onsdag 19. desember 2012

Álttá sámiid searvi 40 år


På tampen av dette året ønsker jeg som leder av Álttá sámiid searvi å ønske medlemmer, tidligere styremedlemmer og tidligere ledere for Álttá sámiid searvi tillykke med hele 40 års arbeid i lokalsamfunnet i Alta. Foreningen ønsker å markere de 40 årene med ivrig innsats for å fremme samisk språk og kultur her i Alta med en mottakelse under Alta Sami Festival fredag den 8.februar her i Alta. Det blir en åpen markering, og vi ønsker alle hjertelig velkommen og vil annonsere dette nærmere over nyåret.
 
Vi er veldig glade for at Alta kommune, og våre samarbeidspartnere forøvrig de siste årene har prioritert å skape en breddefestival som Alta Sami Festival, hvor det foregår spennende og mangfoldige aktiviteter en hel uke til ende i Alta i februar. I fjor var det hele 2000 besøkende på de ulike arrangementene som fant sted i festivaluka. Det vil derfor være en flott anledning for oss å markere våre 40 år under festivalen i februar, og vi håper selvsagt at mange vil være med å feire sammen med oss når den tid kommer.
 
Sameforeningen i Alta har gjennom alle disse årene jobbet svært mye med å gi ulike tilbud til befolkningen i området, med både språkkurs, duodjikurs, stedsnavnmarkering, feiringer av 6.februar, flagging på samiske flaggdager, tilbud om sosiale aktiviteter, etablering av samisk barnehagetilbud, samisk kulturhus og ikke minst etableringen av samisk språksenter. Sameforeningen har fungert som en arena for mange samer, og har også virket aktivt i forhold til kommunen vi bor i, Sametinget og andre aktører i vårt lokalsamfunn. Det er ikke mulig å nevne alle ting som foreningen har hatt på agendaen gjennom tiden, men det er mangfoldig og viktig arbeid som har vært gjort.
 
Foreningen har også hatt markante personer i virke for det samiske samfunnet og for foreningen - som for eksempel Ruth Rye Josefsen (1923-2008), som var en av de første sametingsrepresentantene fra området vårt. Tore Bongo er også æresmedlem i foreningen og tidligere sametingsrepresentant, og han har brukt utallige år i aktivt arbeid for det samiske folk på så mange vis. Tidligere medlem Eva Josefsen og dagens nestleder John Harald Skum har også sittet på Sametinget med base og utgangspunkt fra Álttá sámiid searvi. Mange burde vært nevnt, og det skal vi også bruke anledningen til under vår markering i februar.
 
Sameforeningen er en av de største sameforeningene i Norske Samers Riksforbund, og det er vi stolte av. Som leder i foreningen vet jeg at vi står ovenfor ett veldig aktivt år i 2013.  Det er mange store aktiviteter som skal finne sted i Alta fremover. Vi skal først fylle sentrum med spennende tilbud i februar med Alta Sami Festival. Deretter skal NSRs ungdomsutvalg ha en større konferanse her i Alta i april og så skal hele verdens urfolk komme hit til Alta 8.-13. juni 2013. 

Alle disse hendelsene gleder vi oss til, og vi skal søke å bidra så godt vi kan for å gi besøkende og andre gode opplevelser. Foreningen har et meget aktivt kursutvalg og har akkurat etablert et idrettsutvalg for å gi samiske idrettstalententer muligheten til å konkurrere i SVL-N sine arrangementer og gjennom dette også muligheter til å bli plukket ut til å konkurrere med andre urfolksungdom i Arctic Winter Games.
 
På vegne av den spreke jubilanten vil jeg også benytte sjansen til å ønske alle en riktig god jul og godt nyttår!
 
Buorit juovllat ja ráfálaš ja buori ođđajagi!

onsdag 5. desember 2012

Hva bryr stormkastet seg om et kongenavn?

William Shakespeare er opphavsmann til overskriften. Man kan la seg fordype i Shakespeare, selv om han kan være en smule utilgjengelig med formuleringene i støytene, så vil man alltid kunne oppdage ett nytt lag, en ny dimensjon i hans tekster.

De som ikke fordyper nesa i Shakespeares verker, kan ikke ha unngått å få med seg at det nomineres i AP. Og en skitnere, og mer dramatisk nominasjon er det lenge siden man har bevitnet. Alt tilbys: maktkamp, intriger, spekulasjoner, sex, skandaler, spill og etterhvert går de ut av rekka en etter en. Det overgår nesten Shakespeares dramatikk.

Hadde det ikke vært for at vi kommer med våre nominasjoner snarlig, så hadde man kanskje turt å kommentere det hele. Det skal ikke legges skjul på at der makta fordeles, der vil man ofte finne et lite ormebol av forskjellig. Ofte så ender det i dramatiske sluttoppgjør, tapt ære, at man forlater felleskapet sitt og alle taper på det. Vi har hatt vår dose i NSR vi og.

Så er det også så veldig lett å sette seg selv utenfor det hele i disse dager. Å si med tyngde at politikken alene må være det viktigste. At saken betyr aller mest, man selv er bare et ydmykt redskap for å få til "bedre løsninger".

Sannheten er at politikken nok har relativt mange sterke personligheter med relativt stor tro på egne evner og muligheter. Det deler man med andre bransjer som for eksempel mediaverden, akademia og forretningslivet. Selvhevdelsestrangen er stor, og det er faktisk en egenskap som er til hjelp når man husker på hvilket budskap ut over seg selv man skal formidle.

Jeg har tidligere kommentert det med politikerforakt. Det er trasig at folk noen ganger omtaler de folkevalgte i mindre positive ordelag. Mitt største problem med politikerforakten er kanskje ikke at folk har meninger om persongalleriet. Det er at selve politikken settes utenfor samfunnslivet, og at man alltid fremhever at politikk ikke "hører til her". Det er liksom aldri greit å diskutere politikk, og selv i de politiske arenaene er det ofte lagt opp til nærmest politikkfiendtlige rammer. Jeg syns ikke noe om det. Jeg syns politikk er så viktig, at det burde være plass for politikken på langt flere arenaer. Flere burde engasjere seg, og de burde ikke skjemmes over et politisk engasjement. Ordet "idiot" kommer av gresk og betyr ca. "en som ikke interesserer seg for politikk".

Dette med politikkfiendtlige rammer så vi sist under Sametingets plenumsforhandlinger. NSR la for første gang frem ett gjennomarbeidet, helt eget alternativt budsjett. Det var en betydelig jobb for oss - som ikke har en stor administrasjon full av økonomer og eksperter. Det er vår jobb som opposisjonspolitikere. Likevel haglet kommentarene om at dette ikke var passende, at dette var et "plagiat", man forsøkte å stoppe forslaget fra å legges frem i komiteen og man ville ikke engang lese forslaget for diskusjon om det. "Det ble fremmet så seint" at man ikke kunne ta stilling til det. For en ordning. Det er altså ikke meningen at vi skal fremme alternativ politikk. Jeg husker godt tidligere budsjettbehandlinger hvor vi hadde flyttet på en del av budsjettene. Da ble det raljert fra talerstolen om at vi ikke evnet å fremme egen politikk, at vi bare var et haleheng, at vi flyttet på så lite av den totale rammen.

