på utdanningsfronten siden valget i 2009 er at man fikk et medlem i det nasjonale utvalget for barnehager. Det er vel og bra det altså, men det er virkelig i kategorien rypefremskritt.

Men la oss nå ta en liten tur ned memory lane for å friske opp hukommelsen:
- Regjeringen vedtok en minerallov som Sametinget ikke gav sin tilslutning til
- Verneplansakene har vært "bortkastet arbeid" fra de lokale arbeidsgruppene og Sametingets side (sier presidenten)
- Man får ikke på plass budsjettkonsultasjonsordninger med Regjeringen
- Handlingsplanen for de samiske språkene drives nokså ensidig og tilfeldig frem fra regjeringshold
- Landbruks- og matdepartementet har valset over hele Sametinget og reindrifta med å annonsere fullstendig omorganisering av reindriftsforvaltningen i en pressemelding av 05.04.2011
- De samiske pasientene er nærmest konsekvent utelatt i samhandlingsreformen som kommer
- Da Regjeringen oppnevnte et utvalg for å arbeide med kulturpolitikken etter 2014 ble Sametinget ikke informert om opprettelsen av utvalget og dets mandat (og ble heller ikke bedt om å foreslå utvalgsmedlemmer)
- Den samiske delen av museumsreformen er fortsatt sørgelig underfinansiert sammenlignet med den norske delen av reformen
- Arbeidet med nordisk samekonvensjon snegler seg fremover - med vekt på ordet snegler
- Sjølaksefiskerne sliter fortsatt under sterkt nedregulert fisketid

De godt markedsførte prestige prosjektene til sametingsrådet ser heller ikke til å gå fremover med annet enn rypeskritt. Verdde-prosjektet stod i rådets beretning med kroner 0 i forbruk. Det skulle være Árja sitt store anti-mobbe, tradisjonsoverførings- og ekskursjonsprosjekt for Alta og Kautokeino. To år etter bevilgningen er det ingen bevegelse i tiltaket. Det samme gjelder prosjektet "leker og pedagogisk materiell til barnehager hvor det er kroner 0 brukt. I forhold til oppfølgingen av institusjonsmeldingen som vi husker at presidenten omtrent stilte kabinettspørsmål på er det registrert et forbruk på kroner 25000 i forhold til en budsjettramme på 350000.

Hvordan det enn er - så har posisjonen med å akseptere denne avtalen også åpnet for at sentrale myndigheter nå får en gylden anledning til å legge de samiske fiskerirettslige spørsmålene som kystfiskeutvalget foreslo løsninger for - i en skuff. Det er en helt uakseptabel risiko etter mitt syn. Denne avtalen minner om en almisse som ytes til sjøsamene - ikke fordi vi har rettigheter, men fordi det står så elendig til med oss. Den situasjonen er den norske fiskeripolitikken som skiftende statsråder har ført ansvarlig for. Politikken som føres skaper nemlig nye værkonger hver dag, mens lysene fortsatt slukkes langs kysten og ved fjordene.

Vi sjøsamer fortjener anerkjennelse og oppreisning. Det får vi først når norske myndigheter aksepterer vår historiske rett.

Vi er absolutt ikke ferdig med denne saken, og et splittet Sameting var det beste resultatet som vi fra NSR, NSR/SáB og FSL kunne oppnå. Da er det tydeliggjort at det ikke var enighet om hvordan denne saken skulle føres videre.

Skuffelsen brenner i hjertet og i kinnene, og det eneste man kan gjøre er å sette på Rage Against the Machine. Take the power back!

søndag 10. april 2011

Kommunevalgkamp og fylkesvalgkamp

Nå er det straks kommune- og fylkesvalg - og det blir spennende.

Jeg stiller på SáB liste i Áltá og til fylkesvalget for samme gruppe i Finnmark. Det virker kanskje rart. Mange vet vel at jeg stiller til sametingsvalg for Norske Samers Riksforbund (NSR), men hvordan kan jeg så stille opp for Samefolkets parti (SáB) i disse andre valgene?

Alle som har prøvd på historiegjenfortelling vet at det ofte er ulike oppfatninger omkring hva som egentlig har skjedd tidligere. Så jeg starter bare med det seneste, nemlig at NSR og SáB hadde en intensjonsavtale før sametingsvalget 2009, og i avtalen står det blant annet:

3. Lokalt listesamarbeid:
- Partene er innstilt på at lokale valgstyrer kan beslutte å stille samarbeidslister til sametingsvalget og evt. i forhold til fylkestingsvalg og stortingsvalg.


