fredag 25. februar 2011

Tospråklighetsmidler for åpen dør

Vi har hatt komiteuke på Sametinget.

I oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen hadde vi en sak til behandling som handler om tospråklighetsmidlene til kommunene. Sametingsrådet foreslår at vi endrer på modell for tildeling av tospråklighetsmidler til kommuner og fylkeskommuner. Begrunnelsen for å endre tildelingskriteriene er at man skal innføre målstyring istedet for kostnadsstyring som prinsipp.

Debatten som samisk forvaltningsområde raser i flere områder for tiden. I både Romsa - Tromsø og Áltá - Alta hvor det diskuteres innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde.

I komiteuka fikk vi flere kommuner på besøk, og det var mange engasjerte ordførere innenfor forvaltningsområdet som tok kontakt på både telefon og e-post. De var bekymret for både omfordeling av penger mellom kommunene, for strenge rapporteringskrav, manglende forutsigelighet og ikke minst at tospråklighetsmidlene ikke strekker til for å kunne sikre reell tospråklig forvaltning. I løpet av komiteuka fikk vi også dokumenter som jeg mener burde ligget med saken og innkallingen.

Jeg er opptatt av situasjonen for brukere av samiske kommunale tjenester både innenfor og utenfor forvaltningsområdet. Så jeg spurte sametingsrådet om det fantes en oppdatert beskrivelse av hvordan situasjonen var for brukerne av de kommunale tjenestene. Det var ikke noen god oversikt over dette, etter det jeg forstod. Vi trenger kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke fungerer om vi skal greie å sikre forbedring av situasjonen. Det bør gjennomføres en større brukerundersøkelse i forhold til den hverdagen som samer har i møtet med forvaltningen.

Det har versert saker i mediene om bruk av tospråklighetsmidler til å betale renter og avdrag på bygg og ikke minst bygging av grillhytter og andre mer eller mindre kuriøse varianter. Det vi vet, er at det ikke er mange av de ni kommunene innenfor forvaltningsområdet som oppfyller alle krav til en kommune innenfor språkforvaltningsområde som lov og forskrifter angir. Kommunene er forresten så forskjellige, at sametingsrådet skriver i forslag til Sametingets årsmelding om forvaltningskommunene at: "I noen kommuner er det høy frekvens for betjening på samisk til befolkningen. Samtidig er det for andre kommuner nødvendig å bygge opp en samiskspråklig kompetanse og ansatte for å få en etterspørsel for å betjene på samisk".

Det er Stortinget som har innstiftet ordningen med tospråklighetsmidler, men ordningen er overført til Sametingets forvaltning. Opprinnelig var foreslo samerettsutvalget å lovfeste at kommuner skulle pålegges å gjennomføre samiske tiltak, som for eksempel å sikre likestilling mellom samisk og norsk språk. Regjering og storting ønsket ikke å gripe inn i det kommunale selvstyret, og la opp til en gulrot strategi hvor kommunene skulle søke om innlemmelse i forvaltningsområdet selv. Det man har sett etterhvert er at det i tillegg til gulrot - tenkning kan være greit å ha både en pisk og mer styring i forhold til bruken av midlene i kommunal sammenheng. Sametinget har forøvrig fått tilbakemeldinger om at kommunene ikke får klar melding i tildelingsbrevene om hva tospråklighetsmidlene skal brukes til, og at rapporteringen også viser at det er svært ulik tilnærming til bruken av disse midlene.

Formålet med tospråklighetsmidlene er å bevare, styrke og fremme bruken av samisk språk i offentlig forvaltning i forvaltningsområdet for samisk språk. Midlene skal kompensere for merkostnader som oppstår hos kommunen i forbindelse med å gi publikum et tospråklig tilbud om offentlige tjenester. Målsetningen er at kommuneforvaltningene fullt ut skal bli tospråklige, slik at samisk- og norsktalende får en likeverdig kommunal tjenesteyting. Tospråklighetstilskuddet skal også sikre enkeltpersoners rettigheter i henhold til samelovens språkregler.