Tilbake til APs nominasjoner. Jeg føler med mange av mine politikerkolleger i AP som arbeider hardt med politikk hver eneste dag. Det er flere flinke politikere i AP, og jeg syns det er forfriskende og veldig bra at engasjementet i forhold til å ønske å ta ansvar som den fremste tillitsvalgte for det samiske folket er stort. Motivasjonen for å levere god opposisjonspolitikk er også avhengig av at posisjonen har vilje til makt og presenterer andre løsninger enn opposisjonen. Derfor bryr vi oss om det som foregår blant våre politiske kolleger. Vi utenfor får avvente at stormen roer seg, og at AP, som er kjent for sitt sterke partiapparat, begynner den politiske valgkampen. Da blir det nemlig enda mer liv hos oss også:)

Siden jeg startet med Shakespeare, så må jeg vel avslutte med han også. Ett annet sitat av ham er "når blodet brenner, sløser tungen lett med eder". Det er noe å huske på for oss alle som tar på oss politikerrollen.

mandag 19. november 2012

- Kom dere ut av offerrollen!

Hvor ofte har jeg ikke fått høre det, både fra våre egne og andre. - Glem nå den fornorskingen, og kom dere ut av offerrollen en gang for alle sies det. - Hvem vil assosieres med en sytete gjeng? Vær heller en støttespiller for det som hele befolkningen ønsker, ikke kom her med de særskilte kravene og behovene hele tiden! 

Jeg har ofte tenkt at vi samer må forsøke å gi positive bidrag til samfunnsdebatten - og at det er en god strategi for oss. Det skal også sies at det ikke er så enkelt bestandig, fordi riksmedia ( de få gangene det skjer ) kun ringer hvis det er snakk om en omfattende konflikt eller i forhold til enkeltsaker som for eksempel at "samer er bæsjekladder". Hvor positiv kan man være egentlig?

Noen ganger har mediene spurt meg: Enn du, har du opplevd rasisme? - Næææj - kan kanskje ikke akkurat kalle det rasisme har jeg svart. Det passer seg ikke å fremstå som et offer når man er politiker. Og så er det assosiert med skam i tillegg. Det passer ikke min identitet som en velfungerende og noenlunde oppegående samfunnsborger som betaler min skatt, og går på jobb daglig - å være et offer for diskriminering eller rasisme. Det blir så personlig, sårt og vondt, og dessuten så blir det så mye bråk av det.

Man kan kanskje også tenke at de tilfellene hvor man har opplevd negative ting knyttet til sin etniske bakgrunn er personlig orientert, og ikke at det er rasisme mot en etnisk gruppe som sådan. Dessuten er rasisme-ordet en debattstopper. Med engang man sier ordet, så kommer det anklager om brunskvetting og "hitling". Når man drar rasismekortet - da er debatten over stort sett. Noen ganger forsøker man seg med det mer forsonlige "hverdagsrasisme". Da trenger det kanskje ikke være så grovt, men det er da uttrykt at det er en problemstilling.

Modige unge kvinner som Lillian Ballo, Marion Aslaksen Ravna og Eli-Anne Nystad har brutt stillheten og sagt det slik som det er: vi opplever rasisme. Forskningen dokumenterer også at vi samer har i mye større grad enn majoritetsbefolkningen opplevd diskriminering.

Vi politikere bør følge på med et klart og tydelig: Rasismen og diskrimineringen må ta slutt - NÅ!

Når vi tilslører eller skjuler et alvorlig samfunnsproblem som rasisme, så fortsetter det. Man må bare tåle det, det blir forventningen til den enkelte. - Jaja - skal du liksom leve ut din kultur og ditt språk så uttalt - så må du også tåle at det provoserer - er kanskje holdningen.

Jeg burde følge Lillian, Marion og Eli-Anne sitt eksempel og si det klart og tydelig jeg også: Ja, - jeg har opplevd diskriminering. Det er jeg ikke alene om. Vi er mange, ikke bare viser forskingen det, men det har nå foregått i generasjoner.

Min avdøde gammel-onkel fortalte meg en gang at i Vadsø så får man ikke komme inn i husene en gang, man må stå i gangen. Kanskje var det slike erfaringer som var grunnen til at han sa til min oldefar at han måtte slutte å snakke "det kråkespråket" (samisk) da han snakket med ham på telefon fra en restaurant i Oslo en gang. Min áhkku har fortalt meg at ingen ville tolke for dødssyke samiske pasienter på Kirkenes sykehus den gang da hun var ung sykepleier - selv om de kunne det. Stigmaet var for stort. - Jeg måtte vise barmhjertighet sa hun. -Jeg tolket. 

Da jeg var rundt regnet atten år tok jeg drosje i kofte i tolerante Tromsø. Drosjesjåføren skjelte meg ut om reindrifta og hyttebygging og kastet oss ut halvveis på turen. En annen gang spurte en drosjesjåfør om det var sant at alt på drakten vår var hjemmelaga. Jeg og venninnen min svarte stolt med å fortelle om koftene våre. - Ja - sa han - jeg har hørt at undertøyet også er hjemmelaga. For at det skal være lettere å komme til når man skal ha seg i snøskavla. Og det verste av alt sa han - dere er jo pene også.

Jeg kunne ha fortalt om den gangen da Dagbladet kjørte en stor artikkelserie om økonomiske uheldige saker fra Sametinget. De vitende nikkene og den selvtilfredse bekreftelsen jeg så på min arbeidsplass. - Var det ikke det vi visste, samene kan ikke med penger. 

Jeg har fortalt om den gangen jeg og min den da fem år gamle datter kjørte drosje den dagen organisasjonen Etnisk og demokratisk likeverd skulle stiftes. Drosjesjåføren som hentet oss utenfor samisk barnehage gav seg til å skjelle om Sametinget, reindrifta, skattepengene og hvor helvetes lei han var av å kjøre på fordrukne samer. Jeg måtte altså betale for at min femårige datter skulle få en hel kjøretur med utskjelling av hennes eget folk. Siden jeg fortalte om det i media som en advarsel mot "mulig hverdagsrasisme" ringte sjefen for drosjesentralen og beklaget opptrinnet. Klok av tidligere drosjeerfaringer hadde jeg heldigvis notert meg drosjenummeret for ellers er det jo så vanskelig å finne ut hvem det kan ha vært snakk om - hvis det da kan ha vært snakk om noen i det hele tatt og ikke ett uttrykk for min forskrudde virkelighetsoppfatning.