I Áltá har vi besluttet at vi ville stille SáB liste til kommunevalget dette året. Vi har forsøkt to ganger tidligere, men dessverre har vi ikke fått inn noen i kommunestyret før. Alle gode ting er tre sies det, og det får vi endelig håpe når det gjelder kommunevalget her. Vi trenger å få inn en stemme i kommunestyret, vi har mange saker og synspunkter som kan være bra for å få frem det mangfoldet som finnes lokalt. Topplassen på lista har tidligere sametingsrepresentant John Harald Skum. Skum leder Álttá sámiid searvi og det lokale SáB laget. Han er en sindig og rolig Alta-mann som jeg tror kan gjøre en kjempejobb i  kommunestyret i Áltá. Selv er jeg nummer to på lista. Det er mildest talt en usikker plass, så vi satser alt på å få inn en representant ved dette valget. Om jeg kommer inn skal jeg imidlertid ta mot vervet med stor innsatsvilje og entusiasme. Det vil tiden vise.

SáB har tidligere vært representert i Finnmark på fylkestinget, for to perioder siden var det to inne på fylkestinget for SáB og denne perioden er det en representant inne. Det var derfor ingen overraskelse at SáB stiller liste til fylkestinget igjen. På toppen av fylkestingslista troner en kjent person, nemlig samepolitisk pioner og tidligere visepresident i Sametinget Ragnhild Lydia Nystad. Det er flott at hun tropper på i politikken igjen, hun som kalles for sametingsbygningens mor. På andre plass har vi ordføreren i Kautokeino Klemet Erland Hætta. Han er en politisk slugger med mye erfaring og positiv holdning. Det blir spennende å se om SáB velgerne fra Kautokeino stemmer med ekstra vekting på Hætta, da kan han nemlig gjøre ett hopp opp på lista etter valget. SáB har nemlig tradisjonelt fått mange stemmer fra Kautokeino ved fylkestingsvalget. Likevel viser oversikten fra forrige valg at Karasjok-stemmene er i flertall. De velger kanskje å kumulere Ragnhild. Det blir uansett en thriller. På tredjeplassen på denne lista stiller også jeg. Det er en usikker plass, men vi får se hva velgerne vil. Jeg skal iallefall gladelig gjøre en jobb på fylkestinget også om jeg får mandat til det.

Vi måtte samle inn underskrifter for å få lov til å stille listene, nærmere 300 i Áltá og 500 på fylkesbasis. Vi ble tatt mot med velvilje hos folk, og det var en positiv opplevelse å samle underskrifter.

Nå er det bare å håpe at fylkesvalgsstyret i Finnmark og kommunevalgstyret i Áltá godkjenner listeforslagene, så er det å legge opp en god valgkamp.

Jeg gleder meg:)

torsdag 17. mars 2011

Kjærlighet utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt

I kjærlighetens høysang i Paulus første brev til korinterne står det følgende: kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Vakkert skrevet om noe av det viktigste av alt.

Med dette som utgangspunkt kunne man kanskje vente at Den Norske Kirke var de aller fremste i forhold til å fremme toleransen for kjærligheten mellom to personer av samme kjønn på lik linje med kjærligheten mellom mann og kvinne. Slik er det ikke ennå, men jeg mener at den nestekjærligheten som er ett grunnleggende fundament i kristentroen må være et overordnet prinsipp i tilnærmingen til spørsmålet. Homofili er kjærlighet, som uttrykkes på en litt annen måte - men på en likeverdig og grunnleggende god måte som flertallet. Etter min oppfatning kan ikke kjærligheten mellom mennesker være noe som Gud avviser. Jeg forstår ikke at ikke dette i 2011 er et felt hvor man har kommet lengre i å modernisere kirken.

En rapport gjort at forskerne Arne Backer Grønningssæter og Bjørn Richard Nuland bekrefter at mange informanter sier at det er vanskeligere å stå frem som homofil i samiske samfunn enn i norske samfunn. I FaFo rapporten fremkommer blant annet fire problemstillinger som er gjennomgående. Disse problemstillingene handler om følgende:
- taushet om homoseksualitet i de samiske samfunnene, manglende språk om emnet og rykter
- religiøse problemstillinger hvor religiøs fordømmelse og hinder for frigjøring er problematisk
- identitetsutfordringer, man hører til flere minoriteter som homofil same
- utstøting og sosial ekskludering

I undersøkelsen er et funn at homoseksualiteten ser ut til å ha påvirket vanlige levekårsindikatorer, det fortelles om psykiske vansker, påvirkning på arbeids- og utdanningsmuligheter, selvmordstanker, redusert fysisk helse og opplevelser av å bli avvist i fasene hvor man kommer "ut av skapet".

Rapporten kommer også med anbefalinger om tiltak som bør gjennomføres. Ett av forslagene er å etablere en informasjonsportal på internett med informasjon på samisk, ett annet forslag er å sikre en støttetelefon for de som velger å komme "sent ut av skapet". Viktigst av alt er likeverdspolitikk, og at synliggjøring av temaet skjer blant annet i samiske myndigheter og i organisasjoner og ikke minst promotering av gode rollemodeller som er homofile.

