mandag 1. august 2011

Bekjennelser om min egen og mitt folks funksjonelle analfabetisme

Sametingsdebatten i juni-plenum i den spennende saken enda-et "forsøk på ny organisering av komite- og plenumsmøtene" tok en litt annen retning enn man kanskje tenkte på forhånd. Ikke bare fordi vi omtrent siden dette Sametinget ble konstituert har drøftet vår interne organisering i en eller annen form til hvert eneste plenum, men også fordi vi fikk en språkdebatt midt i disse mange effektiviserings- og omorganiseringstiltakene.

NRK Sápmi rapporterer om "Norske" tinget (overskriften ble endret underveis), som er ett av mange lignende oppslag - og det er ikke bare denne perioden det er laget slike saker. Det er bra at det er fokus på at vi sametingsrepresentanter må anstenge oss fordi vi er såkalte språkforbilder. Det er også bra at vi som så ofte snakker varmt om samisk språk og viktigheten av dette må gjøre kritisk selvrefleksjon og fundere over hvorfor vi selv velger å snakke norsk fremfor samisk.

Ett tema i debatten var at sør- og lulesamisk er et område hvor Sametinget som organ dessverre ikke har særlig til språklig tilrettelegging. Gammelt nytt for de lule- og sørsamiske representantene, og ikke minst de sør- og lulesamer som forsøker å lese eget språk på Sametingets nettsider. Man kan godt spørre seg om hvorfor man mangler sør- og lulesamisk tolk, oversetting og tilrettelegging av sakspapirer på sør- og lulesamisk og ikke minst nettsider på sør- og lulesamisk. Jeg tror man må kalle en spade for en spade og erkjenne at det er skrikende mangel på folk med denne språkkompetansen og at Sametinget hittil ikke har villet bruke så mye økonomiske ressurser på det.

Debatten om samisk språkbruk i Sametinget er en god og viktig sak. Det varmet derfor språkhjertet når noen av de sørsamiske representantene tok ordet på sørsamisk. Mer av det, fordi gullspråket er det godt å høre! Det gir oss alle både inspirasjon og motivasjon til å kjempe vår helt personlige kamp for det samiske språket. Dessuten tror jeg dessverre ikke at Sametinget vil endre sin tilnærming til sør- og lulesamiske språkspørsmål uten at det finnes "gnagsår" i systemet. Dette må etterspørres og folk må øve påtrykk for å få dette på plass. Vi politikere må stå på for å ordne på plass sør- og lulesamisk språklig tilrettelegging. Jeg mener det er viktig - både for å vise Sametinget som et organ for hele den samiske befolkningen - og hvis man fra Sametingets side forventer at andre organer og institusjoner skal ta tak i samiske språkutfordringer.

Når språkspørsmålet i Sametinget kommer opp i media med vinklingen "hvorfor snakker representantene norsk på Sametinget" har jeg ett (kanskje feilaktig?) inntrykk av at det oftest er slik at media fokuserer på NSRs representanter. Det er helt tydelig at det er vi som forventes å snakke mer samisk fra talerstolen, og det tolker jeg som ett uttrykk for at man forventer seg mer av oss enn av de andre representantene. Professor Helander sier jo forsonlig det at det kun er de som KAN samisk som forventes å snakke samisk fra talerstolen. Dermed har ikke de andre representantene særlig til ansvar kanskje?

Jeg for min del snakker samisk til samisk media - ofte. Det er en språkseier for meg hver gang. Min målsetning er å snakke samisk i anledning komitemøter og plenumsmøter minst et par ganger pr. sesjon. Også en seier i å ta tilbake språket. Viktigst av alt for meg er den daglige seieren som ligger i å snakke samisk hjemme hver dag med mine egne barn. Den seieren er en daglig språkglede.

Noen ganger er det en for vanskelig og komplisert debatt til at jeg syns jeg har god nok kompetanse til å snakke samisk i saken når vi drøfter den i plenum. Dessuten kommer de samiske sakspapirene konsekvent mye senere enn de norske. Det betyr at man begynner å forberede seg til saksbehandlingen på norsk, og at man derfor ikke begynner argumentutviklingen på samisk. Vi har også stramme tidsbegrensinger på taletiden som ikke akkurat inviterer til å bruke samisk - med fare for både nøling og litt stotring...

Sametingsråd Láilá Susanne Vars sier at hun snakker enkel samisk for at folk skal skjønne. Det høres forbilledlig ut. Min egen språkreise har vært en reise i egenalfabetisering, men jeg er underveis i denne prosessen og det er en reise som kommer til å vare lenge enda - sikkert livet ut. Vi samer er i 2011 et folk med stor andel funksjonell analfabetisme i eget språk både på muntlig og skriftlig side, så jeg er jo ikke et unikt tilfelle. Noen ganske få har vært så heldige at de har hatt en situasjon hvor de har hatt grunnopplæring på samisk, men det er ikke mange sett i forhold til antallet samer totalt.

I det politiske ordskiftet og gjennom medieoppslag som ligner det ovenfor så forventes det at jeg som har hatt samisk på c-språks nivå på videregående skal debattere konsekvent på samisk, og det mot enkelte meningsmotstandere som antakelig har språklige ferdigheter som tilsier at de kan bruke samisk som forskningsspråk. I tillegg har sametingsrådet et politisk sekretariat på rundt 120 ansatte som kan støtte dem i å tilpasse innhold i de fremførelser de har. Det kunne vært en svært så effektiv munnkurv for min del.

Øvelse gjør mester sies det. Sametingsplenum er ikke en arena for hyggelig småprat, det er tunge debatter med mange vanskelige ord og termer, selv om jeg også ønsker å snakke enkelt og folkelig. I debatten er retorikk viktig, og man både kan og vil bli utfordret på det man sier. Det betyr dessverre for min del at jeg ikke lykkes godt nok i å bruke samisk alltid. Jeg får snakke med det nebbet jeg har, og streve videre for å kunne bruke samisk enda mer i likhet med mange andre representanter og andre samiske språkreisende.

Jeg tror likevel det er mulig å finne løsninger for å øke bruken av samisk språk i plenum, og en ting er kanskje å øke taletiden for samisktalende (man får flere minutter om man snakker samisk) og at man fra Sametinget konsekvent sender ut samiskspråklige versjoner av sakspapirene en uke før de norske papirene i stedet for motsatt.

Når det gjelder lule- og sørsamisk, så er tiden kommet for å gjøre - daga juoga - og det betyr at man får både nettsider og tolk på plass. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Husk nettiketten:) Så bra at du er engasjert og vil kommentere. Velkommen!