Jo mer jeg skriver, jo mer vet jeg også at jeg har av eksempler. Jeg skal ikke ta alle her. Det var heller ikke min hensikt. Jeg vil også ta ansvar ved å bryte tausheten og vise støtte mitt eget folk. Det gjorde stort inntrykk på meg når jeg her en dag hørte sameradio om programmet "Tilbakeskrittet - Tromsø og de fem hersketeknikkene" som kommer den 28. november på NRK. Saken om Tromsø inn i forvaltningsområdet for samisk språk var en vond sak. Det offentlige ordskiftet var preget av direkte feilinformasjon, politisk propagandiering og samehets. Den saken rystet de oppfatninger man måtte ha om den tolerante urfolksbyen Tromsø. Det koker faktisk under den polerte overflaten av negative holdninger og fordommer. Vi har sett at det bobler opp imellom når det gjelder nettdebatter om samiske saker. Ungdommen satte igang konferansen Digitalá Ránnjááhkut, også et tiltak som vi sametingspolitikere burde være mer aktive i forhold til.

Vi kan ikke tilsløre dette, være tause om dette eller "komme oss ut av offerrollen" når det gjelder dette samfunnsproblemet. Hvis vi ikke er bevisste og bryter stillheten, så er det de oppvoksende generasjonene som skal få kjenne dette på kroppen fremover. Det er en fremtid vi ikke ønsker å tilby våre barn og unge.

Rasismen og diskrimineringen må derfor ta slutt - NÅ!

onsdag 24. oktober 2012

Kjedelig parlament uten profiler

Sametinget er uproduktive og lite dagsaktuelle sier sjefsredaktør i Nordlys, Anders Opdahl. Han savner relevante og spennende saker i Sametinget. Redaktør for NRK Sápmi Nils Johan Hætta sier at Sametinget ikke er kjedelige, men at Sametinget mangler profiler med oppsiktsvekkende enkeltutspill.

Denne kritikken som fremmes er det kanskje ingen grunn til å bli fornærmet over. Vi må bare innrømme at mange saker som vi har til behandling - behandles på et så generelt og overordnet nivå at det kan være vanskelig å komme med noe som kan minne om Janoš Trosten sin sameferie eller lignende.

Dessuten har jo kjønnsbalansen på Sametinget endret seg. Nå er Sametinget ett av verdens mest likestilte folkevalgte organer om man ser utelukkende på kjønnsbalansen blant representantene. Sametinget har ganske mange dyktige damer, etter min mening. Det har ført til at Sametinget nå setter fokus på den moderne samiske mannsrollen og det snakkes om manglende mannsrepresentasjon i sametingsrådet. Mange av damene på Sametinget er seriøse, hardtarbeidende og noen går tilogmed tidlig å legger seg etter møte-marathonene. De som da ikke er på "husmorsferie", kanskje - eller hvis vi ikke driver med å støtte det lokale næringslivet med ubetalte reklameoppdrag som egentlig er et slag for et sunnere kroppsideal.

Det er selvsagt noe i det at vi damer ikke spissformulerer slik som en del mannlige politikerkolleger. Jeg pleier ofte å stå ett helt intervju med sikker viten om hvilken uttalelse som hadde skapt skikkelig blest i media. Sier jeg det høyt? Nei, det gjør jeg ikke. Hvorfor? Nei, det blir så unyansert, tenker jeg. Mange blir kanskje sinte og irriterte over det jeg sier, og den vissheten kan noen ganger skygge over tanken på de som evt. blir fornøyde og glade over spissformuleringen.

Mange av våre høytpresterende damer har forøvrig kanskje litt mye "flink-pike" syndrom? I Karasjok her forrige plenum så vi et rent kvinnepanel på folkemøte. Det var jo litt action der, men for det meste satt alle de flinke damene og var - nettopp - veldig flinke damer. Med forbehold. Det er viktig å ta forbehold, så man ikke fremstår som vanskelig. Eller enda verre - konfliktsøkende, det er jo så usamisk. Vi er jo et folkeslag som tier når vi er uenige, det vet jo alle.

De mannlige samiske politikerne er kanskje heller ikke så spennende - med mindre de har en eller annen privat skandale å slå i bordet med. Eller for ikke å glemme presidentens berømmelige opptreden i Brennpunkt-programmet Førsteretten. Nå har han jo allerede trukket seg tilbake for ett år siden, så da kan han jo med tyngde fleske til med at "de har pinadø med å lære seg samisk" i mellom all internposisjoneringen som APs sametingsgruppe er opptatte med. Det mest spennende er å se hvor mange menn de greier å nominere på listetoppen tilslutt - er det seks av sju eller fem av sju vi snakker her. Selvsagt også en real hanekamp om hvem som skal bli presidentkandidaten deres da.

Det er ikke få ganger jeg har fått høre klagende sukk fra folk om hvorfor vi politikere skal drive å krangle hele tiden. Det beste ville jo være å være enige. Vi er jo heller ikke få politikere med en liten Martin Luther King i magen og "I have a dream" - å samle alle bak den fine visjonen, de gode intensjonene og de gode målsetningene. Det er det vi vil. Eller kanskje også Change. Eventuelt. Det var slik det var da Ole Henrik Magga ledet Sametinget, ikke sant? Sukk. Det skulle vært som før i tiden.

Dette gjør jo kanskje at det kan være nokså lite spennende på Sametinget innimellom. Det forstår man jo. De mest opprivende debattene vi har handler vel om Sametingets egen organisering, politikernes honorar/lønn eller vår egen personlige språksituasjon. Ja, også jakta eller primærnæringene da. Den kan lørve opp enhver slitsom "etter-lunsj" økt. Vi har forresten støttet opp Janoš sin sak om behovet for Brannmann Sam på samisk, men vi tok jo en Kaptein Sabeltann vri på den der. Så det så.

Det er et faktum at det politiske initiativet koster. Det koster meningsbrytning, at noen støtter opp mens andre kanskje freser i motstand mot en og samme sak. Mest behagelig er det å fremme det som alle enes om. Det er trygt. Det skaper fornøyde sukk og enighet. Eller å avvente det hele til debatten er nesten over. Da har du ikke det politiske initiativet lengre. Da kan man kanskje summere opp hva et antatt flertall allerede har uttrykt.

Sånn er det ikke med NSR. På landsmøtet skal vi brase sammen om mineraler i samiske områder, diskusjoner omkring avkastningen til samefolkets fond og prioriteringer under fondets virkeområde, vårt nye valgprogram og sist men ikke minst: debatten om det antatt pregløse rådgivende parlamentet vi er så glade i.

Har vi et kjedelig parlament uten profiler? Til landsmøtet kommer blant annet sjefsredaktøren i Nordlys, sist sett i media som ett av de unge ledertalentene fra nord Anders Opdahl og ikke minst forfatter, satiriker, journalist og ledelsesutdannede Mona Solbakk.

Det er sjelden jeg gleder meg mer til en debatt enn denne gangen. Det skal bli meg en sann glede.

Alle kan lære samisk :)

Debattene om behovet for at en potensiell sametingspresident lærer seg samisk har gått i varierende styrke denne sommeren.