Jeg husker at NSRs ungdomsutvalg i samarbeid med SUPU og Skeiv ungdom gjennomførte kampanjen Iešgudetlágan – Seammalágan for noen år tilbake. Det var en virkelig flott kampanje, og jeg tror at det er viktig at vi vurderer en tilsvarende kampanje om ikke lenge. Ungdommene var synlige og tilstede på arenaer hvor det samles mange mennesker, og jeg syns det var et utrolig godt tiltak. 

Men også andre seksuelle minoriteter i det samiske samfunnet kan oppleve vanskeligheter. Dette er det lite kunnskap om foreløpig. Da jeg var i Canada på studieopphold fikk jeg høre om hvordan enkelte First Nations så på det å være bifil. -
Det betyr at man har anlegg for å finne kjærlighet blant dobbelt så mange sa noen til meg. -Vi kaller det two-spirit people sa vedkommende. Det var en betraktning som åpnet mine øyne. Spesielle mennesker med flere talenter, flere muligheter - et helt annet innhold og tilnærming enn det som jeg var oppvokst med. Like vakkert som i kjærlighetens høysang. I Nepal har man offisielt innført det tredje kjønn. Politisk milevis foran oss, uvant som vi er med å håndtere spørsmålene. 

Det litterære prosjektet til Sigbjørn Skåden "Ihpil - láhppon mánáid bestejeaddji" var noe så sjeldent som et samisk litterært prosjekt som er delvis omdiskutert. Forfatteren laget en blogg hvor han beskrev livet til en ung samisk lesbisk kvinne i Tromsø. Han stod først senere frem med at han var forfatteren. Jeg syns det var et interessant prosjekt, og leste bloggen lenge før Skåden stod frem, eller "kom ut av litteraturskapet". Hadde omtrent spekulert meg ut på hvem det kunne være som stod bak før avsløringen, for Sápmi er ikke stort.


Politisk sett har vi i det samiske samfunnet imidlertid kanskje ikke kommet så mye lengre enn for noen år tilbake hvor en representant i kommunestyret kalte homofile for "sleikere" fra talerstolen. Det er en stor jobb som skal gjøres på feltet. Min kollega på Sametinget, Kirsti Guvsám var den første som talte transkjønnedes sak på Sametinget 2007. Jeg er glad for det, men nå er tiden kommet for at vi tar opp tråden igjen i forhold til de gruppene som lever med særskilte utfordringer som både tilhører en seksuell minoritet og urfolksminoriteten. FaFo-rapporten fra 2009 anslår at det kan være et sted rundt 1000 samer som er homoseksuelle. 

Et liv litt på siden i forhold til andre - med dårligere levekårsindikatorer fordi man er slik som man er - det er ikke akseptabelt at det skal være sånn. 

Mer toleranse og åpenhet må derfor til, og vi må gå opp stien for kommende generasjoner.

mandag 14. mars 2011

Vinterens vakreste eventyr

Jeg er så heldig at jeg får lov til å være med gjennom hele året for å planlegge Finnmarksløpet som styremedlem i løpet. Det er en kilde til stadig glede å se at løpet vokser seg større og større, og det ligger masse jobb bak arrangementet. Når jeg kom inn i styret, så sa jeg ja til arbeidet fordi det er et arrangement som bringer glede, spenning og at løpet går gjennom Finnmark sånn at stedene bindes sammen. 1000 hunder, over hundre deltakere, 12 veterinærer og 400 frivillige er ute i løypene i skrivende stund.

Diskusjonene om OL er smått igang igjen etter et vellykka VM i Oslo nylig. Jeg vet ikke hva VM kostet, men siden det er budsjettert med 80 millioner bare i billettinntekter snakker vi nok om et hundretalls millioner. Både OL og VM er flotte arenaer som gir mulighet for en positiv idrettsopplevelse og folkelig, positiv nasjonalglede. Veldig bra.

Likevel tenker jeg selvsagt på hva en liten brøkdel av økonomisk innsats kunne gjort med Finnmarksløpet som er Nord-Europas lengste sledehundløp. Vi snakker om en ekstrem utfordring i et nydelig, men krevende landskap. Iditarod kjenner alle. Men styrket innsats på Finnmarksløpet vil vi kunne konkurrere med Iditarod som det viktigste hundeløpet av alle, vi kan ta teten som det ledende hundeløpet i verden.

Javel, så er hundekjøring kanskje en smal idrett. Fortellingene om samhold mellom mennesker og hunden er likevel en historie som rører ved noe inne i oss. Jack Londons Ulvehunden var en historie som jeg leste med tårevåte øyne da jeg var tenåring. Leseropplevelsen var så sterk at jeg kan fornemme følelsene den dag i dag. Samuel Balto var en av de store samiske eventyrerne, og han gav navnet til det som er en av verdens mest kjente hunder, nemlig Balto som bidro til å redde menneskene i Nome, Alaska fra difteridøden. Hundekjøring er en sirkumpolar urfolkstradisjon, og en viktig del av polarhistorien om de norske oppdagerne. Det er all grunn til å satse enda mer på Finnmarksløpet fremover.

