fredag 30. september 2011

Utdanningsmelding i komitebehandling

Forrige uke fikk vi presentert sametingsrådets forslag til utdanningsmelding.

Vi har venta lenge på saken i oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen. Endelig en utdanningssak! '

Og det er nok ikke bare vi som har ventet på dette, fordi en av de ting som folk oftest tar kontakt med meg om - er nettopp undervisningstilbudet som barna deres får - eller ikke får.

Mange vet at det er kommunene som har skoleeieransvaret i grunnskolen. Det fører til at det er veldig mange ulike løsninger når det for eksempel gjelder undervisning i faget samisk rundt omkring. En del av utfordringen med å høre til et permanent mindretall, som vi samer gjør, er at man lett blir saldert bort fordi det angår så få. Det er et stort problem, fordi det er snakk om helt grunnleggende rettigheter for vår del: retten til eget språk og undervisning om tema som er viktig for oss.

Riktig mange av våre samepolitikere går på barrikadene for bygdeskolene, men alle som en har hittil måttet knele for det kommunale selvstyret. Og kommunalt selvstyre skal man ikke spøke med her til lands, selv ikke om det skulle handle om samiske barns rettigheter til å få undervisning i sitt eget språk. Det hjelper ikke med allverdens gode internasjonale konvensjoner og hjemlige lover og forskrifter som gir uttrykk for at ungene har rett til undervisning i eget språk.

Og er det så omkostningsfullt for kommunen og kommunens politikere å se litt gjennom fingrene med det egentlig? Med et skuldertrekk viser de til utsultet kommuneøkonomi og mangel på lærere. Og uansett påpeker de at de heller ikke får fullrefundert utgifter til denne undervisningen. Så da så!

Sametinget har diskutert skoleeeierskap for de samiske statlige videregående skolene i flere omganger. Det blir tema også denne gangen i komiteen. I utdanningsmeldingen vi har fått til behandling er det tydelig formulert: mange er skjønt enige om at staten bare skal fortsette å ta ansvar for de samiske videregående skolene, selv om signalene har vært tydelige om hva utsiktene for dette vil være mange ganger. Det er stemmer som tar til ordet for at staten kan overta eierskap for flere kommunale grunnskoler som er nedleggingstruet. Det avvises bestemt av statssekretær Lisbeth Rugtvet i Kunnskapsdepartementet.
Spørsmålet om bygdeskolene, de videregående skolene og andre viktige skoleutfordringer vil nok Oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen diskutere heftig frem mot neste plenum.

Tema som meldingen berører (i ulik grad) i sin nåværende form:
- Sametingets rolle i skolesammenheng (premissleverandør, ombud, forvalter eller tilsynsfører)
- Situasjonen i forhold til opplæring i og på samisk
- Fag- og timefordeling
- Innhold, verdier og kvaliteten i opplæringen
- Læremidler
- Samiske læreres arbeidsvilkår
- Rekruttering og kvalifisering av lærere
- Voksenopplæring
- Mobbing
- De statlige samiske videregående skolene

Hvis du har innspill eller synspunkter, så tar vi i komiteen mer enn gjerne mot disse. Jeg er saksordfører for saken, og Geir Johnsen (AP) er skyggesaksordfører.

mandag 5. september 2011

Valgets kvaler og andre valgløfter

En kort og annerledes valgkamp går mot slutten.

Vår lokale liste for SáB/SfP har hatt stands, deltatt i debatter, skrevet leserinnlegg og vært i media. Jeg håper at vi får inn minst en representant. Det vil isåfall være første gang vi er representert i kommunestyret i Alta. John Harald Skum er en sindig og erfaren mann som kan gjøre mye bra i kommunestyret.

Våre hjertesaker handler blant annet om god undervisning i samisk i Alta. Den samiskundervisningen vi fører i kommunen skal være av de beste på feltet. Det innebærer at vi må gjennomføre et samisk skoleløft i kommunen.  Forresten syns vi at det er viktig at ungene får mulighet til å lære både kvensk/finsk og russisk i større grad enn nå. Språkkunnskapene er viktig i nord, og kanskje ett av de beste bidragene til fremtiden i nordområdene er enda bedre kommunikasjonsmuligheter.

Vi skal også jobbe for mer kulturtilbud i Alta. Det betyr styrking av Bossekopmarkedet, Samisk vinterfestival, Rairufestivalen og Sjøsamiske dager. Kulturskolen bør ha et innhold hvor samisk, finsk og russisk kultur også vektlegges. Dessuten mener vi at kommunen bør støtte opp om Samisk språksenter i større grad enn i dag. Språksenteret er en sentral instans i å utvikle og sikre samisk språk for fremtiden her i Alta.

SfP mener at helse- og omsorgstilbudene er sentrale i ulike faser av menneskers liv. Vi ønsker å arbeide for å sikre akuttfunksjoner og styrket fødetilbud i Alta. Samhandlingsreformen skal føre til et bedre og mer likeverdig helsetilbud til alle, og vi vil gjennom arbeidet i kommunepolitikken sikre at det legges vekt på samiske forhold i tilretteleggingen av tilbudene.

Når det gjelder næringsutvikling, ønsker vi Alta inn under Sametingets virkemiddelordninger for næringsutvikling. De samiske perspektivene må innarbeides i samfunnsdelen av arealplansarbeidet i Alta kommune. Vi ønsker at det reetableres fiskemottak i Altafjorden, og at det satses på å ruste opp havnene. Det skal etableres flere lukkede oppdrettsanlegg og næringen skal bidra med arealavgift til kommunen for arealer som utnyttes til oppdrettsvirksomhet.

Vi ønsker at det samiske Alta skal synliggjøres gjennom at det offisielle Alta også har et samisk innhold. SfP vil at Alta skal komme inn under forvaltningsområdet for samisk språk.

Dette er noen av sakene vi er opptatt av. Vi vet at det ikke kommer på plass av seg selv. SfP kan puffe de andre gruppene i riktig retning for å få et mer mangfoldig og moderne Altasamfunn.

Valgdagen kommer svaret på om velgerne ønsker at vi skal være med på å påvirke Alta kommune gjennom arbeid i kommunestyret.

Spennende er det! Godt valg!