Politikere som selv skal argumentere for at samisk språk er viktig, har unektelig et overbevisningsproblem når budskapet blir: - "Det er veldig viktig at alle (andre enn meg) lærer seg samisk. "

Debatten om presidentens språkkunnskaper er egentlig en debatt om vår kollektive språksituasjon. Språksituasjonen vår er under ekstremt sterkt press, og det gjelder for alle de samiske språkene. Man skulle tru at denne situasjonen kunne føre til en svært kollektiv bevissthet omkring behovet for å ta språket tilbake. Og det er mulig at vi har denne kollektive bevisstheten. Likevel har vi en situasjon hvor vi fører en debatt "for eller mot samisk". Det er en dypt villedende og lite konstruktiv vei, men likevel vikler vi oss liksom lengre og lengre inn i det sporet. Kampen for å slippe å lære samisk blir det godes fiende. Snakking om A- og B-samer representerer det samme. Det fører oss inn i en låst posisjon, uten mulighet for å endre på det som plager oss både enkeltvis og kollektivt.

Mange sier at spørsmålet om å kunne samisk er et dypt personlig spørsmål. Det er knyttet til identiteten og selvforståelsen vår. Noen snakker om en smerte. Jeg er selv en norskspråklig same, og mener at jeg vet noe om hva en språklig revitaliseringsprosess fordrer, ikke bare hos meg som enkeltmenneske, men hos hele familien vår, som har vært i språkskifte nå i flere generasjoner. Først fra samiskspråklige til norskspråklige og nå forsøker vi å vende tilbake til samiskspråklig. Smerten er selvsagt en del av det, men den delen er faktisk en svært liten del, sett i retrospektiv. Jeg tror man kommer lengre ved å se at det å lære seg samisk er en nødvendighet for oss samer, og en relativt teknisk sak på mange vis.

Når det kommer ny programvare, nye mobiltelefoner og ny teknologi, så er det til en viss grad "smertefullt" at man ikke forstår å bruke det umiddelbart. Man har noen forsøk på å hjelpe seg selv som oftest, noen får hjelp av en bekjent og så googler man kanskje også. Noen få leser bruksanvisningen. Det er noen stadier i dette å møte noe som er nytt for oss - eller uforståelig - i begynnelsen. Man kan bli både overrasket, irritert, frustrert og ønske seg tilbake til gode "gamle" tider. Denne fasen varer ofte mye kortere enn man trur. Snart er frustrasjonen glemt og vekslet inn i en slags nysgjerrig glede over nye muligheter, eller kanskje også supplert med et ønske om enda mer funksjonalitet, enda mer nyvinning.

Et helt språk virker kanskje som en uoverkommelig mengde med nytt. Og det kan være mange som ikke lærer så raskt når man er voksen, dessuten er kommunikasjon med andre så sentralt for oss, at vi liker ekstra dårlig å kunne lite. Frustrasjonsfasen har potensiale til å vare en god stund. Dessuten kommer det ikke rekende inn i munnen på oss av seg selv. Man må øve og øve og øve. Kanskje innebærer fremtiden muligheten for å google oss språkmektige?

Jeg skal prøve meg på den sensasjonelle påstanden om at alle kan lære seg samisk. Føler du at det var et slag under beltestedet, så er det ikke tenkt sånn. Det er tenkt som en positiv utfordring til å lære seg en nødvendig ferdighet. Gullspråket vårt. Vi må snakke mer om gledene ved å lære samisk, enn det som er vanskelig. 

Min erfaring er at det daglig gir meg stor språkglede. Jeg gledes over å snakke med barna mine, å kunne lese og forstå tekst og ikke minst å snakke med andre. Det går ikke alltid like bra, nei, men jeg har utrolig mye morsomt av meg selv når jeg sier rare ting.

Og rare ting sier jeg til fulle. "- I går skal du i bursdag" (til jenta mi - som smiler stort til meg) eller "- Bra at du ble eldre" (når jeg mente bra at du ble bedre). For ikke å snakke om når jeg forsøker å si noe om fremskutte forsvarsbaser. "Utskutt base" - det var visst helt meningsløst det hele. Som politiker skal man jo kommunisere. Det er derfor vanskelig å redusere sine muligheter til god kommunikasjon når man snakker et språk man ikke kan fra begynnelsen av. Språkgleden gir likevel en stor romslighet - og jeg innbiller meg at ønsket om å forstå blir enda større når man forsøker på samisk.

Derfor blir min oppfordring at vi må slutte å bekvemmelighets-shoppe når det kommer til noe så alvorlig som det å ta gullspråket tilbake. Vi kan ikke la være å velge samisk selv om det er utfordringer knyttet til det å lære. Vi kan ikke la være å velge det for våre barn, selv om systemet ikke fungerer slik det skal. Om man gir opp - så vinner fornorskningen fortsatt hver eneste dag.

Det er en lang vei å gå - men du er ikke alene.

Her er noen muligheter:

Prosjektet Oahpa!  http://kursa.oahpa.no
Sørsamisk: http://oahpa.no/aarjel
Vi kan kjøpe nettkurs:
http://www.e-skavlla.no/samisk-kurs-2/
Vi kan bruke svensk side sine nettstøttede tilbud: http://www4.ur.se/gulahalan/
Vi kan melde oss på samisk studier ved Sámi allaskuvla: http://www.samiskhs.no/article.php?id=290
Vi kan søke opptak som student ved Universitetet i Tromsø: http://uit.no/for-studiesokere/programside?p_document_id=280836
Vi kan søke opptak som studenter ved Universitetet i Nordland: http://www.hibo.no/index.php?ID=19&lang=nor&displayitem=4426&module=news
Vi kan søke opptak som student ved Høgskolen i Nord Trøndelag: http://www.hint.no/hint/studietilbud/2012_2013/avdeling_for_laererutdanning/soersamisk_begynneropplaering_30_stp
Folkeuniversitetet har også kurs i samisk: http://www.folkeuniversitetet.no/sprakkurs/samisk/kat-id-426/
Vi kan melde oss på samisk begynnerkurs på det nærmeste samiske språk/kultursenteret:
Samisk språksenter i Kåfjord: http://www.senterfornordligefolk.no/samisk-spraaksenter.150291.no.html
Áltta sámi giellaguovddáš: http://www.alttasg.no/article.jsp?id=142
Samisk språksenter i Nesseby, Isak Saba guovddáš: http://www.isaksaba.no/grammatikk-kurs-i-nordsamisk.5113986-30887.html
Samisk språksenter i Ullsfjord - Gáisi språksenter: http://www.tromso.kommune.no/begynnerkurs-i-nordsamisk-hoesten-2012.5050257-153065.html
Storfjord språksenter: http://www.spraaksenter.no/?p=814
Språksenteret i Tana: http://sami-eg.no/kursannonse.html
Várdobaiki:: http://www.vardobaiki.no/web/index.php?odas=267&giella1=nor
Ástávuona giellagoahtie: http://www.lavangen.kommune.no/astavuona-giellagoahtie
Aaejege: http://aajege.no/index.php?option=com_content&view=article&id=66&Itemid=71

Har sikkert ikke med alle her, men det viser seg jo at det er ganske mange muligheter. Det var poenget.

torsdag 3. mai 2012

Kompetanse for samisk læremiddelutvikling

En av hovedutfordringene i den samiske skole er å sikre alle samiske elever samiske læremidler, samiske lærere lærerveiledninger samt annet pedagogisk materiell på alle nivå og i alle fag. Dette er et mål som er høyest på den politiske dagsordenen, og det er et stort ansvar for oss som er Sametingets politikere å arbeide for å sikre og å realisere dette målet. Blant annet er det en jobb for det politiske nivået å få tilstrekkelig med økonomiske ressurser til arbeidet med læremiddelutvikling, og dette arbeidet må vi prioritere ovenfor sentrale myndigheter.

