torsdag 15. mars 2012

Langt fra lære til liv?


Å velge vekk videregående skole er noe ganske mange flere ungdommer i Finnmark gjør enn i andre deler av landet. Og guttene i særlig grad. Livets skole er kjent for mange i nord. Vi er mange som imellom snakker om at det er langt fra "liv til lære". Kanskje er det også langt fra lære til liv for noen. Å velge vekk utdanning er for mange kanskje som å velge et annet liv. Det er likevel viktig å få frem at ved å velge vekk utdanning - så er det også en dokumentert forhøyet risiko for en del andre utfordringer som kan handle om å falle utenfor arbeidsmarkedet og økonomisk marginalisering. Man kan si at dette er en av grunnene til at veldig mange nå er opptatt av at det er viktig å motvirke bortvalg av utdanning på videregående nivå.

Det er nok ikke få ungdom som har fått spørsmål om hva man egentlig holder på å utdanne seg til til når man er hjemme på ferier. Svaret blir kanskje møtt med lett hoderysting. - Det beste er å finne seg ordentlig arbeid, ikke bare holde på med de der papiran. Slike uttalelser uttrykker kanskje en holdning om at det er et skille mellom et ordentlig dagsverk og det å være fin på det med damehender på kontorstolen sin. Likevel er det en dobbeltkommunikasjon som også har skjedd. - Nei, du skal ta deg utdannelse du, dette livet som fisker er ikke noe å satse på. Ambivalensen er ganske stor.

Den videregående skolen er likevel ikke bare en forberedelse til studier i universitet og høgskole. I videregående opplæring utdannes det til over 180 ulike yrkeskompetanser og de fleste av disse bygger på lange håndtverkertradisjoner og tilbyr en solid fagkompetanse i bunnen. Utdanningene kombinerer den "skolske verden" og den praktiske kunnskapen - og svarer således godt til de moderne betraktningene omkring et utvidet kompetansebegrep - hvor både den enkeltes faktiske dyktighet, utdanning og deltakelse i organisert læring, selvlæring, arbeid og erfaring samt realkompetanse vektlegges.

Industrielle næringer som nå er et stort satsningsområde i nordområdepolitikken som føres fra sentrale myndigheter trenger faglærte som har yrkesutdanning til disse etableringene. Lokale politikere krever lokale ringvirkninger - og det blir bare avmektige blaff i kuling hvis vi ikke evner å sikre kvalifisert personell lokalt.

Rundt halvparten av ungdomskullene i videregående skole begynner i fag- og yrkesopplæringen - men kun 15% fullfører med fagbrev. Noe har altså ikke gått helt som planlagt underveis. I mange kretser diskuteres det at gjennomstrømningen i den videregående skolen må ses i lys av at man i loven har rett til omvalg, og at man kan vente ett år med å ta ut retten til videregående opplæring. Det betyr at selv om man benytter seg av muligheten til å velge vekk den retningen man begynte på, så kan man i løpet av halvannet år ta opp tråden igjen - og gjøre seg ferdig med sin utdanning på videregående nivå - selv om denne eleven på sett og vis inngår i "bortvalgskategorien".

Min erfaring fra den tiden jeg jobbet med disse sakene som inntaks- og formidlingsleder i Troms fylkeskommune, var at det er en stor risiko for at eleven slett ikke returnerer til den videregående skolen når man først velger utdanningen bort. Det er nok også grunnen til at det er satt en rådgivningstjeneste i virke, hvis mål er å følge opp elever som velger vekk utdanning på videregående nivå. Det er også en pedagogisk-psykologisk tjeneste som skal støtte opp hvis det foreligger behov for slik bistand. I forbindelse med kunnskapsløftet så skilte man ut en yrke og utdanningsrettet rådgivningstjeneste og en sosialpedagogisk rådgivningstjeneste i den videregående skolen. Videre systematiserte man faget "utdanningsvalg" i 8. klasse-10.klasse - hvor fokuset skulle være på muligheter innenfor utdanningssystemet, den enkelte elevens og bedret bevissthet omkring egne evner og anlegg. Disse grepene skulle altså bidra til at den enkelte elev gjorde mer "kunnskapsbaserte" valg av utdanning.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og regjeringen la i fjor frem stortingsmeldingen om ungdomstrinnet "Motivasjon-Mestring-Muligheter". Det er lovet en stortingsmelding om videregående trinn i 2013. Det forskes på bortvalgssituasjonen - og her i Finnmark har fylkeskommunen også prioritert å få utredet nærmere den særskilte utfordringen i Finnmark med flere større undersøkelse av dette i fylket, egen utdanning i karriereveiledning og oppfølging av borteboerne. Prosjektet Ny GIV er også en nasjonal dugnad som Sametinget også oppnevnte representanter til. Denne representanten valgte å trekke seg fra dette arbeidet.

Sametinget har akkurat behandlet sametingsmeldingen om opplæring og utdanning. I sametingsrådets melding var fag- og yrkesopplæringen først tatt opp, men så hadde man bestemt å avgrense mot dette underveis. Når meldingen kom til behandling i oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen var det et stort flertall i komiteen som ønsket å ha fokus på dette i meldingen - så dette la et stort flertall i Sametinget vekt på. 

