onsdag 28. desember 2011

Buorit juovllat ja ráfálaš ođđajagi

Juletiden er en fin tid, det er gode dager sammen med familie og nære. Selv om det ikke har vært så mye sne hittil, så er julestemningen like god. Vi i vårt hus har både bakt, koset oss, hatt fine, gode dager sammen. Jeg håper det er sånn for dere som leser blogg også.

Samtidig er jula en tid for ettertanke. Ensomhet og sorg, slike følelser hører også hjemme i juletiden. Det er som om alle følelser forsterkes, og det gjelder også de triste tingene i livet. Selv husker jeg godt en jul hvor jeg var på en juleavslutning på jobben. Under salmen "deilig er jorden" strevde jeg med å holde tårene tilbake. Jeg sørget - og ordene fikk plutselig et helt annet innhold enn jeg tidligere hadde tenkt over. Da jeg kikket opp så jeg en nær kollega som hadde det på samme vis på andre siden av bordet. Jeg visste at hun sørget over en veldig kjær savnet en, det var også den første jula for henne uten den som hun savnet sånn.

Selv i lykkelige stunder - er det mange som har tanker for noen som er borte i livet deres. Det hører også med i disse dagene. En klem til deg om du har mistet noen som du var glad i året som gikk. En tanke til deg om du kjenner deg ekstra ensom i juletiden.

Sender et håp om at det nye året bringer nye muligheter for gode dager for oss alle.

Og det er ikke for seint for noen av oss å ta den telefonen, dra på det besøket eller sende en gammeldags "snail-mail" (altså - brevpost - det er veldig koselig - det syns jeg når jeg ser julekortene vi har hengt på pynt i gangen vår). Selv om dagene ubønnhørlig veksler fra julehøytid og over i ett nytt år med blanke ark og fargestifter til. 

fredag 9. desember 2011

Presidentens kommunikasjonsferdigheter

I morges på NRK Troms og Finnmarks radiosending hørte jeg at det var reist spørsmål omkring den neste presidentens språkferdigheter. I saken var gruppeleder Willy Ørnebakk (AP) intervjuet og han ble fremstilt som en av de mest aktuelle til å bli sametingspresident etter Egil Olli (AP).

Saken omhandlet altså det forhold at en eventuell sametingspresident bør beherske ett av de samiske språkene. Tidligere president Ole Henrik Magga (NSR) var intervjuet i sakens anledning, og han pekte på at Sametinget som er et organ for folket, måtte sikre at presidenten kunne kommunisere med folket (på folkets premisser). Også tidligere president Sven-Roald Nystø (NSR) uttalte seg, og han sa at det ville utvilsomt være en stor fordel om presidenten behersket samisk, men at han ikke hadde noen merknader til dette ut over denne betraktningen. Dr. juris Ánde Somby fremhevet at alle i Sametingets valgmanntall i utgangspunktet kunne være å betrakte som en mulig kandidat til presidentvervet.

Dette er et interessant spørsmål. Man kan si det som Somby - at alle i utgangspunktet er kandidater, men det stemmer kanskje ikke helt i den praktiske versjonen. I alle de grupper som stiller til valg foregår det et arbeid i forkant av nominasjonene. Den prosessen er dels bundet opp i formelle strukturer, men det er også en del uformelle forhold som griper sterkt inn i dette.

Valget av presidentkandidaten er et helt sentralt grep i forhold til resten av valget. Dette skjer kanskje også før nominasjonene har kommet igang i organisasjonen eller partiet også. Og det innebærer at det skjer en durabelig "siling" av kandidater veldig tidlig i valgprosessene, selv om dette skjer på forskjellig måte i de ulike grupperingene. Å velge en "feil" kandidat vil kunne være en betydelig risiko i forhold til selve valget, og også etter valget når man skal sikre at man oppnår innflytelse i samarbeid med øvrige grupperinger. Derfor er det viktig at alle grupperinger har en kvalitetssikring av egen kandidat i forhold til å nominere vedkommende som presidentkandidat.