Sametinget hadde opplæringsmeldingen til behandling i februar. I den sammenheng leverte Norske Samers Riksforbund (NSR) en merknad hvor vi fremhevet den sentrale rolle de samiske forlagene har i utviklingen av samiske læremidler. I de samiske forlagene finner vi spesiell kompetanse på å utvikle samiske læremidler, med kompetanse i samisk språk, kultur og samfunnsforhold.

En utfordring som vi står ovenfor er at dagens ordning med forlagsstøtte til de samiske forlagene kan bli avviklet dersom det konkluderes at ordningen er i strid med EØS-avtalen. I denne sammenhengen er prosesser knyttet til prekvalifisering av samiske forlag i forbindelse med læremiddelproduksjon og påfølgende rammeavtaler viktig.

Det må derfor fortsatt være et politisk mål at Sametinget bidrar til å sikre at forlagene som kompetente og kvalifiserte aktører kan være i stand til å opprettholde driften og samtidig utvikles for oppgaven med å sikre tilstrekkelig kvalitativt gode læremidler fremover.

En prekvalifiseringsordning for forlagene med mål om at det inngås rammeavtaler som fungerer parallelt med søknadsbaserte ordninger er derfor viktig fremover. Slik vil man kunne sikre styrket kvalitet hos samiske forlag, og tilby samiske forlag en viss sikkerhet for produksjon, samtidig som man ivaretar offentlige regler om anskaffelser og konkurranse.

Følgende målsetninger må tilrettelegges for å sikre produksjonen av samiske læremidler:
- tilstrekkelig bevilgninger for å kunne finansiere produksjonen
- tilstrekkelig med kvalifiserte og kompetente læremiddelforfattere
- tilstrekkelig kompetanse i forlagene for å kunne tilvirke oppdaterte og moderne læremidler på en kvalitetsmessig måte hurtig nok

NSR fikk dessverre ikke flertallet i Sametinget med på å støtte denne delen av vår merknad i forbindelse med opplæringsmeldingen, men det er å håpe at posisjonen på Sametinget likevel ser denne utfordringen fremover.

Vi vet også at det er dokumentert i flere undersøkelser at det er en kvalitetsutfordring med det samiske innholdet i læremidler som brukes av alle elever i den norske skolen. NSR ønsket i vår merknad til opplæringsmeldingen også å få nedsatt en partssammensatt kvalitetsnemnd for læremidler som benyttes i skolen. Kvalitetsbristene som er påvist både i form av enkelteksempler og mer systematisert gjennomgang er svært alvorlig og gir grunnlag for å videreføre og forsterke kunnskapsbrist omkring samiske forhold i samfunnet. Andy B. Sortland har for eksempel undersøkt læremidler som benyttes i videregående hvor samene er eneste folk som omtales i et læremiddel som omhandler dyr og natur, og undersøkelsen viser for øvrig at læremidlene mangler eksempler hentet fra Nord-Norge – noe som gjør at elevenes muligheter til å koble kunnskapen til egen kontekst svekkes.

Forlagene må derfor gis signaler fra myndighetshold om at denne kvalitetsbristen hva angår læremidler må overkommes, og i lys av undersøkelser som blant annet Andy B. Sortland har gjort når det gjelder innholdet om samiske forhold i norske læremidler - så bør tiden være kommet for at vi får nedsatt en nemnd som kan påtale og vurdere kvaliteten i større læreverk når det gjelder det samiske innholdet.

I denne sammenheng må det fremheves at de samiske forlagene med den særskilte kompetanse de har om samiske forhold har et konkurransefortrinn i forhold til mange andre forlag. Denne særlige kvalifikasjonen er vesentlig, og arbeidet for å sikre samiske læremidler må derfor også sees i sammenheng med situasjonen for de samiske forlagene fremover.

torsdag 15. mars 2012

Langt fra lære til liv?


Å velge vekk videregående skole er noe ganske mange flere ungdommer i Finnmark gjør enn i andre deler av landet. Og guttene i særlig grad. Livets skole er kjent for mange i nord. Vi er mange som imellom snakker om at det er langt fra "liv til lære". Kanskje er det også langt fra lære til liv for noen. Å velge vekk utdanning er for mange kanskje som å velge et annet liv. Det er likevel viktig å få frem at ved å velge vekk utdanning - så er det også en dokumentert forhøyet risiko for en del andre utfordringer som kan handle om å falle utenfor arbeidsmarkedet og økonomisk marginalisering. Man kan si at dette er en av grunnene til at veldig mange nå er opptatt av at det er viktig å motvirke bortvalg av utdanning på videregående nivå.

Det er nok ikke få ungdom som har fått spørsmål om hva man egentlig holder på å utdanne seg til til når man er hjemme på ferier. Svaret blir kanskje møtt med lett hoderysting. - Det beste er å finne seg ordentlig arbeid, ikke bare holde på med de der papiran. Slike uttalelser uttrykker kanskje en holdning om at det er et skille mellom et ordentlig dagsverk og det å være fin på det med damehender på kontorstolen sin. Likevel er det en dobbeltkommunikasjon som også har skjedd. - Nei, du skal ta deg utdannelse du, dette livet som fisker er ikke noe å satse på. Ambivalensen er ganske stor.

Den videregående skolen er likevel ikke bare en forberedelse til studier i universitet og høgskole. I videregående opplæring utdannes det til over 180 ulike yrkeskompetanser og de fleste av disse bygger på lange håndtverkertradisjoner og tilbyr en solid fagkompetanse i bunnen. Utdanningene kombinerer den "skolske verden" og den praktiske kunnskapen - og svarer således godt til de moderne betraktningene omkring et utvidet kompetansebegrep - hvor både den enkeltes faktiske dyktighet, utdanning og deltakelse i organisert læring, selvlæring, arbeid og erfaring samt realkompetanse vektlegges.

Industrielle næringer som nå er et stort satsningsområde i nordområdepolitikken som føres fra sentrale myndigheter trenger faglærte som har yrkesutdanning til disse etableringene. Lokale politikere krever lokale ringvirkninger - og det blir bare avmektige blaff i kuling hvis vi ikke evner å sikre kvalifisert personell lokalt.

