lørdag 11. juni 2011

Dagen for Rage against the machine

Da har jeg kommet tilbake til Alta etter det jeg vil kalle en skikkelig dårlig uke på Sametinget. Regjeringens kofter stemte gjennom en fiskeriavtale som jeg kaller en fornærmelse mot min sjøsamiske bakgrunn. Etter 40 års rettighetskamp for å få anerkjent de sjøsamiske fiskerettighetene, så glapp taket i hele saken med at sametingsflertallet stemte for det de selv kaller en dårlig avtale.

Jeg har forsøkt å forstå hva som ligger til grunn for denne fremgangsmåten. Jeg har funnet ut at sametingsrådet er desperat etter å få til noe - og det etter en periode i norsk samepolitikk hvor lite annet enn sametingsinternt intrigemakeri har funnet sted. Regjeringen har rett og slett satt foten ned for samepolitiske saker. Jeg syns det sier litt når det fra sametingsrådet fremføres om og om igjen at det største som har skjedd på utdanningsfronten siden valget i 2009 er at man fikk et medlem i det nasjonale utvalget for barnehager. Det er vel og bra det altså, men det er virkelig i kategorien rypefremskritt.

Men la oss nå ta en liten tur ned memory lane for å friske opp hukommelsen:
- Regjeringen vedtok en minerallov som Sametinget ikke gav sin tilslutning til
- Verneplansakene har vært "bortkastet arbeid" fra de lokale arbeidsgruppene og Sametingets side (sier presidenten)
- Man får ikke på plass budsjettkonsultasjonsordninger med Regjeringen
- Handlingsplanen for de samiske språkene drives nokså ensidig og tilfeldig frem fra regjeringshold
- Landbruks- og matdepartementet har valset over hele Sametinget og reindrifta med å annonsere fullstendig omorganisering av reindriftsforvaltningen i en pressemelding av 05.04.2011
- De samiske pasientene er nærmest konsekvent utelatt i samhandlingsreformen som kommer
- Da Regjeringen oppnevnte et utvalg for å arbeide med kulturpolitikken etter 2014 ble Sametinget ikke informert om opprettelsen av utvalget og dets mandat (og ble heller ikke bedt om å foreslå utvalgsmedlemmer)
- Den samiske delen av museumsreformen er fortsatt sørgelig underfinansiert sammenlignet med den norske delen av reformen
- Arbeidet med nordisk samekonvensjon snegler seg fremover - med vekt på ordet snegler
- Sjølaksefiskerne sliter fortsatt under sterkt nedregulert fisketid

De godt markedsførte prestige prosjektene til sametingsrådet ser heller ikke til å gå fremover med annet enn rypeskritt. Verdde-prosjektet stod i rådets beretning med kroner 0 i forbruk. Det skulle være Árja sitt store anti-mobbe, tradisjonsoverførings- og ekskursjonsprosjekt for Alta og Kautokeino. To år etter bevilgningen er det ingen bevegelse i tiltaket. Det samme gjelder prosjektet "leker og pedagogisk materiell til barnehager hvor det er kroner 0 brukt. I forhold til oppfølgingen av institusjonsmeldingen som vi husker at presidenten omtrent stilte kabinettspørsmål på er det registrert et forbruk på kroner 25000 i forhold til en budsjettramme på 350000.

Hvordan det enn er - så har posisjonen med å akseptere denne avtalen også åpnet for at sentrale myndigheter nå får en gylden anledning til å legge de samiske fiskerirettslige spørsmålene som kystfiskeutvalget foreslo løsninger for - i en skuff. Det er en helt uakseptabel risiko etter mitt syn. Denne avtalen minner om en almisse som ytes til sjøsamene - ikke fordi vi har rettigheter, men fordi det står så elendig til med oss. Den situasjonen er den norske fiskeripolitikken som skiftende statsråder har ført ansvarlig for. Politikken som føres skaper nemlig nye værkonger hver dag, mens lysene fortsatt slukkes langs kysten og ved fjordene.

Vi sjøsamer fortjener anerkjennelse og oppreisning. Det får vi først når norske myndigheter aksepterer vår historiske rett.

Vi er absolutt ikke ferdig med denne saken, og et splittet Sameting var det beste resultatet som vi fra NSR, NSR/SáB og FSL kunne oppnå. Da er det tydeliggjort at det ikke var enighet om hvordan denne saken skulle føres videre.

Skuffelsen brenner i hjertet og i kinnene, og det eneste man kan gjøre er å sette på Rage Against the Machine. Take the power back!