I komiteen kom det flere nye forslag på bordet som avviker fra sametingsrådets forslag. Fra opposisjonen ønsket vi å holde behandlingen av saken åpen så lenge som mulig fordi det var så stor pågang fra kommunene. Min bekymring er at vi ikke hadde pågang fra brukerne av tjenestene, og brukerperspektivet mener jeg hører til i behandlingen. Jeg har fått kritikk på det at vi ikke leverte innstillingen i saken før vi dro fra Karasjok. Etter vår tenkning er det snarere slik at vi holder døra både for brukere, kommuner og språkengasjerte åpen litt lengre for å finne de beste løsningene i denne saken. Så jeg lever godt med den kritikken.

Noen tema som er til diskusjon:
- når kommunene er så ulike, og språksituasjonen så ulik, hvordan bør da virkemiddelordningen som kalles for tospråklighetsmidler se ut?
- hvilken type rapportering bør kommunene belastes med og hvordan sikrer vi brukerne bedre tjenester?
- hva koster tospråklighet i offentlig forvaltning?
- hvorfor inviteres det til radikal omfordeling av ressurser mellom kommunene i forbindelse med innføring av en målstyringsmodell?
- behovet for å sikre at tospråklighetsmidlene reelt dekker merutgiftene til en tospråklig forvaltning

Vi kommer til å ha neste komitemøte mandag 7.mars, og levere innstilling i saken innenfor fristen som er 40 timer før saken skal behandles den torsdag den 10. mars.

Du kan lese sakspapirene her hvis du er interessert.

Bakgrunnstoff:
- Evaluering av tospråklighetsmidlene Finnut consult 2009
- KRD: Rapport fra arbeidsgruppe: Utgifter knyttet til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene
- Sámi instituhtta: Evaluering av samelovens språkregler

lørdag 19. februar 2011

Den farlige selvbestemmelsen

Sametingsrådet har bevilget penger til å konkretisere innholdet i den samiske selvbestemmelsen i 2010. Det kan nok trenges, for som vi husker ble ikke sametingspresident Egil Olli særlig godt mottatt i egne rekker når han tok opp temaet i AP. Et prosjekt kan kanskje gi sametingspresidenten den oppbackingen han trenger, blant annet i AP. La nå presidenten ha sine interne utfordringer for seg selv, vi aner nok at spørsmålene om den samiske selvbestemmelsen ikke løses av eksterne prosjekter der i gården uansett.

At selvbestemmelse er et tema i samepolitikken er til tider en kilde til frustrasjon for mange, men tjener sin funksjon slik at en god del misnøyeprofitører får frem kreativiteten for å male den berømte fanden på veggen i anledning saken - og det med med bred pensel.

Selvsagt burde det være ett tankekors for sametingsrådet at den nye parlamentarismen ikke foreløpig ser ut til å styrke den sammenhengende samfunnsdebatten i Sápmi. Grunnen er at den nye parlamentarismen foreløpig kun er utviklet med ensidig vekt på sametingsrådets rolle og ansvar. Opposisjonens rolle i parlamentet slik det nå fungerer er svakt ivaretatt. I tillegg trenger det samiske sivilsamfunnet å styrkes for å fungere som premissleverandører i den samiske samfunnsdebatten. For eksempel er ikke de samiske hovedorganisasjonene utrustet med kapasitet i sekretariatene til annet enn å føre sitt regnskap, holde drifta noenlunde i gang og gjennomføre årsmøter. De norske partiene som stiller til valg på Sametinget har i liten grad opparbeidet solide systemer i partiorganisasjonene til å ivareta de samiske sakene på en fullgod måte. Problemet i Sápmi er ikke manglende organisasjonsvilje, det er omtrent en situasjon med hver person - sin organisasjon, men problemet er at det ofte ikke blir særlig til slagkraft eller utviklingsevne i organisasjonene da. Vi må tørre å styrke dette leddet, ellers vil vår politiske saksbehandling lide av betydelige mangler.

Problemet med akkurat temaet samisk selvbestemmelse er uansett at det er komplisert å gjøre en stor folkelig bevegelse av saken. Da ser jeg bort fra de krefter som umiddelbart føler at den norske identiteten og suvereniteten trues av slike opportunistiske tanker, det er vel kanskje der folkebevegelsen har potensiale. Det skal jammen godt gjøres om selve Gáldu-prosjektet evner å skape den store folkelige debatten, når ikke media er interessert i å få frem andre perspektiver enn "frykten for samestaten" som er passelig tabloid.