Rundt halvparten av ungdomskullene i videregående skole begynner i fag- og yrkesopplæringen - men kun 15% fullfører med fagbrev. Noe har altså ikke gått helt som planlagt underveis. I mange kretser diskuteres det at gjennomstrømningen i den videregående skolen må ses i lys av at man i loven har rett til omvalg, og at man kan vente ett år med å ta ut retten til videregående opplæring. Det betyr at selv om man benytter seg av muligheten til å velge vekk den retningen man begynte på, så kan man i løpet av halvannet år ta opp tråden igjen - og gjøre seg ferdig med sin utdanning på videregående nivå - selv om denne eleven på sett og vis inngår i "bortvalgskategorien".

Min erfaring fra den tiden jeg jobbet med disse sakene som inntaks- og formidlingsleder i Troms fylkeskommune, var at det er en stor risiko for at eleven slett ikke returnerer til den videregående skolen når man først velger utdanningen bort. Det er nok også grunnen til at det er satt en rådgivningstjeneste i virke, hvis mål er å følge opp elever som velger vekk utdanning på videregående nivå. Det er også en pedagogisk-psykologisk tjeneste som skal støtte opp hvis det foreligger behov for slik bistand. I forbindelse med kunnskapsløftet så skilte man ut en yrke og utdanningsrettet rådgivningstjeneste og en sosialpedagogisk rådgivningstjeneste i den videregående skolen. Videre systematiserte man faget "utdanningsvalg" i 8. klasse-10.klasse - hvor fokuset skulle være på muligheter innenfor utdanningssystemet, den enkelte elevens og bedret bevissthet omkring egne evner og anlegg. Disse grepene skulle altså bidra til at den enkelte elev gjorde mer "kunnskapsbaserte" valg av utdanning.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og regjeringen la i fjor frem stortingsmeldingen om ungdomstrinnet "Motivasjon-Mestring-Muligheter". Det er lovet en stortingsmelding om videregående trinn i 2013. Det forskes på bortvalgssituasjonen - og her i Finnmark har fylkeskommunen også prioritert å få utredet nærmere den særskilte utfordringen i Finnmark med flere større undersøkelse av dette i fylket, egen utdanning i karriereveiledning og oppfølging av borteboerne. Prosjektet Ny GIV er også en nasjonal dugnad som Sametinget også oppnevnte representanter til. Denne representanten valgte å trekke seg fra dette arbeidet.

Sametinget har akkurat behandlet sametingsmeldingen om opplæring og utdanning. I sametingsrådets melding var fag- og yrkesopplæringen først tatt opp, men så hadde man bestemt å avgrense mot dette underveis. Når meldingen kom til behandling i oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen var det et stort flertall i komiteen som ønsket å ha fokus på dette i meldingen - så dette la et stort flertall i Sametinget vekt på. 

NSR fremmet i egen merknad at vi hadde ønsket å legge følgende politiske målsetning til grunn for sametingsmeldingen når det gjaldt utfordringene med bortvalg fra videregående opplæring: Sametinget skal motvirke frafall i den videregående skolen og sikre bedre tilrettelegging av den videregående opplæringen for samiske elever. Vi fikk ikke flertall i komiteen for å konkretisere det politiske målet på denne måten, men det skal sies at det i meldingen også står: Sametinget ser et særlig behov for oppfølgning av samiske unge i ungdomstrinnet for å forhindre frafall, særlig gjelder dette samiske gutter som erfaringsmessig har størst risiko for å falle fra i den videregående opplæringen. Samisk representasjon i NY GIV prosjektet er viktig for å skape større forståelse for samiske elevers utfordringer når det gjelder frafall i videregående opplæring, og behovet for mer praktisk anlagt opplæring både på grunnskole og videregående skole nivå. 

Et annet poeng NSR la vekt på i arbeidet med meldingen var behovet for å styrke rådgivningleddet. Språk og kommunikasjon er tett sammenvevd, og samiske elever kan ha behov som ikke ivaretas godt nok i dag. Om Sametinget skal lykkes i en strategi for å motvirke bortvalg i skolene må en rekke tiltak sees i sammenheng. Skolerådgiverne, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og oppfølgingstjenesten er ofte de som kommer i kontakt med en del av de som velger vekk skolegangen av ulike årsaker. Det er viktig at disse yrkesgruppene settes i stand til å forbedre tilbudet til samiske elever. 

Tilslutt: en av de konklusjonene man kanskje kan trekke etter å sammenholde både forskingskonklusjoner, politiske anstrengelser, nasjonale innsatsområder er kanskje en gulle-god folkelig tilnærming til saken. Den gode gamle "alt henger sammen med alt" gjør seg sterkt gjeldende i dette spørsmålet.

* tidlig innsats og bedret kvalitet i grunnopplæringen
* fokus på overganger i skolesystemet
* tettere samarbeid mellom skole, ulike utdanningsnivå og samfunnet omkring
* løfte kompetansen i regionen generelt (satse på voksenopplæring - det er en sammenheng mellom foreldres utdanningsbakgrunn og motivasjon/interesse for videregående opplæring)
* fokus på læreren og læringsmiljøet
* enda mer praksisrettede tema i utdanningene og relevansen må styrkes i teorifagene
* fokus på grunnleggende kunnskaper i grunnopplæringen

De samiske elevene må gjenkjenne sin egen virkelighet i den skolen de møter. Vi må ha kvalifiserte lærere med samisk bakgrunn og som kan samisk språk. Læremidlene må kvalitetssikres, særlig læremidler som gis ut av norske forlag når det gjelder samiske forhold. Samiske elevers grunnleggende ferdigheter i samisk må prioriteres høyt, og at både skolene, PPT og oppfølgingstjenesten har kunnskaper om samiske forhold. I faget utdanningsvalg må også utdanningsvalg som er relatert til det samiske samfunnet presenteres for samiske elever. Det må satses tyngre på voksenopplæring og høgere utdanning i nord. Forholdet mellom utdanningsbakgrunnen i hjemmet og elevens muligheter i skolesystemet er viktig. De samiske emnene og samisk språk må tas inn i lærerutdanningene ved flere høgere utdanningsinstitusjoner.

Sametingets flertall ønsker også å satse på å få frem samiske lærere som rollemodeller i offentligheten. Ett eksempel på en slik rollemodell er superlæreren Håvard Tjora. Det trur jeg vil ha betydning for rekrutteringen til lærerutdanningene, og det vil igjen bidra til et nødvendig løft for å sikre seg mot generasjonsovergangene når det gjelder prognoser i forhold til antallet faglærte lærere. Den utfordringen er en godt varslet og dokumentert regional utfordring.

Jeg mener også at vi i felleskap må gjenreise trua på at man faktisk kan lykkes med å komme hjem igjen etter endt utdanning for å arbeide med kompetanserelaterte oppgaver her nord. Da vil man automatisk få et statusløft for det å ta seg en utdanning. Kanskje blir det etterhvert også slutt på hoderistingen over virkelighetsfjerne papirflyttere? Kanskje vil de fagutdannede innen primærnæringene og andre yrkesfag vise veien med å være veldig hot på arbeidsmarkedet og fremst i køen blant entreprenører og innovatører i nord? At fagutdanning styrker grunnlaget for næringslivet i nord - for både primærnæringer og andre næringer har bruk for toppkvalifiserte fagfolk.

