onsdag 24. oktober 2012

Kjedelig parlament uten profiler

Sametinget er uproduktive og lite dagsaktuelle sier sjefsredaktør i Nordlys, Anders Opdahl. Han savner relevante og spennende saker i Sametinget. Redaktør for NRK Sápmi Nils Johan Hætta sier at Sametinget ikke er kjedelige, men at Sametinget mangler profiler med oppsiktsvekkende enkeltutspill.

Denne kritikken som fremmes er det kanskje ingen grunn til å bli fornærmet over. Vi må bare innrømme at mange saker som vi har til behandling - behandles på et så generelt og overordnet nivå at det kan være vanskelig å komme med noe som kan minne om Janoš Trosten sin sameferie eller lignende.

Dessuten har jo kjønnsbalansen på Sametinget endret seg. Nå er Sametinget ett av verdens mest likestilte folkevalgte organer om man ser utelukkende på kjønnsbalansen blant representantene. Sametinget har ganske mange dyktige damer, etter min mening. Det har ført til at Sametinget nå setter fokus på den moderne samiske mannsrollen og det snakkes om manglende mannsrepresentasjon i sametingsrådet. Mange av damene på Sametinget er seriøse, hardtarbeidende og noen går tilogmed tidlig å legger seg etter møte-marathonene. De som da ikke er på "husmorsferie", kanskje - eller hvis vi ikke driver med å støtte det lokale næringslivet med ubetalte reklameoppdrag som egentlig er et slag for et sunnere kroppsideal.

Det er selvsagt noe i det at vi damer ikke spissformulerer slik som en del mannlige politikerkolleger. Jeg pleier ofte å stå ett helt intervju med sikker viten om hvilken uttalelse som hadde skapt skikkelig blest i media. Sier jeg det høyt? Nei, det gjør jeg ikke. Hvorfor? Nei, det blir så unyansert, tenker jeg. Mange blir kanskje sinte og irriterte over det jeg sier, og den vissheten kan noen ganger skygge over tanken på de som evt. blir fornøyde og glade over spissformuleringen.

Mange av våre høytpresterende damer har forøvrig kanskje litt mye "flink-pike" syndrom? I Karasjok her forrige plenum så vi et rent kvinnepanel på folkemøte. Det var jo litt action der, men for det meste satt alle de flinke damene og var - nettopp - veldig flinke damer. Med forbehold. Det er viktig å ta forbehold, så man ikke fremstår som vanskelig. Eller enda verre - konfliktsøkende, det er jo så usamisk. Vi er jo et folkeslag som tier når vi er uenige, det vet jo alle.

De mannlige samiske politikerne er kanskje heller ikke så spennende - med mindre de har en eller annen privat skandale å slå i bordet med. Eller for ikke å glemme presidentens berømmelige opptreden i Brennpunkt-programmet Førsteretten. Nå har han jo allerede trukket seg tilbake for ett år siden, så da kan han jo med tyngde fleske til med at "de har pinadø med å lære seg samisk" i mellom all internposisjoneringen som APs sametingsgruppe er opptatte med. Det mest spennende er å se hvor mange menn de greier å nominere på listetoppen tilslutt - er det seks av sju eller fem av sju vi snakker her. Selvsagt også en real hanekamp om hvem som skal bli presidentkandidaten deres da.

Det er ikke få ganger jeg har fått høre klagende sukk fra folk om hvorfor vi politikere skal drive å krangle hele tiden. Det beste ville jo være å være enige. Vi er jo heller ikke få politikere med en liten Martin Luther King i magen og "I have a dream" - å samle alle bak den fine visjonen, de gode intensjonene og de gode målsetningene. Det er det vi vil. Eller kanskje også Change. Eventuelt. Det var slik det var da Ole Henrik Magga ledet Sametinget, ikke sant? Sukk. Det skulle vært som før i tiden.

Dette gjør jo kanskje at det kan være nokså lite spennende på Sametinget innimellom. Det forstår man jo. De mest opprivende debattene vi har handler vel om Sametingets egen organisering, politikernes honorar/lønn eller vår egen personlige språksituasjon. Ja, også jakta eller primærnæringene da. Den kan lørve opp enhver slitsom "etter-lunsj" økt. Vi har forresten støttet opp Janoš sin sak om behovet for Brannmann Sam på samisk, men vi tok jo en Kaptein Sabeltann vri på den der. Så det så.