Det er jo fiffig nok å outsource slikt kontroversielt arbeid for pressede samepolitikere generelt. Når sant skal sies er det vel vi folkevalgte som burde evnet å eksemplifisere og engasjere omkring temaet. Tilnærmingen til saken i mine egne rekker er egentlig et godt eksempel på hvorfor det er langt fra folk til temaet samisk selvbestemmelse.

NSR har formålsfestet at man arbeider for samisk selvråderett. I § 2 i vedtektene står det:

Formål
NSR vil fremme likeverd, solidaritet, fredelig sameksistens mellom folk og folkegrupperog respekt for menneskers avhengighet av naturen.

* NSR vil virkeliggjøre samisk selvråderett og sikre en samisk fremtid som ett folk i egne områder

NSR har etterhvert en lang historie i å arbeide i forhold til både selvråderett og selvbestemmelse som begreper. Det slås blant annet fast i FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 1 at alle folk har rett til selvbestemmelse. Videre FNs urfolksdeklarasjon i artikkel 3 hvor det fremgår: All peoples have the rights of self-determination. By virtue of that right they freely determine their political status and freely pursue their economic, social and cultural development.

Det første spørsmålet som oppstår handler om konsekvensene av denne selvråderetten og selvbestemmelsen i forhold til alle andre. Er det snakk om utilbørlig forskjellsbehandling, utestengelse, proteksjonisme eller løsrivelse? NSR hatt mange drivende gode debatter om temaet. En ting er vi enige i: det er i allefall sikkert at vi mener at det IKKE handler om en egen stat, og det har også mange av NSRs talspersoner klargjort gang på gang i offentligheten.

På NSRs 40. landsmøte i Kautokeino i 2008 så begynte vi arbeidet med å ta debatten videre med å forsøke å konkretisere hva den samiske selvråderetten eller selvbestemmelsen skal innebære. Landsmøtet slo fast at vi har en udiskutabel rett til vår fortid, nåtid og rett til en fremtid som ett folk. Det fremkommer klart at vi ønsker intern selvbestemmelse og det innebærer en selvbestemmelsesrett som omhandler interne anliggender for det samiske folket. Landsmøtet poengterte at det ikke er snakk om ambisjoner om egen statsdannelse, "men et rettferdig krav og ønske om å bli respektert og behandlet som et likeverdig folk."

På landsmøtet ble følgende øvrige momenter vektlagt som gode uttrykk for den interne formen for samisk selvbestemmelse som NSR ser for seg:
- Nordisk samekonvensjon ratifiseres
- Sametinget sikres grunnlovbeskyttelse og etableres som en selvstendig juridisk enhet
- Det økonomiske fundamentet for selvbestemmelse for Sametinget sikres slik at Sametinget kan prioritere formål i henhold til de samiske folkevalgtes beslutninger
- Reelle forhandlinger med myndighetene i saker av avgjørende betydning for det samiske folket
- Sikre samene rett til å gi forhåndssamtykke på fritt og informert grunnlag i saker av avgjørende betydning for det samiske folket
- Videreutvikling av Sametingets rolle og ansvarsområder gjennom en nødvendig revisjon av sameloven
- Anerkjennelse av samiske rettigheter og ordninger for ivaretakelse av rettsvernet
- Sikre forsvarlige forvaltningsordninger av arealer og ressurser slik at samene kan øve reell påvirkning og medbestemmelse i slike saker
- Sikre at man gjennom Sametinget selv kan beslutte saker som angår utdanning, innhold og organisering av denne
- Arbeide for et felles Sameting for samene i de ulike nasjonalstatene og for å etablere en samisk samhandlingsregion ala Barentsregionen for å styrke folk til folk samarbeidet over grensene
- Sikre at samiske lokalsamfunns selvbestemmelse ivaretas i forhold til både Sametinget og øvrige myndigheter for å sikre lokal forankring i saker som har stor betydning for folk

Som jeg skrev - det er langt fra selvbestemmelsen som begrep til det brede folkelige engasjementet. Det får være min utfordring for meg selv og øvrige politikerkolleger på Sametinget for 2011:)

fredag 18. februar 2011

Uten fiskemottak

Alta mister sitt siste fiskemottak i Kvalfjord. Det landes for lite fisk, og det kompliserer mulighetene til å få store nok kvanta ut fersk nok. Rundt regnet fem-ti båter leverer til mottaket, og disse står uten annen mulighet enn å gå ut mot Sørøya og det er både mer værhårdt og langt for småbåtene.