I hundekjøringens verden er det flotte profiler som sammen med hundene strever etter å bli den aller beste gjennom å vinne Finnmarksløpet. Kvinner og menn kjemper skulder ved skulder om å ha det beste spannet med hunder, legge opp en god taktikk, kjøre godt og viktigst av alt: ta vare på hundene.

Hver dag kommer det innslag på TV fra Finnmarksløpet. Du kan følge med utviklingen på Finnmarksløpets nettside.

Siden Finnmarksløpet er en spennende arena for kultur også, så anbefaler jeg en titt på Elin Kåvens spesialvideo for Finnmarksløpet 2011.

søndag 13. mars 2011

Holocaust fornektelser og eksklusjon

Sametingsrepresentant Anders Mathisen har virkelig fått sine 15 minutter med oppmerksomhet etter at han skrev på sin Facebook side at holocaust ikke fant sted. Disse uttalelsene er kunnskapsløse, dypt respektløse og krenkende. Mathisens eget parti, AP, rykket snarlig ut med dementi - og varslet at Mathisen ikke var medlem, at han ikke kunne bli medlem og ikke minst at AP tar fullstendig avstand fra Mathisens uttalelser. Det var effektiv reaksjon fra partiets side.

Det er bare dager siden sameminister Rigmor Aasrud tok avstand fra samehets etter oppfordring fra sametingspresident Egil Olli. Det har vært mye debatt om samiske saker i det siste, godt hjulpet av EDL og FRP, blant annet med påstander om at samisk statsdannelse er en masterplan for samiske politikere. Sameflagget er problemet sier FrPs Per Willy Amundsen forklarende for de som måtte lure, mens hans partikollega Jan Henrik Fredriksen viser til at sametingspresident Egil Olli har vist frem et kart som beviser at planen er samisk verdensherredømme.

Jeg får si det sånn at dumskapen antakeligvis er jevnt fordelt i denne verden, den finner du uttrykk for hos alle grupper, det være seg samer eller nordmenn.

Jeg har kjent Anders fra han var bitteliten gutt, og når jeg traff han på Sametinget for noen måneder siden var det år siden jeg hadde sett ham sist. Vi snakket om forskjellige saker, jeg tenkte at det var spennende at han tok opp tråden etter hans mor Magnhild Mathisen som har vært veteran på Sametinget for AP over mange år.

Så til hans holocaust-fornektelse. Holocaust har funnet sted. Det er en sak som alle må være klar over, for det er av Europas svarteste historiske faktum. Davidsstjerna, forfølgelsene og skrekken i konsentrasjonsleirene er et traume som vi alle må ta med oss videre og huske for fremtiden. Jeg tar derfor sterk avstand fra hans konklusjoner på alle vis. Jeg anbefaler Anders å ta ut sin historieinteresse gjennom å ta seg minst en årsenhet i historie ved et universitet, men viktigst av alt - at han tar ex.phil for å lære mer om kildekritikk og etikk. Ikke det at det nødvendigvis hjelper så mye, man kan selvsagt være forutinntatt og dårlig med både kildekritikk og etikk selv som universitetsstudent. Det er likevel viktig å drøfte disse forestillingene i faglig sammenheng, og jeg tror kanskje Anders ville lært mye om hvorfor man ikke bare kan bruke en hvilken som helst kilde til hva som helst.

Jeg noterer meg i mitt stille sinn at når det gjelder de meget aktive APerne i EDL, så er ikke reaksjonene fra moderpartiet like kontante som ovenfor Anders Mathisen. Det til tross for at organisasjonen sprer om seg med usanne og fryktskapende påstander om samestaten og ikke minst muligheten for etnisk rensing av nordmenn.

Det syns jeg er veldig rart, men det viser vel kanskje det som gikk som ett munnhell i de "gode gamle fornorskingsdagene", nemlig at det er forskjell på folk og finn.

torsdag 3. mars 2011

Etnisk og demokratisk forvirring

Sist jeg hørte fra dem fremhevet de hvor redde folk var for at sameaktivister skulle fyre på hyttene deres, og dette førte til at folk ikke turte å være medlemmer i Etnisk og demokratisk likeverd. Jeg må si at det var vanskelig å tro at denne redselen skulle være så veldig utbredt, blant annet fordi jeg ikke har hørt om ett eneste tilfelle av "aksjons-ildpåsettelse av hytter".

Nå har organisasjonen tydeligvis videreutviklet konseptet og redselsvisjonen noe videre til at samene planlegger en etnisk rensing av nordmenn. Det er også et konsept som man skal ha rimelig mye fantasi for å få til å stemme overens med virkeligheten, sett fra mitt ståsted.