Det er et faktum at det politiske initiativet koster. Det koster meningsbrytning, at noen støtter opp mens andre kanskje freser i motstand mot en og samme sak. Mest behagelig er det å fremme det som alle enes om. Det er trygt. Det skaper fornøyde sukk og enighet. Eller å avvente det hele til debatten er nesten over. Da har du ikke det politiske initiativet lengre. Da kan man kanskje summere opp hva et antatt flertall allerede har uttrykt.

Sånn er det ikke med NSR. På landsmøtet skal vi brase sammen om mineraler i samiske områder, diskusjoner omkring avkastningen til samefolkets fond og prioriteringer under fondets virkeområde, vårt nye valgprogram og sist men ikke minst: debatten om det antatt pregløse rådgivende parlamentet vi er så glade i.

Har vi et kjedelig parlament uten profiler? Til landsmøtet kommer blant annet sjefsredaktøren i Nordlys, sist sett i media som ett av de unge ledertalentene fra nord Anders Opdahl og ikke minst forfatter, satiriker, journalist og ledelsesutdannede Mona Solbakk.

Det er sjelden jeg gleder meg mer til en debatt enn denne gangen. Det skal bli meg en sann glede.

Alle kan lære samisk :)

Debattene om behovet for at en potensiell sametingspresident lærer seg samisk har gått i varierende styrke denne sommeren.

Politikere som selv skal argumentere for at samisk språk er viktig, har unektelig et overbevisningsproblem når budskapet blir: - "Det er veldig viktig at alle (andre enn meg) lærer seg samisk. "

Debatten om presidentens språkkunnskaper er egentlig en debatt om vår kollektive språksituasjon. Språksituasjonen vår er under ekstremt sterkt press, og det gjelder for alle de samiske språkene. Man skulle tru at denne situasjonen kunne føre til en svært kollektiv bevissthet omkring behovet for å ta språket tilbake. Og det er mulig at vi har denne kollektive bevisstheten. Likevel har vi en situasjon hvor vi fører en debatt "for eller mot samisk". Det er en dypt villedende og lite konstruktiv vei, men likevel vikler vi oss liksom lengre og lengre inn i det sporet. Kampen for å slippe å lære samisk blir det godes fiende. Snakking om A- og B-samer representerer det samme. Det fører oss inn i en låst posisjon, uten mulighet for å endre på det som plager oss både enkeltvis og kollektivt.

Mange sier at spørsmålet om å kunne samisk er et dypt personlig spørsmål. Det er knyttet til identiteten og selvforståelsen vår. Noen snakker om en smerte. Jeg er selv en norskspråklig same, og mener at jeg vet noe om hva en språklig revitaliseringsprosess fordrer, ikke bare hos meg som enkeltmenneske, men hos hele familien vår, som har vært i språkskifte nå i flere generasjoner. Først fra samiskspråklige til norskspråklige og nå forsøker vi å vende tilbake til samiskspråklig. Smerten er selvsagt en del av det, men den delen er faktisk en svært liten del, sett i retrospektiv. Jeg tror man kommer lengre ved å se at det å lære seg samisk er en nødvendighet for oss samer, og en relativt teknisk sak på mange vis.

Når det kommer ny programvare, nye mobiltelefoner og ny teknologi, så er det til en viss grad "smertefullt" at man ikke forstår å bruke det umiddelbart. Man har noen forsøk på å hjelpe seg selv som oftest, noen får hjelp av en bekjent og så googler man kanskje også. Noen få leser bruksanvisningen. Det er noen stadier i dette å møte noe som er nytt for oss - eller uforståelig - i begynnelsen. Man kan bli både overrasket, irritert, frustrert og ønske seg tilbake til gode "gamle" tider. Denne fasen varer ofte mye kortere enn man trur. Snart er frustrasjonen glemt og vekslet inn i en slags nysgjerrig glede over nye muligheter, eller kanskje også supplert med et ønske om enda mer funksjonalitet, enda mer nyvinning.

Et helt språk virker kanskje som en uoverkommelig mengde med nytt. Og det kan være mange som ikke lærer så raskt når man er voksen, dessuten er kommunikasjon med andre så sentralt for oss, at vi liker ekstra dårlig å kunne lite. Frustrasjonsfasen har potensiale til å vare en god stund. Dessuten kommer det ikke rekende inn i munnen på oss av seg selv. Man må øve og øve og øve. Kanskje innebærer fremtiden muligheten for å google oss språkmektige?