Derfor vil jeg si at utfordringen med bortvalg i videregående skole handler om å veve sammen lære og livet på en enda bedre måte. Det skal vi klare  - klart vi kan ! - Vi som tross alt er både hardt arbeidende og hardføre folk her i nord! 

mandag 27. februar 2012

Den samiske heldagsskoledebatten

Sametinget har nå behandlet Sametingsmeldingen om opplæring og utdanning. I den forbindelse var det stor enighet i oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen om at det er noen fundamentale utfordringer når det gjelder organiseringen av undervisningen i faget samisk.

Disse utfordringene handler om blant annet fag- og timefordelingen og om et svært variabelt engasjement for faget hos både skoleeiere og skoleledere. Kombinert med mangel på kvalifiserte samisklærere og mangelfulle læremidler og få undervisningstimer – er det et mirakel de gangene at elever faktisk blir samiskspråklige av den undervisning som føres i grunnskolen.

Mange steder blir kampen for å lære samisk på mange vis en kamp som den enkelte elev og foresatte må kjempe på daglig basis. Mange gir opp fordi det er så mange strukturelle utfordringer. De siste fem årene har 810 elever i samisk gitt opp. Det er 26,5% av alle elever som har faget.

Sametinget tar dette på alvor og det er stor tverrpolitisk enighet om at det må iverksettes tiltak. De statlige skolemyndigheter må også erkjenne at dette ikke kan fortsette. En egen satsning for ¨å sikre betingelsene for samisk språk er nødvendig. I 2009 kom selveste statsminister Jens Stoltenberg til Karasjok for å presentere regjeringens handlingsplan for samiske språk. Å gjøre noe med situasjonen når det gjelder de som har samisk som 2.språk (samisk 2 og samisk 3) må være det aller beste man kan gjøre for samisk språk i skrivende stund.

I behandlingen av Sametingets opplærings- og utdanningsmelding var diskusjonene om heldagsskolen drøftet som en mulighet i komiteen for å kunne gjøre noe for å sikre bedre tilpasning for elevene som har samisk 2 og samisk 3. Heldagsskolen vil kunne sikre alle barn tilgang til kulturskole, SFO og leksehjelp innenfor en utvidet skoledag - på en måte som gjør at ikke foreldrenes økonomiske situasjon avgjør om elevene får slike tilbud. Også mer timeressurser til de som har samisk 2 og 3 vil kunne realiseres innenfor en heldagsskole. Opplæring etter en sterk språkmodell blir også mulig, gjennom at elevene vil kunne få følge opplæring i andre emner på samisk enn kun samisktimene. Også faglig permisjoner, for eksempel i forbindelse med primærnæringene blir enklere fordi det er flere timer til rådighet gjennom året. Dessuten vil leksene kunne utføres innenfor skolens rammer, noe som vil føre til at de få timene etter skoletid kan brukes til andre ting.

Debatten om heldagsskolen er som sagt en nasjonal debatt som også vil kunne gi oss bedre muligheter til å lykkes bedre med opplæringen i samisk språk, mer samiske kulturfag og tradisjonskunnskap innenfor skolens rammer vil også kunne muliggjøres enklere. Heldagsskolen har vært varslet i flere omganger, men har foreløpig ikke blitt noen realitet. Likevel er det sannsynlig at en del av de strukturelle utfordringene for den samiske eleven vil kunne løses bedre innenfor heldagsskolens rammer. Et samisk lærerløft og full dekning av samiske læremidler er de andre byggesteinene innenfor en mer kvalitetsmessig samisk skole.

Det var ett bredt flertall på Sametinget som i forrige ukes debatt pekte på heldagsskolen som en mulighet for bedre tilpasning for samiske elever.

lørdag 7. januar 2012

ČSV !....og det i verdens rikeste land

Stadig oftere dukker denne frasen opp i ulike sammenhenger den siste tiden. "... og det i verdens rikeste land!"

Da tenker jeg ikke på de som kanskje oftest og med mest mulig patos fremfører dette i forbindelse med politiske saker, nemlig fra den ytterste blå populistiske fløy - det vil si hvis de da ikke er opptatte med å snakke om nedleggelse av Sametinget, innvandringsstopp eller kultursløseri. 

Nei, det har på sett og vis etablert seg som en slags ironisk sluttkommentar på enhver fille-sak som åpenbarer seg. For eksempel smørkrisen før jul, hvor mange, både innenlands og utenlands småhumret  over den midlertidige mangelen på smør. Til og med rett før jul, ja - nettopp..... og det i verdens rikeste land!

Det er utfordrende å skape stort engasjement omkring politisk arbeid i samfunn hvor veldig mange - det store flertallet - har det nokså godt. Vi har sofavelgeren som jo gir uttrykk for det med sin bevisste, eller ubevisste unnlatelse av å benytte stemmeretten valgdagen. Og valgoppslutningen viser at nettopp hjemmesitterens eller sofavelgerens oppslutning omkring "hjemmesittersofa-partiet" utgjør en betydelig andel av de stemmeberettigede. 

Er sofavelgeren et uttrykk for avmakt, politikerforakt, svakt kunnskapsnivå, politikeres manglende karisma og evne til å engasjere, konfliktfokusering, manglende interesse eller rett og slett et uttrykk for at  folk har det .... nokså bra? Jeg er ikke forsker - så derfor lar jeg det henge i lufta. Historien om Obama er nettopp så interessant fordi hans kandidatur og engasjement evnet å vekke grasrota til engasjement omkring demokratenes kampanje og slagordene "Yes - we can!" og "Change!". Obama-bevegelsen gikk fra hus til hus, skaffet penger gjennom fundraising, brukte sosiale medier, hadde et tydelig budskap og en unik, historisk kandidat. Nå når Obama evt. skal gjenta bedriften ved kommende valg - er det tydelig at han etter sine år som president har havnet inn i et politisk landskap hvor det ikke er enkelt å levere endring eller de store reformer sånn helt uten videre. 

Statsminister Jens Stoltenberg og hans støttespillere opplever samme vanskeligheter i møtet med FrP-retorikken. Magnus Marsdal skriver godt om dette i "FrP-koden" og tildels i artikkelsamlingen "Mannen uten egenskaper". Det er ikke lett å skape engasjement og gode, gamle bevegelser hos et folk hvis fremste utfordring kanskje er lavkarbodietten vi følger eller luksushuset vi ikke har råd til å skaffe oss. 

"Velstands klage og fornem nød" pleide min áhkku å si. Jeg pleier av og til å låne det uttrykket der det måtte passe. I samepolitikken er det også sånn at det er vanskelig å berøre hjerter og skape slike folkebevegelser i 2012. 

I samebevegelsens vugge har behovet for en ny ČSV-bevegelse blitt satt på dagsordenen. Jeg syns det er fantastisk at det var så mange som har møtt på møtet i Tana . Det er et kraftig signal til oss alle om at vi trenger mobilisering, felles saker, felles målsetninger i en positiv samisk ånd. Vi har også sett eksempler på at mange har engasjert seg på facebook i ulike grupper, for eksempel gruppa "Advokat for sjøsamene" hvor det settes fokus på sjøsamenes situasjon. 