Jeg har ingen ønsker om å bagatellisere andres redsel, den kan være reell nok for de som plages av frykt. Likevel får jeg liksom følelsen av at ingenting stemmer når jeg forsøker å forstå dette fenomenet. Det som slår meg etter en stund med vantro hoderysting er at det er trist at det tydeligvis er noen som har en så grunnleggende skepsis til "de andre" at det omsettes i redsel for noe forferdelig som man bare kan tenke seg i den villeste fantasi. Det er bare å konstatere at det fortsatt er en lang vei å gå.

Det er sånn at mange samer har forståelse av og innsikt i norsk kultur. Mange opplever seg som både samisk og norsk av opprinnelse. Vi jubler sammen med resten av Norge når vi tar VM-gull. Ekstra stas er det om noen av våre har vært med på laget. Når jeg leser om EDL så tenker jeg at det tydelig ikke er særlig til kunnskap eller følelse av tilhørighet med det samiske der i gården. Kunnskap om og tilhørighet til "nabokulturen" er ikke unaturlig etter sameksistens over lang tid. Det er jo et eksempel godt som noe at behovet for kunnskap om samiske forhold er stort i blant den norske befolkningen også. Om ikke annet fordi det vil virke sterkt fryktdempende. Registrerer også at FRPs stortingsrepresentant tar EDL påstandene videre - og det er etter mitt syn oppsiktsvekkende. Her har tydelig FRPs gruppeleder på Sametinget et enorm jobb å gjøre i egne rekker.

Mange ganger så er det også spesielt å merke seg hvor enormt solidariske samme folk kan være i forhold til urfolk andre steder i verden, det være seg sympati opparbeidet gjennom massiv lesning av Sølvpilen i oppveksten eller utslag av den typisk norske hjelpeviljen som årlig kommer til uttrykk i form av innsamlingsaksjoner eller lignende. Samene - de er jo ikke "ordentlige" urfolk, ikke som indianerne eller som inuittene eller andre. Den manglende anerkjennelsen av samene som ett folk med egen kultur er etter mitt syn en videreføring av fornorskingen på mange vis. Usynliggjøring skal fungere slik at sameproblemet forsvinner - fordi vi er "jo alle like".

Slik er likeverdstanken mistolket og fungerer som undertrykking ved at likhetstanken brukes for å rettferdiggjøre kultur-og språkutryddelse.

Samepolitisk sett må vi derfor ta tilbake likeverdsbegrepet og sette samepolitikken inn i denne rammen. Likeverd handler ikke om å utslette forskjeller, det handler om å tilrettelegge for ulike forutsetninger.

fredag 25. februar 2011

Tospråklighetsmidler for åpen dør

Vi har hatt komiteuke på Sametinget.

I oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen hadde vi en sak til behandling som handler om tospråklighetsmidlene til kommunene. Sametingsrådet foreslår at vi endrer på modell for tildeling av tospråklighetsmidler til kommuner og fylkeskommuner. Begrunnelsen for å endre tildelingskriteriene er at man skal innføre målstyring istedet for kostnadsstyring som prinsipp.

Debatten som samisk forvaltningsområde raser i flere områder for tiden. I både Romsa - Tromsø og Áltá - Alta hvor det diskuteres innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde.

I komiteuka fikk vi flere kommuner på besøk, og det var mange engasjerte ordførere innenfor forvaltningsområdet som tok kontakt på både telefon og e-post. De var bekymret for både omfordeling av penger mellom kommunene, for strenge rapporteringskrav, manglende forutsigelighet og ikke minst at tospråklighetsmidlene ikke strekker til for å kunne sikre reell tospråklig forvaltning. I løpet av komiteuka fikk vi også dokumenter som jeg mener burde ligget med saken og innkallingen.

Jeg er opptatt av situasjonen for brukere av samiske kommunale tjenester både innenfor og utenfor forvaltningsområdet. Så jeg spurte sametingsrådet om det fantes en oppdatert beskrivelse av hvordan situasjonen var for brukerne av de kommunale tjenestene. Det var ikke noen god oversikt over dette, etter det jeg forstod. Vi trenger kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke fungerer om vi skal greie å sikre forbedring av situasjonen. Det bør gjennomføres en større brukerundersøkelse i forhold til den hverdagen som samer har i møtet med forvaltningen.

Det har versert saker i mediene om bruk av tospråklighetsmidler til å betale renter og avdrag på bygg og ikke minst bygging av grillhytter og andre mer eller mindre kuriøse varianter. Det vi vet, er at det ikke er mange av de ni kommunene innenfor forvaltningsområdet som oppfyller alle krav til en kommune innenfor språkforvaltningsområde som lov og forskrifter angir. Kommunene er forresten så forskjellige, at sametingsrådet skriver i forslag til Sametingets årsmelding om forvaltningskommunene at: "I noen kommuner er det høy frekvens for betjening på samisk til befolkningen. Samtidig er det for andre kommuner nødvendig å bygge opp en samiskspråklig kompetanse og ansatte for å få en etterspørsel for å betjene på samisk".

