torsdag 17. mars 2011

Kjærlighet utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt

I kjærlighetens høysang i Paulus første brev til korinterne står det følgende: kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Vakkert skrevet om noe av det viktigste av alt.

Med dette som utgangspunkt kunne man kanskje vente at Den Norske Kirke var de aller fremste i forhold til å fremme toleransen for kjærligheten mellom to personer av samme kjønn på lik linje med kjærligheten mellom mann og kvinne. Slik er det ikke ennå, men jeg mener at den nestekjærligheten som er ett grunnleggende fundament i kristentroen må være et overordnet prinsipp i tilnærmingen til spørsmålet. Homofili er kjærlighet, som uttrykkes på en litt annen måte - men på en likeverdig og grunnleggende god måte som flertallet. Etter min oppfatning kan ikke kjærligheten mellom mennesker være noe som Gud avviser. Jeg forstår ikke at ikke dette i 2011 er et felt hvor man har kommet lengre i å modernisere kirken.

En rapport gjort at forskerne Arne Backer Grønningssæter og Bjørn Richard Nuland bekrefter at mange informanter sier at det er vanskeligere å stå frem som homofil i samiske samfunn enn i norske samfunn. I FaFo rapporten fremkommer blant annet fire problemstillinger som er gjennomgående. Disse problemstillingene handler om følgende:
- taushet om homoseksualitet i de samiske samfunnene, manglende språk om emnet og rykter
- religiøse problemstillinger hvor religiøs fordømmelse og hinder for frigjøring er problematisk
- identitetsutfordringer, man hører til flere minoriteter som homofil same
- utstøting og sosial ekskludering

I undersøkelsen er et funn at homoseksualiteten ser ut til å ha påvirket vanlige levekårsindikatorer, det fortelles om psykiske vansker, påvirkning på arbeids- og utdanningsmuligheter, selvmordstanker, redusert fysisk helse og opplevelser av å bli avvist i fasene hvor man kommer "ut av skapet".

Rapporten kommer også med anbefalinger om tiltak som bør gjennomføres. Ett av forslagene er å etablere en informasjonsportal på internett med informasjon på samisk, ett annet forslag er å sikre en støttetelefon for de som velger å komme "sent ut av skapet". Viktigst av alt er likeverdspolitikk, og at synliggjøring av temaet skjer blant annet i samiske myndigheter og i organisasjoner og ikke minst promotering av gode rollemodeller som er homofile.

Jeg husker at NSRs ungdomsutvalg i samarbeid med SUPU og Skeiv ungdom gjennomførte kampanjen Iešgudetlágan – Seammalágan for noen år tilbake. Det var en virkelig flott kampanje, og jeg tror at det er viktig at vi vurderer en tilsvarende kampanje om ikke lenge. Ungdommene var synlige og tilstede på arenaer hvor det samles mange mennesker, og jeg syns det var et utrolig godt tiltak. 

Men også andre seksuelle minoriteter i det samiske samfunnet kan oppleve vanskeligheter. Dette er det lite kunnskap om foreløpig. Da jeg var i Canada på studieopphold fikk jeg høre om hvordan enkelte First Nations så på det å være bifil. -
Det betyr at man har anlegg for å finne kjærlighet blant dobbelt så mange sa noen til meg. -Vi kaller det two-spirit people sa vedkommende. Det var en betraktning som åpnet mine øyne. Spesielle mennesker med flere talenter, flere muligheter - et helt annet innhold og tilnærming enn det som jeg var oppvokst med. Like vakkert som i kjærlighetens høysang. I Nepal har man offisielt innført det tredje kjønn. Politisk milevis foran oss, uvant som vi er med å håndtere spørsmålene. 

Det litterære prosjektet til Sigbjørn Skåden "Ihpil - láhppon mánáid bestejeaddji" var noe så sjeldent som et samisk litterært prosjekt som er delvis omdiskutert. Forfatteren laget en blogg hvor han beskrev livet til en ung samisk lesbisk kvinne i Tromsø. Han stod først senere frem med at han var forfatteren. Jeg syns det var et interessant prosjekt, og leste bloggen lenge før Skåden stod frem, eller "kom ut av litteraturskapet". Hadde omtrent spekulert meg ut på hvem det kunne være som stod bak før avsløringen, for Sápmi er ikke stort.


Politisk sett har vi i det samiske samfunnet imidlertid kanskje ikke kommet så mye lengre enn for noen år tilbake hvor en representant i kommunestyret kalte homofile for "sleikere" fra talerstolen. Det er en stor jobb som skal gjøres på feltet. Min kollega på Sametinget, Kirsti Guvsám var den første som talte transkjønnedes sak på Sametinget 2007. Jeg er glad for det, men nå er tiden kommet for at vi tar opp tråden igjen i forhold til de gruppene som lever med særskilte utfordringer som både tilhører en seksuell minoritet og urfolksminoriteten. FaFo-rapporten fra 2009 anslår at det kan være et sted rundt 1000 samer som er homoseksuelle. 

