mandag 27. februar 2012

Den samiske heldagsskoledebatten

Sametinget har nå behandlet Sametingsmeldingen om opplæring og utdanning. I den forbindelse var det stor enighet i oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen om at det er noen fundamentale utfordringer når det gjelder organiseringen av undervisningen i faget samisk.

Disse utfordringene handler om blant annet fag- og timefordelingen og om et svært variabelt engasjement for faget hos både skoleeiere og skoleledere. Kombinert med mangel på kvalifiserte samisklærere og mangelfulle læremidler og få undervisningstimer – er det et mirakel de gangene at elever faktisk blir samiskspråklige av den undervisning som føres i grunnskolen.

Mange steder blir kampen for å lære samisk på mange vis en kamp som den enkelte elev og foresatte må kjempe på daglig basis. Mange gir opp fordi det er så mange strukturelle utfordringer. De siste fem årene har 810 elever i samisk gitt opp. Det er 26,5% av alle elever som har faget.

Sametinget tar dette på alvor og det er stor tverrpolitisk enighet om at det må iverksettes tiltak. De statlige skolemyndigheter må også erkjenne at dette ikke kan fortsette. En egen satsning for ¨å sikre betingelsene for samisk språk er nødvendig. I 2009 kom selveste statsminister Jens Stoltenberg til Karasjok for å presentere regjeringens handlingsplan for samiske språk. Å gjøre noe med situasjonen når det gjelder de som har samisk som 2.språk (samisk 2 og samisk 3) må være det aller beste man kan gjøre for samisk språk i skrivende stund.

I behandlingen av Sametingets opplærings- og utdanningsmelding var diskusjonene om heldagsskolen drøftet som en mulighet i komiteen for å kunne gjøre noe for å sikre bedre tilpasning for elevene som har samisk 2 og samisk 3. Heldagsskolen vil kunne sikre alle barn tilgang til kulturskole, SFO og leksehjelp innenfor en utvidet skoledag - på en måte som gjør at ikke foreldrenes økonomiske situasjon avgjør om elevene får slike tilbud. Også mer timeressurser til de som har samisk 2 og 3 vil kunne realiseres innenfor en heldagsskole. Opplæring etter en sterk språkmodell blir også mulig, gjennom at elevene vil kunne få følge opplæring i andre emner på samisk enn kun samisktimene. Også faglig permisjoner, for eksempel i forbindelse med primærnæringene blir enklere fordi det er flere timer til rådighet gjennom året. Dessuten vil leksene kunne utføres innenfor skolens rammer, noe som vil føre til at de få timene etter skoletid kan brukes til andre ting.

Debatten om heldagsskolen er som sagt en nasjonal debatt som også vil kunne gi oss bedre muligheter til å lykkes bedre med opplæringen i samisk språk, mer samiske kulturfag og tradisjonskunnskap innenfor skolens rammer vil også kunne muliggjøres enklere. Heldagsskolen har vært varslet i flere omganger, men har foreløpig ikke blitt noen realitet. Likevel er det sannsynlig at en del av de strukturelle utfordringene for den samiske eleven vil kunne løses bedre innenfor heldagsskolens rammer. Et samisk lærerløft og full dekning av samiske læremidler er de andre byggesteinene innenfor en mer kvalitetsmessig samisk skole.

Det var ett bredt flertall på Sametinget som i forrige ukes debatt pekte på heldagsskolen som en mulighet for bedre tilpasning for samiske elever.