Det er Stortinget som har innstiftet ordningen med tospråklighetsmidler, men ordningen er overført til Sametingets forvaltning. Opprinnelig var foreslo samerettsutvalget å lovfeste at kommuner skulle pålegges å gjennomføre samiske tiltak, som for eksempel å sikre likestilling mellom samisk og norsk språk. Regjering og storting ønsket ikke å gripe inn i det kommunale selvstyret, og la opp til en gulrot strategi hvor kommunene skulle søke om innlemmelse i forvaltningsområdet selv. Det man har sett etterhvert er at det i tillegg til gulrot - tenkning kan være greit å ha både en pisk og mer styring i forhold til bruken av midlene i kommunal sammenheng. Sametinget har forøvrig fått tilbakemeldinger om at kommunene ikke får klar melding i tildelingsbrevene om hva tospråklighetsmidlene skal brukes til, og at rapporteringen også viser at det er svært ulik tilnærming til bruken av disse midlene.

Formålet med tospråklighetsmidlene er å bevare, styrke og fremme bruken av samisk språk i offentlig forvaltning i forvaltningsområdet for samisk språk. Midlene skal kompensere for merkostnader som oppstår hos kommunen i forbindelse med å gi publikum et tospråklig tilbud om offentlige tjenester. Målsetningen er at kommuneforvaltningene fullt ut skal bli tospråklige, slik at samisk- og norsktalende får en likeverdig kommunal tjenesteyting. Tospråklighetstilskuddet skal også sikre enkeltpersoners rettigheter i henhold til samelovens språkregler.

I komiteen kom det flere nye forslag på bordet som avviker fra sametingsrådets forslag. Fra opposisjonen ønsket vi å holde behandlingen av saken åpen så lenge som mulig fordi det var så stor pågang fra kommunene. Min bekymring er at vi ikke hadde pågang fra brukerne av tjenestene, og brukerperspektivet mener jeg hører til i behandlingen. Jeg har fått kritikk på det at vi ikke leverte innstillingen i saken før vi dro fra Karasjok. Etter vår tenkning er det snarere slik at vi holder døra både for brukere, kommuner og språkengasjerte åpen litt lengre for å finne de beste løsningene i denne saken. Så jeg lever godt med den kritikken.

Noen tema som er til diskusjon:
- når kommunene er så ulike, og språksituasjonen så ulik, hvordan bør da virkemiddelordningen som kalles for tospråklighetsmidler se ut?
- hvilken type rapportering bør kommunene belastes med og hvordan sikrer vi brukerne bedre tjenester?
- hva koster tospråklighet i offentlig forvaltning?
- hvorfor inviteres det til radikal omfordeling av ressurser mellom kommunene i forbindelse med innføring av en målstyringsmodell?
- behovet for å sikre at tospråklighetsmidlene reelt dekker merutgiftene til en tospråklig forvaltning

Vi kommer til å ha neste komitemøte mandag 7.mars, og levere innstilling i saken innenfor fristen som er 40 timer før saken skal behandles den torsdag den 10. mars.

Du kan lese sakspapirene her hvis du er interessert.

Bakgrunnstoff:
- Evaluering av tospråklighetsmidlene Finnut consult 2009
- KRD: Rapport fra arbeidsgruppe: Utgifter knyttet til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene
- Sámi instituhtta: Evaluering av samelovens språkregler

lørdag 19. februar 2011

Den farlige selvbestemmelsen

Sametingsrådet har bevilget penger til å konkretisere innholdet i den samiske selvbestemmelsen i 2010. Det kan nok trenges, for som vi husker ble ikke sametingspresident Egil Olli særlig godt mottatt i egne rekker når han tok opp temaet i AP. Et prosjekt kan kanskje gi sametingspresidenten den oppbackingen han trenger, blant annet i AP. La nå presidenten ha sine interne utfordringer for seg selv, vi aner nok at spørsmålene om den samiske selvbestemmelsen ikke løses av eksterne prosjekter der i gården uansett.

At selvbestemmelse er et tema i samepolitikken er til tider en kilde til frustrasjon for mange, men tjener sin funksjon slik at en god del misnøyeprofitører får frem kreativiteten for å male den berømte fanden på veggen i anledning saken - og det med med bred pensel.