Et liv litt på siden i forhold til andre - med dårligere levekårsindikatorer fordi man er slik som man er - det er ikke akseptabelt at det skal være sånn. 

Mer toleranse og åpenhet må derfor til, og vi må gå opp stien for kommende generasjoner.

mandag 14. mars 2011

Vinterens vakreste eventyr

Jeg er så heldig at jeg får lov til å være med gjennom hele året for å planlegge Finnmarksløpet som styremedlem i løpet. Det er en kilde til stadig glede å se at løpet vokser seg større og større, og det ligger masse jobb bak arrangementet. Når jeg kom inn i styret, så sa jeg ja til arbeidet fordi det er et arrangement som bringer glede, spenning og at løpet går gjennom Finnmark sånn at stedene bindes sammen. 1000 hunder, over hundre deltakere, 12 veterinærer og 400 frivillige er ute i løypene i skrivende stund.

Diskusjonene om OL er smått igang igjen etter et vellykka VM i Oslo nylig. Jeg vet ikke hva VM kostet, men siden det er budsjettert med 80 millioner bare i billettinntekter snakker vi nok om et hundretalls millioner. Både OL og VM er flotte arenaer som gir mulighet for en positiv idrettsopplevelse og folkelig, positiv nasjonalglede. Veldig bra.

Likevel tenker jeg selvsagt på hva en liten brøkdel av økonomisk innsats kunne gjort med Finnmarksløpet som er Nord-Europas lengste sledehundløp. Vi snakker om en ekstrem utfordring i et nydelig, men krevende landskap. Iditarod kjenner alle. Men styrket innsats på Finnmarksløpet vil vi kunne konkurrere med Iditarod som det viktigste hundeløpet av alle, vi kan ta teten som det ledende hundeløpet i verden.

Javel, så er hundekjøring kanskje en smal idrett. Fortellingene om samhold mellom mennesker og hunden er likevel en historie som rører ved noe inne i oss. Jack Londons Ulvehunden var en historie som jeg leste med tårevåte øyne da jeg var tenåring. Leseropplevelsen var så sterk at jeg kan fornemme følelsene den dag i dag. Samuel Balto var en av de store samiske eventyrerne, og han gav navnet til det som er en av verdens mest kjente hunder, nemlig Balto som bidro til å redde menneskene i Nome, Alaska fra difteridøden. Hundekjøring er en sirkumpolar urfolkstradisjon, og en viktig del av polarhistorien om de norske oppdagerne. Det er all grunn til å satse enda mer på Finnmarksløpet fremover.

I hundekjøringens verden er det flotte profiler som sammen med hundene strever etter å bli den aller beste gjennom å vinne Finnmarksløpet. Kvinner og menn kjemper skulder ved skulder om å ha det beste spannet med hunder, legge opp en god taktikk, kjøre godt og viktigst av alt: ta vare på hundene.

Hver dag kommer det innslag på TV fra Finnmarksløpet. Du kan følge med utviklingen på Finnmarksløpets nettside.

Siden Finnmarksløpet er en spennende arena for kultur også, så anbefaler jeg en titt på Elin Kåvens spesialvideo for Finnmarksløpet 2011.

søndag 13. mars 2011

Holocaust fornektelser og eksklusjon

Sametingsrepresentant Anders Mathisen har virkelig fått sine 15 minutter med oppmerksomhet etter at han skrev på sin Facebook side at holocaust ikke fant sted. Disse uttalelsene er kunnskapsløse, dypt respektløse og krenkende. Mathisens eget parti, AP, rykket snarlig ut med dementi - og varslet at Mathisen ikke var medlem, at han ikke kunne bli medlem og ikke minst at AP tar fullstendig avstand fra Mathisens uttalelser. Det var effektiv reaksjon fra partiets side.

Det er bare dager siden sameminister Rigmor Aasrud tok avstand fra samehets etter oppfordring fra sametingspresident Egil Olli. Det har vært mye debatt om samiske saker i det siste, godt hjulpet av EDL og FRP, blant annet med påstander om at samisk statsdannelse er en masterplan for samiske politikere. Sameflagget er problemet sier FrPs Per Willy Amundsen forklarende for de som måtte lure, mens hans partikollega Jan Henrik Fredriksen viser til at sametingspresident Egil Olli har vist frem et kart som beviser at planen er samisk verdensherredømme.

Jeg får si det sånn at dumskapen antakeligvis er jevnt fordelt i denne verden, den finner du uttrykk for hos alle grupper, det være seg samer eller nordmenn.

Jeg har kjent Anders fra han var bitteliten gutt, og når jeg traff han på Sametinget for noen måneder siden var det år siden jeg hadde sett ham sist. Vi snakket om forskjellige saker, jeg tenkte at det var spennende at han tok opp tråden etter hans mor Magnhild Mathisen som har vært veteran på Sametinget for AP over mange år.