NSR fremmet i egen merknad at vi hadde ønsket å legge følgende politiske målsetning til grunn for sametingsmeldingen når det gjaldt utfordringene med bortvalg fra videregående opplæring: Sametinget skal motvirke frafall i den videregående skolen og sikre bedre tilrettelegging av den videregående opplæringen for samiske elever. Vi fikk ikke flertall i komiteen for å konkretisere det politiske målet på denne måten, men det skal sies at det i meldingen også står: Sametinget ser et særlig behov for oppfølgning av samiske unge i ungdomstrinnet for å forhindre frafall, særlig gjelder dette samiske gutter som erfaringsmessig har størst risiko for å falle fra i den videregående opplæringen. Samisk representasjon i NY GIV prosjektet er viktig for å skape større forståelse for samiske elevers utfordringer når det gjelder frafall i videregående opplæring, og behovet for mer praktisk anlagt opplæring både på grunnskole og videregående skole nivå. 

Et annet poeng NSR la vekt på i arbeidet med meldingen var behovet for å styrke rådgivningleddet. Språk og kommunikasjon er tett sammenvevd, og samiske elever kan ha behov som ikke ivaretas godt nok i dag. Om Sametinget skal lykkes i en strategi for å motvirke bortvalg i skolene må en rekke tiltak sees i sammenheng. Skolerådgiverne, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og oppfølgingstjenesten er ofte de som kommer i kontakt med en del av de som velger vekk skolegangen av ulike årsaker. Det er viktig at disse yrkesgruppene settes i stand til å forbedre tilbudet til samiske elever. 

Tilslutt: en av de konklusjonene man kanskje kan trekke etter å sammenholde både forskingskonklusjoner, politiske anstrengelser, nasjonale innsatsområder er kanskje en gulle-god folkelig tilnærming til saken. Den gode gamle "alt henger sammen med alt" gjør seg sterkt gjeldende i dette spørsmålet.

* tidlig innsats og bedret kvalitet i grunnopplæringen
* fokus på overganger i skolesystemet
* tettere samarbeid mellom skole, ulike utdanningsnivå og samfunnet omkring
* løfte kompetansen i regionen generelt (satse på voksenopplæring - det er en sammenheng mellom foreldres utdanningsbakgrunn og motivasjon/interesse for videregående opplæring)
* fokus på læreren og læringsmiljøet
* enda mer praksisrettede tema i utdanningene og relevansen må styrkes i teorifagene
* fokus på grunnleggende kunnskaper i grunnopplæringen

De samiske elevene må gjenkjenne sin egen virkelighet i den skolen de møter. Vi må ha kvalifiserte lærere med samisk bakgrunn og som kan samisk språk. Læremidlene må kvalitetssikres, særlig læremidler som gis ut av norske forlag når det gjelder samiske forhold. Samiske elevers grunnleggende ferdigheter i samisk må prioriteres høyt, og at både skolene, PPT og oppfølgingstjenesten har kunnskaper om samiske forhold. I faget utdanningsvalg må også utdanningsvalg som er relatert til det samiske samfunnet presenteres for samiske elever. Det må satses tyngre på voksenopplæring og høgere utdanning i nord. Forholdet mellom utdanningsbakgrunnen i hjemmet og elevens muligheter i skolesystemet er viktig. De samiske emnene og samisk språk må tas inn i lærerutdanningene ved flere høgere utdanningsinstitusjoner.

Sametingets flertall ønsker også å satse på å få frem samiske lærere som rollemodeller i offentligheten. Ett eksempel på en slik rollemodell er superlæreren Håvard Tjora. Det trur jeg vil ha betydning for rekrutteringen til lærerutdanningene, og det vil igjen bidra til et nødvendig løft for å sikre seg mot generasjonsovergangene når det gjelder prognoser i forhold til antallet faglærte lærere. Den utfordringen er en godt varslet og dokumentert regional utfordring.

Jeg mener også at vi i felleskap må gjenreise trua på at man faktisk kan lykkes med å komme hjem igjen etter endt utdanning for å arbeide med kompetanserelaterte oppgaver her nord. Da vil man automatisk få et statusløft for det å ta seg en utdanning. Kanskje blir det etterhvert også slutt på hoderistingen over virkelighetsfjerne papirflyttere? Kanskje vil de fagutdannede innen primærnæringene og andre yrkesfag vise veien med å være veldig hot på arbeidsmarkedet og fremst i køen blant entreprenører og innovatører i nord? At fagutdanning styrker grunnlaget for næringslivet i nord - for både primærnæringer og andre næringer har bruk for toppkvalifiserte fagfolk.

Derfor vil jeg si at utfordringen med bortvalg i videregående skole handler om å veve sammen lære og livet på en enda bedre måte. Det skal vi klare  - klart vi kan ! - Vi som tross alt er både hardt arbeidende og hardføre folk her i nord!