lørdag 7. januar 2012

ČSV !....og det i verdens rikeste land

Stadig oftere dukker denne frasen opp i ulike sammenhenger den siste tiden. "... og det i verdens rikeste land!"

Da tenker jeg ikke på de som kanskje oftest og med mest mulig patos fremfører dette i forbindelse med politiske saker, nemlig fra den ytterste blå populistiske fløy - det vil si hvis de da ikke er opptatte med å snakke om nedleggelse av Sametinget, innvandringsstopp eller kultursløseri. 

Nei, det har på sett og vis etablert seg som en slags ironisk sluttkommentar på enhver fille-sak som åpenbarer seg. For eksempel smørkrisen før jul, hvor mange, både innenlands og utenlands småhumret  over den midlertidige mangelen på smør. Til og med rett før jul, ja - nettopp..... og det i verdens rikeste land!

Det er utfordrende å skape stort engasjement omkring politisk arbeid i samfunn hvor veldig mange - det store flertallet - har det nokså godt. Vi har sofavelgeren som jo gir uttrykk for det med sin bevisste, eller ubevisste unnlatelse av å benytte stemmeretten valgdagen. Og valgoppslutningen viser at nettopp hjemmesitterens eller sofavelgerens oppslutning omkring "hjemmesittersofa-partiet" utgjør en betydelig andel av de stemmeberettigede. 

Er sofavelgeren et uttrykk for avmakt, politikerforakt, svakt kunnskapsnivå, politikeres manglende karisma og evne til å engasjere, konfliktfokusering, manglende interesse eller rett og slett et uttrykk for at  folk har det .... nokså bra? Jeg er ikke forsker - så derfor lar jeg det henge i lufta. Historien om Obama er nettopp så interessant fordi hans kandidatur og engasjement evnet å vekke grasrota til engasjement omkring demokratenes kampanje og slagordene "Yes - we can!" og "Change!". Obama-bevegelsen gikk fra hus til hus, skaffet penger gjennom fundraising, brukte sosiale medier, hadde et tydelig budskap og en unik, historisk kandidat. Nå når Obama evt. skal gjenta bedriften ved kommende valg - er det tydelig at han etter sine år som president har havnet inn i et politisk landskap hvor det ikke er enkelt å levere endring eller de store reformer sånn helt uten videre. 

Statsminister Jens Stoltenberg og hans støttespillere opplever samme vanskeligheter i møtet med FrP-retorikken. Magnus Marsdal skriver godt om dette i "FrP-koden" og tildels i artikkelsamlingen "Mannen uten egenskaper". Det er ikke lett å skape engasjement og gode, gamle bevegelser hos et folk hvis fremste utfordring kanskje er lavkarbodietten vi følger eller luksushuset vi ikke har råd til å skaffe oss. 

"Velstands klage og fornem nød" pleide min áhkku å si. Jeg pleier av og til å låne det uttrykket der det måtte passe. I samepolitikken er det også sånn at det er vanskelig å berøre hjerter og skape slike folkebevegelser i 2012. 

I samebevegelsens vugge har behovet for en ny ČSV-bevegelse blitt satt på dagsordenen. Jeg syns det er fantastisk at det var så mange som har møtt på møtet i Tana . Det er et kraftig signal til oss alle om at vi trenger mobilisering, felles saker, felles målsetninger i en positiv samisk ånd. Vi har også sett eksempler på at mange har engasjert seg på facebook i ulike grupper, for eksempel gruppa "Advokat for sjøsamene" hvor det settes fokus på sjøsamenes situasjon. 

Kan dette behovet for samiske folkebevegelser, oppmaning til bredere folkelig engasjementet tolkes som en misnøye med de bestående organisasjoner, partier, kanaler og talspersoner? Til dels er det jo et faktum at en del av de som her tar tak i sakene kanskje ikke ser eksisterende kanaler som gode nok eller effektive nok for å få frem de sakene som de engasjerte viser oppmerksomhet omkring i denne mobiliseringen.

Vi samepolitikere bør se de gryende folkebevegelsene som en gylden anledning - vi bør aktivt oppsøke disse arenaene for å lytte, delta og sammen skape ny etterlengtet og virkningsfull politikk. Bevegelsene vil ganske sikkert skape nye politikere og vitalisere de mer erfarne politikere, rive folk opp av sofaen og ut av gammene til viktig fellesarbeid for samfunnsutviklingen.

ČSV !

3 kommentarer:

  1. Inger Sjøsamepia Dagsvold7. januar 2012 kl. 22:13

    Takk for flott innlegg, som vanlig, Silje :) Du spør: Kan dette behovet for samiske folkebevegelser, oppmaning til bredere folkelig engasjementet tolkes som en misnøye med de bestående organisasjoner, partier, kanaler og talspersoner? Ja, det tror jeg. Som ei ikke lenger så veldig politisk engasjert sjøsamepia så virker det på meg som at Sametingets posisjon er mest opptatt av antall rådgivere og lønnsnivå. Jeg har virkelig ingen anelse om Sametingets posisjons politiske prosjekt! Det er nesten litt trist å si det..
    Hvor er de i alle de dagsaktuelle sakene som har fått det samiske samfunnet til å føle seg truet og krenket?? En rekke mer og mindre seriøse og radikale diskusjonsgrupper har eksplodert på nettet etter at Tromsø trakk søknaden om innlemmelse i språkforvaltningsområdet og Porsanger vil ut av det samme, på begge sider. Det kan gå ei kule varmt i debattene, både for og imot det samiske, og ikke-konstruktive krefter blomstrer dessverre. Det positive er at folk er engasjerte, om ikke annet.
    Det er interessant at kommunale Høyre-folk lar FrP ta kampen og støyten, og bare ligger på hvileskjær i støvfokken bak uten å bli stilt til veggs. Kunne ønske at sentrale Høyre tar et skikkelig oppgjør med dette, på samme måte som lokale Høyre får juling fra det sentrale Høyre for å ikke ville ha bompenger.

    En samisk samfunnsstruktur som man hadde begynt å ta for gitt kan plutselig raderes ut. Språk og kulturarenaer som betyr ufattelig mye for folk flest (ja, ikke bare frp kan bruke det uttrykket!) er faktisk seriøst truet. Da hjelper det lite at Presidenten sitter på kontoret sitt og synes det e veldig trist, og diskriminerende, som en annen syvende far i huset. Konsekvensen av å ha inntatt en slags "ser ikke-hører ikke- snakker ikke" lederstil er at det samiske samfunnet mangler et tydelig lederskap i denne krisen. I verste fall står vi ved et "paradigmeskifte", fra at det har vært anerkjent og greit å være samisk, til å bli et førstevalg av salderingspost i kommunale budsjetter. Synes det er på høy tid at noen på tinget letter på rumpa og reiser ut for å snakke med folkene de er valgt til å lede, som ministrene de ellers sammenligner seg med når det gjelder lønnsnivå, som reiser ut for å snakke med de som er rammet av storm og diverse andre alvorlige hendelser. NÅ er en en fin anledning til å vise at sjøsamer og bysamer også er viktige for sametingspolitikerne. Så ja, få folk opp av sofaen - og ut av kontoran :)

    SvarSlett
  2. Enig i at man må ut og sikre de ting vi tdiligere kanskje har tatt for gitt. Så mange dedikerte lister og politikere, så stille i offentligheten. Et paradoks. Opp av sofaen, ut av kontorene!

    SvarSlett

Husk nettiketten:) Så bra at du er engasjert og vil kommentere. Velkommen!