Så til hans holocaust-fornektelse. Holocaust har funnet sted. Det er en sak som alle må være klar over, for det er av Europas svarteste historiske faktum. Davidsstjerna, forfølgelsene og skrekken i konsentrasjonsleirene er et traume som vi alle må ta med oss videre og huske for fremtiden. Jeg tar derfor sterk avstand fra hans konklusjoner på alle vis. Jeg anbefaler Anders å ta ut sin historieinteresse gjennom å ta seg minst en årsenhet i historie ved et universitet, men viktigst av alt - at han tar ex.phil for å lære mer om kildekritikk og etikk. Ikke det at det nødvendigvis hjelper så mye, man kan selvsagt være forutinntatt og dårlig med både kildekritikk og etikk selv som universitetsstudent. Det er likevel viktig å drøfte disse forestillingene i faglig sammenheng, og jeg tror kanskje Anders ville lært mye om hvorfor man ikke bare kan bruke en hvilken som helst kilde til hva som helst.

Jeg noterer meg i mitt stille sinn at når det gjelder de meget aktive APerne i EDL, så er ikke reaksjonene fra moderpartiet like kontante som ovenfor Anders Mathisen. Det til tross for at organisasjonen sprer om seg med usanne og fryktskapende påstander om samestaten og ikke minst muligheten for etnisk rensing av nordmenn.

Det syns jeg er veldig rart, men det viser vel kanskje det som gikk som ett munnhell i de "gode gamle fornorskingsdagene", nemlig at det er forskjell på folk og finn.

torsdag 3. mars 2011

Etnisk og demokratisk forvirring

Sist jeg hørte fra dem fremhevet de hvor redde folk var for at sameaktivister skulle fyre på hyttene deres, og dette førte til at folk ikke turte å være medlemmer i Etnisk og demokratisk likeverd. Jeg må si at det var vanskelig å tro at denne redselen skulle være så veldig utbredt, blant annet fordi jeg ikke har hørt om ett eneste tilfelle av "aksjons-ildpåsettelse av hytter".

Nå har organisasjonen tydeligvis videreutviklet konseptet og redselsvisjonen noe videre til at samene planlegger en etnisk rensing av nordmenn. Det er også et konsept som man skal ha rimelig mye fantasi for å få til å stemme overens med virkeligheten, sett fra mitt ståsted.

Jeg har ingen ønsker om å bagatellisere andres redsel, den kan være reell nok for de som plages av frykt. Likevel får jeg liksom følelsen av at ingenting stemmer når jeg forsøker å forstå dette fenomenet. Det som slår meg etter en stund med vantro hoderysting er at det er trist at det tydeligvis er noen som har en så grunnleggende skepsis til "de andre" at det omsettes i redsel for noe forferdelig som man bare kan tenke seg i den villeste fantasi. Det er bare å konstatere at det fortsatt er en lang vei å gå.

Det er sånn at mange samer har forståelse av og innsikt i norsk kultur. Mange opplever seg som både samisk og norsk av opprinnelse. Vi jubler sammen med resten av Norge når vi tar VM-gull. Ekstra stas er det om noen av våre har vært med på laget. Når jeg leser om EDL så tenker jeg at det tydelig ikke er særlig til kunnskap eller følelse av tilhørighet med det samiske der i gården. Kunnskap om og tilhørighet til "nabokulturen" er ikke unaturlig etter sameksistens over lang tid. Det er jo et eksempel godt som noe at behovet for kunnskap om samiske forhold er stort i blant den norske befolkningen også. Om ikke annet fordi det vil virke sterkt fryktdempende. Registrerer også at FRPs stortingsrepresentant tar EDL påstandene videre - og det er etter mitt syn oppsiktsvekkende. Her har tydelig FRPs gruppeleder på Sametinget et enorm jobb å gjøre i egne rekker.

Mange ganger så er det også spesielt å merke seg hvor enormt solidariske samme folk kan være i forhold til urfolk andre steder i verden, det være seg sympati opparbeidet gjennom massiv lesning av Sølvpilen i oppveksten eller utslag av den typisk norske hjelpeviljen som årlig kommer til uttrykk i form av innsamlingsaksjoner eller lignende. Samene - de er jo ikke "ordentlige" urfolk, ikke som indianerne eller som inuittene eller andre. Den manglende anerkjennelsen av samene som ett folk med egen kultur er etter mitt syn en videreføring av fornorskingen på mange vis. Usynliggjøring skal fungere slik at sameproblemet forsvinner - fordi vi er "jo alle like".

Slik er likeverdstanken mistolket og fungerer som undertrykking ved at likhetstanken brukes for å rettferdiggjøre kultur-og språkutryddelse.

Samepolitisk sett må vi derfor ta tilbake likeverdsbegrepet og sette samepolitikken inn i denne rammen. Likeverd handler ikke om å utslette forskjeller, det handler om å tilrettelegge for ulike forutsetninger.