Jeg skal prøve meg på den sensasjonelle påstanden om at alle kan lære seg samisk. Føler du at det var et slag under beltestedet, så er det ikke tenkt sånn. Det er tenkt som en positiv utfordring til å lære seg en nødvendig ferdighet. Gullspråket vårt. Vi må snakke mer om gledene ved å lære samisk, enn det som er vanskelig. 

Min erfaring er at det daglig gir meg stor språkglede. Jeg gledes over å snakke med barna mine, å kunne lese og forstå tekst og ikke minst å snakke med andre. Det går ikke alltid like bra, nei, men jeg har utrolig mye morsomt av meg selv når jeg sier rare ting.

Og rare ting sier jeg til fulle. "- I går skal du i bursdag" (til jenta mi - som smiler stort til meg) eller "- Bra at du ble eldre" (når jeg mente bra at du ble bedre). For ikke å snakke om når jeg forsøker å si noe om fremskutte forsvarsbaser. "Utskutt base" - det var visst helt meningsløst det hele. Som politiker skal man jo kommunisere. Det er derfor vanskelig å redusere sine muligheter til god kommunikasjon når man snakker et språk man ikke kan fra begynnelsen av. Språkgleden gir likevel en stor romslighet - og jeg innbiller meg at ønsket om å forstå blir enda større når man forsøker på samisk.

Derfor blir min oppfordring at vi må slutte å bekvemmelighets-shoppe når det kommer til noe så alvorlig som det å ta gullspråket tilbake. Vi kan ikke la være å velge samisk selv om det er utfordringer knyttet til det å lære. Vi kan ikke la være å velge det for våre barn, selv om systemet ikke fungerer slik det skal. Om man gir opp - så vinner fornorskningen fortsatt hver eneste dag.

Det er en lang vei å gå - men du er ikke alene.

Her er noen muligheter:

Prosjektet Oahpa!  http://kursa.oahpa.no
Sørsamisk: http://oahpa.no/aarjel
Vi kan kjøpe nettkurs:
http://www.e-skavlla.no/samisk-kurs-2/
Vi kan bruke svensk side sine nettstøttede tilbud: http://www4.ur.se/gulahalan/
Vi kan melde oss på samisk studier ved Sámi allaskuvla: http://www.samiskhs.no/article.php?id=290
Vi kan søke opptak som student ved Universitetet i Tromsø: http://uit.no/for-studiesokere/programside?p_document_id=280836
Vi kan søke opptak som studenter ved Universitetet i Nordland: http://www.hibo.no/index.php?ID=19&lang=nor&displayitem=4426&module=news
Vi kan søke opptak som student ved Høgskolen i Nord Trøndelag: http://www.hint.no/hint/studietilbud/2012_2013/avdeling_for_laererutdanning/soersamisk_begynneropplaering_30_stp
Folkeuniversitetet har også kurs i samisk: http://www.folkeuniversitetet.no/sprakkurs/samisk/kat-id-426/
Vi kan melde oss på samisk begynnerkurs på det nærmeste samiske språk/kultursenteret:
Samisk språksenter i Kåfjord: http://www.senterfornordligefolk.no/samisk-spraaksenter.150291.no.html
Áltta sámi giellaguovddáš: http://www.alttasg.no/article.jsp?id=142
Samisk språksenter i Nesseby, Isak Saba guovddáš: http://www.isaksaba.no/grammatikk-kurs-i-nordsamisk.5113986-30887.html
Samisk språksenter i Ullsfjord - Gáisi språksenter: http://www.tromso.kommune.no/begynnerkurs-i-nordsamisk-hoesten-2012.5050257-153065.html
Storfjord språksenter: http://www.spraaksenter.no/?p=814
Språksenteret i Tana: http://sami-eg.no/kursannonse.html
Várdobaiki:: http://www.vardobaiki.no/web/index.php?odas=267&giella1=nor
Ástávuona giellagoahtie: http://www.lavangen.kommune.no/astavuona-giellagoahtie
Aaejege: http://aajege.no/index.php?option=com_content&view=article&id=66&Itemid=71

Har sikkert ikke med alle her, men det viser seg jo at det er ganske mange muligheter. Det var poenget.