onsdag 26. oktober 2011

Urfolksbyen Tromsø ble ikke Romsa fullt ut

Det nye byrådet i Tromsø vedtar ventelig i dag å trekke søknaden om å bli innlemmet i samisk språkforvaltningsområde. Jeg blir opprørt over det, selv om det er både varslet og ventet. Den opplevelsen deler jeg med flere dyktige bloggere/skribenter, som for eksempel Pål Hivand og Siri K. Gaski. Javisst gjør det vondt når man opplever seg avvist og overkjørt på denne måten. Jeg er gruelig skuffet over studentbyen min, over stedet der jeg har tilbragt store deler av voksenlivet, født mine tre barn og hvor vi har vårt lille hjerte begravet på Elverhøy.

Tromsø som internasjonal urfolksby er et konsept som det har vært jobbet mye med. Ideen om et vibrerende sted hvor pulsen omfatter og inkluderer alle som bor i byen som ekte Tromsø-folk, hvor lokale og internasjonale kapasiteter utveksler ideer og bryner seg intellektuelt på hverandre mens natta er lang og innholdsrik. Det gikk et kollektivt og sukk av selvtilfreds bekreftelse gjennom oss alle når selveste Mandela-konserten i 2005 tonet ut vår felles magiske opplevelse med ordene fra Nelson Mandela om at vi er alle afrikanere (noe som jo reint faktisk er objektivt sant).

Så var det OL i Tromsø da. Der var det ikke måte på hvor inkludert det samiske Tromsø/Romsa var i planene. Dessverre endte den saken i et gedigent felles mageplask. Skuffelse.

Ideen om Tromsø inn i forvaltningsområdet for samisk språk er en sak som har vokst frem over tid. Saken var kanskje ett uttrykk for en sak hvor forankringen og oppslutningen omkring arbeidet ikke var så utbredt som det måtte være, selv hos de samiske interessentene som er direkte berørt av saken.

Her i Alta har temaet også kommet opp. Det avgåtte kommunestyret har vedtatt at saken om Alta inn i forvaltningsområdet for samisk språk skulle utredes. Altas nye flertall har gitt uttrykk for at de skal se på saken, men at de ikke regner med at de vil gå for det ved denne korsveien. Det som skiller Alta og Tromsø er kanskje sjokket over negativt oppgulp i forbindelse med saken. I Alta diskuteres samesaker hele tiden i lokale medier. Det er krasse fronter og mye som kommer til uttrykk på godt og vondt. Derfor blir kanskje ikke akkurat denne språkforvaltningssaken så fremtredende heller. Dessuten druknet den i andre saker som sykehus og bompenger i kommunevalgkampen. I Tromsø hvor ideen om dette pulserende mangfoldet har en viss kollektiv bevissthet, så er kanskje sjokket over at grumset finnes der - like under overflaten - mye større. Slik sett er et vedtak om å trekke søknaden om å bli innlemmet i samisk språkforvaltningsområde direkte i motsetning til denne kollektive Tromsø-identiteten, og det er merkfundig å se såkalte liberale partier gå i bresjen for å si nei takk til ordninger som bedre ivaretar ulike folks ulike behov.

Sist ble ordningen med samelovens språkregler evaluert i 2007. Mange spørsmål bør belyses videre i den sammenhengen. Hva får befolkningen av tjenester innen forvaltningsområdet og hva får man ikke? Hva får den samiske befolkningen av tjenester utenfor forvaltningsområdet for samisk språk og hva får de ikke? Det var grunnen til at jeg foreslo en samisk brukerundersøkelse som ny sak i Sametinget. La gå at posisjonen tolket dette til å være en språkundersøkelse som de har varslet at de setter igang, for det trenger vi også. Nå er det også varslet en revisjon av sameloven. I den sammenhengen borger det for å tenke gjennom ordningen som helhet for å tilpasse ordningen slik at flest mulig samer kan få et bedre tjenestetilbud.

Jeg funderer på om det ikke er mer formålstjenlig å finne en egen løsning for de større samiske byene. Vi i NSR har jo hatt samisk bypolitikk på agendaen lenge (først med egen plan i 1998, deretter denne nye som vi vedtok i 2007). Nå har tilogmed AP også dukket opp på arenaen. Vi må nå spørre oss selv om vi kan oppnå mye av det som har stor betydning for samer i større byer gjennom andre strategier? En egen ordning for store byer med større andel samisk befolkning er kanskje en mer konstruktiv tilnærming. Det er mulig å oppnå, og først og fremst om byenes samer går sammen om å definere hvilke samfunnsområder hvor man ønsker bedre løsninger enn i dag. Deretter må man jobbe med å få dette forankret i kommunen. I Tromsø har Tromsø sameforening i ti år arbeidet med å få forankret konseptet urfolksbyen Tromsø. Det har resultert i språksenter og samisk uke blant annet. Denne strategien bør man ikke forlate i besvikelsen over dagens vedtak. Man bør heller børste støv av den - og kreve inn konkret samisk byutvikling som et plaster på såret fra dette nye byrådet som har klappa igjen døra for samene for fullsatt publikum.

Så syns jeg dessverre også at jeg har registrert at de sentrale myndighetene på snedig vis benytter seg av å definere snevrere med tanke på samiske behov rent allment i forhold til disse forvaltningsområdene, slik at de som er bosatt utenfor - de blir heller ikke inkludert i reformer og ordninger der språkforvaltningsområdet slett ikke burde være fremtredende. Ett eksempel er samhandlingsreformen hvor både HOD og stortingskomiteen var veldig opptatt av innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, noe som slett ikke var relevant etter mitt syn når det kommer til en felles ambisjon om en likeverdig helsetjeneste.

I morgen er det dagen derpå - og Tromsø ble ikke Romsa slik vi kunne tenke oss. Vi må starte med en gransking i speilet og spørre oss om hva vi ville med dette, og hvordan vi likevel kan oppnå det selv om symbolsaken Tromsø ble til Romsa har gått på et stort hvileskjær.

Og det fineste med dagen derpå er at det gjerne kommer mange flere nye dager deretter - og med det mange nye sjanser til å finne gode løsninger.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Husk nettiketten:) Så bra at du er engasjert og vil kommentere. Velkommen!