Kan dette behovet for samiske folkebevegelser, oppmaning til bredere folkelig engasjementet tolkes som en misnøye med de bestående organisasjoner, partier, kanaler og talspersoner? Til dels er det jo et faktum at en del av de som her tar tak i sakene kanskje ikke ser eksisterende kanaler som gode nok eller effektive nok for å få frem de sakene som de engasjerte viser oppmerksomhet omkring i denne mobiliseringen.

Vi samepolitikere bør se de gryende folkebevegelsene som en gylden anledning - vi bør aktivt oppsøke disse arenaene for å lytte, delta og sammen skape ny etterlengtet og virkningsfull politikk. Bevegelsene vil ganske sikkert skape nye politikere og vitalisere de mer erfarne politikere, rive folk opp av sofaen og ut av gammene til viktig fellesarbeid for samfunnsutviklingen.

ČSV !

mandag 2. januar 2012

Atomsikkerhet - kun for de spesielt interesserte?

Den rolige julefreden ble smått forstyrret, kan man kanskje si, av nyheten om en atom ubåt i full brann i Murmansk. Nyheten ble ikke akkurat bedre av at fem russiske offiserer ble narkotatt på samme båten. Slå dette sammen med den informasjonssituasjonen som befolkningen opplever når det gjelder slike saker, så har du deg en skikkelig julegrøsser.

Jeg spurte noen av de andre jeg hadde rundt meg som vandret intetanende rundt i en hyggelig julestemning om de visste noe om ulykken da jeg ble klar over det hele. -Næi? var svaret, og så var det frem med mobiltelefonene for å sjekke det litt ustabile nettet etter noen nyheter. Absolutt ingen i familien ble beroliget av den russiske informasjonsansvarlige, noe som viser at tilliten til korrekt og tydelig informasjon om dette fra russisk side var mildest talt svak. Det er et stort paradoks i forhold til kunnskap og informasjon som er så livsviktig er så lite prioritert på mange vis. NRK hadde intervjuet folk på gata i Sør-Varanger som ikke visste om hele ulykken dagen etter.

Nesseby ligger bare 350 km unna Murmansk, det vil si rundt fire og en halv times kjøring. Om du syns det høres langt ut, så er det kanskje fordi du bor i en annen del av landet enn Finnmark. Til sammenligning så er det 406 km til Alta hvor vi bor, og vi hadde altså kjørt de fem og en halv timene til Nesseby i romjula hvor vi har mye slekt og venner. Radioaktivt utslipp fra Murmansk kan potensielt nå frem til Øst Finnmark på rundt to - tre timer gitt vindretningen.

Slikt radioaktivt utslipp kan ha mange konsekvenser. Blant annet kan det føre til skader på cellene, og dermed også DNA-skader samt andre alvorlige sykdommer.

Faktum er at Andrejevabukta har verdens største konsentrasjon av atomubåter og atomvåpen. Andrejevabukta ligger 55 kilometer fra norskegrensa, og jeg har fått anledning til å høre dyktige redaktøren for BarentsObserver Thomas Nilsen fra Barentssekretariatet foredra om dette ved to ulike anledninger. Her er høyradioaktivt atombrensel fra mer enn 100 russiske ubåter lagret i tillegg til store mengder flytende radioaktivt avfall. Kola atomkraftverk i Poljarnyj Zori er i drift med reaktorer som er 36 og 34 år gamle.

Norge har i 2010 kommet med en stortingsmelding om Samarbeidet med Russland om atomvirksomhet og miljø i nordområdene . En viktig melding som etter min kunnskap har fått lite oppmerksomhet. Er det ikke påfallende at vi på Sametinget ikke har behandlet denne for eksempel? Jeg syns dette er en svært viktig sak, og det også fordi vi vet at diskusjonene om å etablere kjernekraftverk i Nord-Finland også er aktuell stadig vekk.

Vi vet hva Tsjernobyl-ulykken handlet om. Det radioaktive nedfallet ble ført inn over Norge fordi vindretningen stod i vår retning dagene rundt 26.april 1986. Regnvannet med de radioaktive isotopene ble tatt opp av gress og planter, og kom dermed inn i næringskjeden. Sauer og reinsdyr som beitet i de berørte områdene, fikk isotopene inn i kroppen. Cs-137, som har halveringstid på 30 år, finnes fortsatt i næringskjeden. Det er anslått at ulykken har kostet Norge om lag 650 millioner kroner inntil 2009. Sovjetiske myndigheter meldte ikke om ulykken før man i Sverige kunne registrere forhøyede stråleverdier i nærheten av ett av sine atomkraftverk.

Statens strålevern har hatt et eget overvåkingsprogram av utsatte befolkningsgrupper i forhold til radioaktive isotoper. Ja, du gjetter riktig, samene er blant disse gruppene, og det måles fortsatt den dag for å overvåke det radioaktive nivået hos den sørsamiske befolkningen. Rein spiser nemlig lav, og lav vokser sakte. Radioaktivt nedfall er derfor tilstede og omsettes i næringskjeden "saktere" for oss, slik at om man spiser mye reinkjøtt er man altså i en utsatt befolkningsgruppe. Det gjelder sikkert vilt generelt og annet som vi spiser og får inn i næringskjeden.

Sametinget har likevel ikke særlig til fokus på disse spørsmålene, i allefall ikke siden jeg ble valgt inn i 2009. Hvorfor ikke, kan man kanskje spørre seg. Jeg mistenker dessverre at dette er høyst tilfeldig. Man kan alltids argumentere omkring at Sametinget ikke har beslutningsmuligheter i slike saker, eller utenrikspolitisk påvirkningskraft nok. Da må man etter min mening også spørre seg om hva Sametinget i alle dager gjør i internasjonale miljøkonferanser som den i for eksempel Durban sist. Noen syns sikkert at Sametinget absolutt ikke har noe der heller å gjøre, men jeg er helt grunnleggende uenig i det. Urfolk er blant de som opplever utfordringene knyttet til global oppvarming, forurensing og miljøgifter bokstavelig talt sterkest på kroppen. Vi har en rett og en plikt til å delta i disse foraene. Jeg syns at både stortingsmeldingen om atomsikkerhet, atomsikkerhet og beredskap, informasjon til befolkningen og sikkerhet for oss som bebor disse nærområdene er avgjørende viktig.

Julekosen i Nesseby fortsatte tilnærmet ufortrødent selv om en gigantisk sikkerhetsrisiko for både oss, den oppvoksende generasjonen og generasjoner som ennå ikke er født faktisk utfoldet seg på andre siden av grensen. Sametingspresidenten rakk ikke å få inn en bitteliten appell om behovet for styrket atomsikkerhet i nyttårstalen sin heller. Noen som nevnte nordområdepolitikk? Ja, det ja. Den blir vel neppe behandlet i Sametingets plenum den heller, annet enn at sametingsrådet fremmer en uttalelse som er passelig rund nok.

Stod det noe om scooterkjøring der forresten?