Forskerne Eva Josefsen og Jo Saglie har vært redaktører for en ny bok som heter: Sametingsvalg. Velgere, partier, medier. Jeg har ikke fått lest boka, så det må jeg bare si - at dette er en forhåndsomtale uten å ha gått gjennom grunnmaterialet. Jeg var tilstede ved lanseringen av boka, og fikk da et inntrykk av emnene som forskerne hadde sett på i boka. Ett av temaene i boka var nominasjonsprosessene, og studien var en studie av nominasjonene i NSR og AP i enkelte kretser i forkant av sametingsvalget 2009. Denne artikkelen om nominasjonene av Eva Josefsen skal jeg lese grundig i jula, og jeg ser frem til det.

Kvalitetssikringen av presidentkandidaten skjer også på basis av mer uformelle prosesser, det organisasjonsinterne eller partiets indre liv har ulike praksiser og ulike verdier og egenskaper som de søker etter i valget av sine ledere. Likevel må man ikke utelukke at organisasjonene og partiene med tiden bør vektlegge denne delen av valgprosessen enda mer i de formelle prosessene. Begrunnelsen for dette kan hentes ut fra eksempler i andre valg, den siste tiden har vi særlig sett slike eksempler i kjølvannet av kommunevalget. Om kandidaten skulle ha forhold knyttet til sin person som kan bli en problemstilling etter valget, må organisasjonene og partiene være kjent med dette på forhånd. Om det er ukjent og kommer opp etter valget, vil det kunne resultere i politisk avgang for den enkelte - uansett hvor høgt i det politiske hierarkiet vedkommende sitter.

I slike presidentkandidatkåringer er det kanskje mer vanlig med fokus på det man har av kunnskaper om kandidaten på forhånd. Det kan handle om kandidatens tidligere politikergjerning, erfaring, kommunikasjonsferdigheter og språkferdigheter, utdanning og ikke minst kandidatens oppslutning i egne rekker og vedkommendes potensiale for oppslutning utenfor egne rekker. Mange ting vil kunne danne grunnlag for vurderingene som gjøres. Sist men ikke minst er det heller ikke urelevant hvilke andre kandidater som evt. stiller opp internt. Det vil kunne være en viktig faktor i slike prosesser.

Jeg syns Sven-Roald Nystø har en god tilnærming til spørsmålet om samisk språkbeherskelse. Det er utvilsomt en stor fordel om en evt. presidentkandidat behersker samisk. Om vedkommende ikke behersker samisk, så har forhåpentligvis vedkommende andre veldig gode egenskaper som gjorde det aktuelt å nominere personen som presidentkandidat.

Den siste tiden har vi jo ved selvsyn fått innblikk i at kommunikasjonsferdighetene ikke nødvendigvis er den viktigste faktoren for en sametingspresident. Og personlig må jeg si at det å annonsere sin avgang to år før neste valg er tidlig. En merkelig situasjon også for oss i opposisjonen. Skal vi måtte ta på silkehanskene og la presidenten regjere i stillhet frem mot neste valg - "fordi han fortjener det" etter over tyve års innsats for samesaken? En valgkamp uten ytringer omkring sittende posisjon, fordi det er upassende, han skal jo tross alt snart gå av?

Jeg vet ikke, men jeg syns tiden for å nyte sitt otium for fullt først inntrer etter at den politiske karrieren er et avsluttet kapittel. Det heter jo fint på latin: otium cum dignitate. "Hvile med verdighet", det var det de sa i gamle Rom hvor man betraktet arbeid som et nødvendig onde. Det å ha frihet for alle slags bindinger og fri fra plikter gjorde det mulig å nyte en idealtilstand hvor både dannelse, kunstneriske aktiviteter og nytelse kunne settes i fokus. Min mening er at når man er i ringen - så er man i ringen. Vår fremste samiske toppleder er dessverre (eller heldigvis?) ikke fredet vilt for noen. Vedkommende skal ut på barrikadene for oss - og målbære vår politikk ovenfor omverdenen hver eneste dag. Det er min oppfatning.

Sametingspresidentens handlinger både skal og vil vurderes, av den enkelte velger, sine samhandlingspartnere, opposisjonen og av storsamfunnet kontinuerlig. Det hører med i byggingen av det samiske demokratiet.