fredag 25. februar 2011

Tospråklighetsmidler for åpen dør

Vi har hatt komiteuke på Sametinget.

I oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen hadde vi en sak til behandling som handler om tospråklighetsmidlene til kommunene. Sametingsrådet foreslår at vi endrer på modell for tildeling av tospråklighetsmidler til kommuner og fylkeskommuner. Begrunnelsen for å endre tildelingskriteriene er at man skal innføre målstyring istedet for kostnadsstyring som prinsipp.

Debatten som samisk forvaltningsområde raser i flere områder for tiden. I både Romsa - Tromsø og Áltá - Alta hvor det diskuteres innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde.

I komiteuka fikk vi flere kommuner på besøk, og det var mange engasjerte ordførere innenfor forvaltningsområdet som tok kontakt på både telefon og e-post. De var bekymret for både omfordeling av penger mellom kommunene, for strenge rapporteringskrav, manglende forutsigelighet og ikke minst at tospråklighetsmidlene ikke strekker til for å kunne sikre reell tospråklig forvaltning. I løpet av komiteuka fikk vi også dokumenter som jeg mener burde ligget med saken og innkallingen.

Jeg er opptatt av situasjonen for brukere av samiske kommunale tjenester både innenfor og utenfor forvaltningsområdet. Så jeg spurte sametingsrådet om det fantes en oppdatert beskrivelse av hvordan situasjonen var for brukerne av de kommunale tjenestene. Det var ikke noen god oversikt over dette, etter det jeg forstod. Vi trenger kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke fungerer om vi skal greie å sikre forbedring av situasjonen. Det bør gjennomføres en større brukerundersøkelse i forhold til den hverdagen som samer har i møtet med forvaltningen.

Det har versert saker i mediene om bruk av tospråklighetsmidler til å betale renter og avdrag på bygg og ikke minst bygging av grillhytter og andre mer eller mindre kuriøse varianter. Det vi vet, er at det ikke er mange av de ni kommunene innenfor forvaltningsområdet som oppfyller alle krav til en kommune innenfor språkforvaltningsområde som lov og forskrifter angir. Kommunene er forresten så forskjellige, at sametingsrådet skriver i forslag til Sametingets årsmelding om forvaltningskommunene at: "I noen kommuner er det høy frekvens for betjening på samisk til befolkningen. Samtidig er det for andre kommuner nødvendig å bygge opp en samiskspråklig kompetanse og ansatte for å få en etterspørsel for å betjene på samisk".

Det er Stortinget som har innstiftet ordningen med tospråklighetsmidler, men ordningen er overført til Sametingets forvaltning. Opprinnelig var foreslo samerettsutvalget å lovfeste at kommuner skulle pålegges å gjennomføre samiske tiltak, som for eksempel å sikre likestilling mellom samisk og norsk språk. Regjering og storting ønsket ikke å gripe inn i det kommunale selvstyret, og la opp til en gulrot strategi hvor kommunene skulle søke om innlemmelse i forvaltningsområdet selv. Det man har sett etterhvert er at det i tillegg til gulrot - tenkning kan være greit å ha både en pisk og mer styring i forhold til bruken av midlene i kommunal sammenheng. Sametinget har forøvrig fått tilbakemeldinger om at kommunene ikke får klar melding i tildelingsbrevene om hva tospråklighetsmidlene skal brukes til, og at rapporteringen også viser at det er svært ulik tilnærming til bruken av disse midlene.

Formålet med tospråklighetsmidlene er å bevare, styrke og fremme bruken av samisk språk i offentlig forvaltning i forvaltningsområdet for samisk språk. Midlene skal kompensere for merkostnader som oppstår hos kommunen i forbindelse med å gi publikum et tospråklig tilbud om offentlige tjenester. Målsetningen er at kommuneforvaltningene fullt ut skal bli tospråklige, slik at samisk- og norsktalende får en likeverdig kommunal tjenesteyting. Tospråklighetstilskuddet skal også sikre enkeltpersoners rettigheter i henhold til samelovens språkregler.

I komiteen kom det flere nye forslag på bordet som avviker fra sametingsrådets forslag. Fra opposisjonen ønsket vi å holde behandlingen av saken åpen så lenge som mulig fordi det var så stor pågang fra kommunene. Min bekymring er at vi ikke hadde pågang fra brukerne av tjenestene, og brukerperspektivet mener jeg hører til i behandlingen. Jeg har fått kritikk på det at vi ikke leverte innstillingen i saken før vi dro fra Karasjok. Etter vår tenkning er det snarere slik at vi holder døra både for brukere, kommuner og språkengasjerte åpen litt lengre for å finne de beste løsningene i denne saken. Så jeg lever godt med den kritikken.

Noen tema som er til diskusjon:
- når kommunene er så ulike, og språksituasjonen så ulik, hvordan bør da virkemiddelordningen som kalles for tospråklighetsmidler se ut?
- hvilken type rapportering bør kommunene belastes med og hvordan sikrer vi brukerne bedre tjenester?
- hva koster tospråklighet i offentlig forvaltning?
- hvorfor inviteres det til radikal omfordeling av ressurser mellom kommunene i forbindelse med innføring av en målstyringsmodell?
- behovet for å sikre at tospråklighetsmidlene reelt dekker merutgiftene til en tospråklig forvaltning

Vi kommer til å ha neste komitemøte mandag 7.mars, og levere innstilling i saken innenfor fristen som er 40 timer før saken skal behandles den torsdag den 10. mars.

Du kan lese sakspapirene her hvis du er interessert.

Bakgrunnstoff:
- Evaluering av tospråklighetsmidlene Finnut consult 2009
- KRD: Rapport fra arbeidsgruppe: Utgifter knyttet til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene
- Sámi instituhtta: Evaluering av samelovens språkregler

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Husk nettiketten:) Så bra at du er engasjert og vil kommentere. Velkommen!