Selvsagt burde det være ett tankekors for sametingsrådet at den nye parlamentarismen ikke foreløpig ser ut til å styrke den sammenhengende samfunnsdebatten i Sápmi. Grunnen er at den nye parlamentarismen foreløpig kun er utviklet med ensidig vekt på sametingsrådets rolle og ansvar. Opposisjonens rolle i parlamentet slik det nå fungerer er svakt ivaretatt. I tillegg trenger det samiske sivilsamfunnet å styrkes for å fungere som premissleverandører i den samiske samfunnsdebatten. For eksempel er ikke de samiske hovedorganisasjonene utrustet med kapasitet i sekretariatene til annet enn å føre sitt regnskap, holde drifta noenlunde i gang og gjennomføre årsmøter. De norske partiene som stiller til valg på Sametinget har i liten grad opparbeidet solide systemer i partiorganisasjonene til å ivareta de samiske sakene på en fullgod måte. Problemet i Sápmi er ikke manglende organisasjonsvilje, det er omtrent en situasjon med hver person - sin organisasjon, men problemet er at det ofte ikke blir særlig til slagkraft eller utviklingsevne i organisasjonene da. Vi må tørre å styrke dette leddet, ellers vil vår politiske saksbehandling lide av betydelige mangler.

Problemet med akkurat temaet samisk selvbestemmelse er uansett at det er komplisert å gjøre en stor folkelig bevegelse av saken. Da ser jeg bort fra de krefter som umiddelbart føler at den norske identiteten og suvereniteten trues av slike opportunistiske tanker, det er vel kanskje der folkebevegelsen har potensiale. Det skal jammen godt gjøres om selve Gáldu-prosjektet evner å skape den store folkelige debatten, når ikke media er interessert i å få frem andre perspektiver enn "frykten for samestaten" som er passelig tabloid.

Det er jo fiffig nok å outsource slikt kontroversielt arbeid for pressede samepolitikere generelt. Når sant skal sies er det vel vi folkevalgte som burde evnet å eksemplifisere og engasjere omkring temaet. Tilnærmingen til saken i mine egne rekker er egentlig et godt eksempel på hvorfor det er langt fra folk til temaet samisk selvbestemmelse.

NSR har formålsfestet at man arbeider for samisk selvråderett. I § 2 i vedtektene står det:

Formål
NSR vil fremme likeverd, solidaritet, fredelig sameksistens mellom folk og folkegrupperog respekt for menneskers avhengighet av naturen.

* NSR vil virkeliggjøre samisk selvråderett og sikre en samisk fremtid som ett folk i egne områder

NSR har etterhvert en lang historie i å arbeide i forhold til både selvråderett og selvbestemmelse som begreper. Det slås blant annet fast i FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 1 at alle folk har rett til selvbestemmelse. Videre FNs urfolksdeklarasjon i artikkel 3 hvor det fremgår: All peoples have the rights of self-determination. By virtue of that right they freely determine their political status and freely pursue their economic, social and cultural development.

Det første spørsmålet som oppstår handler om konsekvensene av denne selvråderetten og selvbestemmelsen i forhold til alle andre. Er det snakk om utilbørlig forskjellsbehandling, utestengelse, proteksjonisme eller løsrivelse? NSR hatt mange drivende gode debatter om temaet. En ting er vi enige i: det er i allefall sikkert at vi mener at det IKKE handler om en egen stat, og det har også mange av NSRs talspersoner klargjort gang på gang i offentligheten.

På NSRs 40. landsmøte i Kautokeino i 2008 så begynte vi arbeidet med å ta debatten videre med å forsøke å konkretisere hva den samiske selvråderetten eller selvbestemmelsen skal innebære. Landsmøtet slo fast at vi har en udiskutabel rett til vår fortid, nåtid og rett til en fremtid som ett folk. Det fremkommer klart at vi ønsker intern selvbestemmelse og det innebærer en selvbestemmelsesrett som omhandler interne anliggender for det samiske folket. Landsmøtet poengterte at det ikke er snakk om ambisjoner om egen statsdannelse, "men et rettferdig krav og ønske om å bli respektert og behandlet som et likeverdig folk."

På landsmøtet ble følgende øvrige momenter vektlagt som gode uttrykk for den interne formen for samisk selvbestemmelse som NSR ser for seg:
- Nordisk samekonvensjon ratifiseres
- Sametinget sikres grunnlovbeskyttelse og etableres som en selvstendig juridisk enhet
- Det økonomiske fundamentet for selvbestemmelse for Sametinget sikres slik at Sametinget kan prioritere formål i henhold til de samiske folkevalgtes beslutninger
- Reelle forhandlinger med myndighetene i saker av avgjørende betydning for det samiske folket
- Sikre samene rett til å gi forhåndssamtykke på fritt og informert grunnlag i saker av avgjørende betydning for det samiske folket
- Videreutvikling av Sametingets rolle og ansvarsområder gjennom en nødvendig revisjon av sameloven
- Anerkjennelse av samiske rettigheter og ordninger for ivaretakelse av rettsvernet
- Sikre forsvarlige forvaltningsordninger av arealer og ressurser slik at samene kan øve reell påvirkning og medbestemmelse i slike saker
- Sikre at man gjennom Sametinget selv kan beslutte saker som angår utdanning, innhold og organisering av denne
- Arbeide for et felles Sameting for samene i de ulike nasjonalstatene og for å etablere en samisk samhandlingsregion ala Barentsregionen for å styrke folk til folk samarbeidet over grensene
- Sikre at samiske lokalsamfunns selvbestemmelse ivaretas i forhold til både Sametinget og øvrige myndigheter for å sikre lokal forankring i saker som har stor betydning for folk