I seks år har Synnøve Nuth Pedersen drevet fiskemottaket. Det har vært utfordringer underveis, det kan man lese i Fiskeribladet Fiskaren i 2009. Da var det fylkeskommunen som ikke ville betale kaileie på rundt regnet 80.000 i året. Det løste seg dengang da, men nå er det kroken på døra og leieavtalen med eierne av bruket er sagt opp og avtalen med Aker Hammerfest fornyes ikke.

Vi står midt i det som dr.juris Carsten Smith karakteriserte som fem på tolv for den sjøsamiske kulturen. APs nestleder og parlamentariske leder Helga Pedersen avanserte fra smilende dyktig fylkesordfører med positive saker som Fiskeripolitikk med Finnmarksvri og forsøk på å sikre lokal verdiskapning gjennom å forhandle med Aker og Kjell Inge Røkke i Vardø hele veien til topps i det politiske systemet. Valgspråket vi alle husker handler om "at fisk skulle få lys i husan". Det var symboltungt i Pedersens hjembygd da hun mottok Smith-utvalgets anbefalinger på grendehuset i Vestertana. Det var kanskje enda mer symboltungt at hun forlot fiskeridepartementet med uforutrettet sak, eller på en måte som tydeliggjorde for alle hennes evne og vilje til å ta på seg enda større politiske verv. Ett sted på veien ble det slutt på snakk om lys i husan om det ikke da er snakk om 420 kv linja som SKAL bygges.

På Sametinget kappes vi om å snakke varmt for småbåter og tradisjonelt fiske. Det er klart at landbaserte anlegg er sentrale i verdiskapningen, og viktige for at vi skal sikre god distribusjon og ferske råvarer til et krevende marked. NSR foreslo i revidert budsjettbehandling at vi skulle gi føringstilskudd fra Sametinget, men det ble vi nedstemt på.

I mellomtiden er det bare å slå av lyset i fiskemottaket i Kvalfjord. Vi politikere snakker og snakker, men det som skjer daglig bærer vitne om at det er langt fra ord til handling.

fredag 11. februar 2011

Hverdagsmirakel

Ja, bloggen har vært "dau" lenge. Men ett nytt år gir nye muligheter. Og det betyr også mer blogg håper jeg:) Må vel korte ned på innleggene også, så jeg greier å leve opp til de nye mulighetene. Det blir kanskje lettere å lese også?

Jeg er veldig glad for tiden. Glad for at det virker som om at kommunepolitikerne ønsker å utrede å melde Alta inn i forvaltningsområdet for samisk språk. Det har vi jobbet for utrolig lenge fra sameforeningens side.

Det er selvsagt langt frem til den dagen da Álttá - Alta er en del av språkforvaltningsområdet. Nå må vi jobbe videre for å forklare, avklare og betrygge. Ett mål burde være å minske usikkerhet og bekymring hos folk. Det er en viktig jobb å gjøre dette til en positiv og trygg prosess.

Når kommunen innlemmes i språkforvaltningsområdet vil vi kunne ringe kommunen å spørre på samisk og få svar på samisk. De kommuneansatte kan få flere tilbud om å lære mer samisk. Kanskje får vi flere SFO ansatte som kan samisk, flere ansatte i omsorgsinstitusjoner som kan samisk og kanskje også flere lærere som vi jo ønsker oss hele tiden. Ungene, de eldre og vi andre får bruke samisk i møtet med vår kommune. Informasjon på nettsidene til kommunen er kanskje på samisk. Det er språkkonsulent i kommunen. Lokale læreplaner med mer samisk innhold. Mye bra.

Dagdrøm i dag - hverdagsmirakel i morgen?