Som jeg skrev - det er langt fra selvbestemmelsen som begrep til det brede folkelige engasjementet. Det får være min utfordring for meg selv og øvrige politikerkolleger på Sametinget for 2011:)

fredag 18. februar 2011

Uten fiskemottak

Alta mister sitt siste fiskemottak i Kvalfjord. Det landes for lite fisk, og det kompliserer mulighetene til å få store nok kvanta ut fersk nok. Rundt regnet fem-ti båter leverer til mottaket, og disse står uten annen mulighet enn å gå ut mot Sørøya og det er både mer værhårdt og langt for småbåtene.

I seks år har Synnøve Nuth Pedersen drevet fiskemottaket. Det har vært utfordringer underveis, det kan man lese i Fiskeribladet Fiskaren i 2009. Da var det fylkeskommunen som ikke ville betale kaileie på rundt regnet 80.000 i året. Det løste seg dengang da, men nå er det kroken på døra og leieavtalen med eierne av bruket er sagt opp og avtalen med Aker Hammerfest fornyes ikke.

Vi står midt i det som dr.juris Carsten Smith karakteriserte som fem på tolv for den sjøsamiske kulturen. APs nestleder og parlamentariske leder Helga Pedersen avanserte fra smilende dyktig fylkesordfører med positive saker som Fiskeripolitikk med Finnmarksvri og forsøk på å sikre lokal verdiskapning gjennom å forhandle med Aker og Kjell Inge Røkke i Vardø hele veien til topps i det politiske systemet. Valgspråket vi alle husker handler om "at fisk skulle få lys i husan". Det var symboltungt i Pedersens hjembygd da hun mottok Smith-utvalgets anbefalinger på grendehuset i Vestertana. Det var kanskje enda mer symboltungt at hun forlot fiskeridepartementet med uforutrettet sak, eller på en måte som tydeliggjorde for alle hennes evne og vilje til å ta på seg enda større politiske verv. Ett sted på veien ble det slutt på snakk om lys i husan om det ikke da er snakk om 420 kv linja som SKAL bygges.

På Sametinget kappes vi om å snakke varmt for småbåter og tradisjonelt fiske. Det er klart at landbaserte anlegg er sentrale i verdiskapningen, og viktige for at vi skal sikre god distribusjon og ferske råvarer til et krevende marked. NSR foreslo i revidert budsjettbehandling at vi skulle gi føringstilskudd fra Sametinget, men det ble vi nedstemt på.

I mellomtiden er det bare å slå av lyset i fiskemottaket i Kvalfjord. Vi politikere snakker og snakker, men det som skjer daglig bærer vitne om at det er langt fra ord til handling.

fredag 11. februar 2011

Hverdagsmirakel

Ja, bloggen har vært "dau" lenge. Men ett nytt år gir nye muligheter. Og det betyr også mer blogg håper jeg:) Må vel korte ned på innleggene også, så jeg greier å leve opp til de nye mulighetene. Det blir kanskje lettere å lese også?

Jeg er veldig glad for tiden. Glad for at det virker som om at kommunepolitikerne ønsker å utrede å melde Alta inn i forvaltningsområdet for samisk språk. Det har vi jobbet for utrolig lenge fra sameforeningens side.

Det er selvsagt langt frem til den dagen da Álttá - Alta er en del av språkforvaltningsområdet. Nå må vi jobbe videre for å forklare, avklare og betrygge. Ett mål burde være å minske usikkerhet og bekymring hos folk. Det er en viktig jobb å gjøre dette til en positiv og trygg prosess.

Når kommunen innlemmes i språkforvaltningsområdet vil vi kunne ringe kommunen å spørre på samisk og få svar på samisk. De kommuneansatte kan få flere tilbud om å lære mer samisk. Kanskje får vi flere SFO ansatte som kan samisk, flere ansatte i omsorgsinstitusjoner som kan samisk og kanskje også flere lærere som vi jo ønsker oss hele tiden. Ungene, de eldre og vi andre får bruke samisk i møtet med vår kommune. Informasjon på nettsidene til kommunen er kanskje på samisk. Det er språkkonsulent i kommunen. Lokale læreplaner med mer samisk innhold. Mye bra.

Dagdrøm i dag - hverdagsmirakel i morgen?