mandag 19. november 2012

- Kom dere ut av offerrollen!

Hvor ofte har jeg ikke fått høre det, både fra våre egne og andre. - Glem nå den fornorskingen, og kom dere ut av offerrollen en gang for alle sies det. - Hvem vil assosieres med en sytete gjeng? Vær heller en støttespiller for det som hele befolkningen ønsker, ikke kom her med de særskilte kravene og behovene hele tiden! 

Jeg har ofte tenkt at vi samer må forsøke å gi positive bidrag til samfunnsdebatten - og at det er en god strategi for oss. Det skal også sies at det ikke er så enkelt bestandig, fordi riksmedia ( de få gangene det skjer ) kun ringer hvis det er snakk om en omfattende konflikt eller i forhold til enkeltsaker som for eksempel at "samer er bæsjekladder". Hvor positiv kan man være egentlig?

Noen ganger har mediene spurt meg: Enn du, har du opplevd rasisme? - Næææj - kan kanskje ikke akkurat kalle det rasisme har jeg svart. Det passer seg ikke å fremstå som et offer når man er politiker. Og så er det assosiert med skam i tillegg. Det passer ikke min identitet som en velfungerende og noenlunde oppegående samfunnsborger som betaler min skatt, og går på jobb daglig - å være et offer for diskriminering eller rasisme. Det blir så personlig, sårt og vondt, og dessuten så blir det så mye bråk av det.

Man kan kanskje også tenke at de tilfellene hvor man har opplevd negative ting knyttet til sin etniske bakgrunn er personlig orientert, og ikke at det er rasisme mot en etnisk gruppe som sådan. Dessuten er rasisme-ordet en debattstopper. Med engang man sier ordet, så kommer det anklager om brunskvetting og "hitling". Når man drar rasismekortet - da er debatten over stort sett. Noen ganger forsøker man seg med det mer forsonlige "hverdagsrasisme". Da trenger det kanskje ikke være så grovt, men det er da uttrykt at det er en problemstilling.

Modige unge kvinner som Lillian Ballo, Marion Aslaksen Ravna og Eli-Anne Nystad har brutt stillheten og sagt det slik som det er: vi opplever rasisme. Forskningen dokumenterer også at vi samer har i mye større grad enn majoritetsbefolkningen opplevd diskriminering.

Vi politikere bør følge på med et klart og tydelig: Rasismen og diskrimineringen må ta slutt - NÅ!

Når vi tilslører eller skjuler et alvorlig samfunnsproblem som rasisme, så fortsetter det. Man må bare tåle det, det blir forventningen til den enkelte. - Jaja - skal du liksom leve ut din kultur og ditt språk så uttalt - så må du også tåle at det provoserer - er kanskje holdningen.

Jeg burde følge Lillian, Marion og Eli-Anne sitt eksempel og si det klart og tydelig jeg også: Ja, - jeg har opplevd diskriminering. Det er jeg ikke alene om. Vi er mange, ikke bare viser forskingen det, men det har nå foregått i generasjoner.

Min avdøde gammel-onkel fortalte meg en gang at i Vadsø så får man ikke komme inn i husene en gang, man må stå i gangen. Kanskje var det slike erfaringer som var grunnen til at han sa til min oldefar at han måtte slutte å snakke "det kråkespråket" (samisk) da han snakket med ham på telefon fra en restaurant i Oslo en gang. Min áhkku har fortalt meg at ingen ville tolke for dødssyke samiske pasienter på Kirkenes sykehus den gang da hun var ung sykepleier - selv om de kunne det. Stigmaet var for stort. - Jeg måtte vise barmhjertighet sa hun. -Jeg tolket. 

Da jeg var rundt regnet atten år tok jeg drosje i kofte i tolerante Tromsø. Drosjesjåføren skjelte meg ut om reindrifta og hyttebygging og kastet oss ut halvveis på turen. En annen gang spurte en drosjesjåfør om det var sant at alt på drakten vår var hjemmelaga. Jeg og venninnen min svarte stolt med å fortelle om koftene våre. - Ja - sa han - jeg har hørt at undertøyet også er hjemmelaga. For at det skal være lettere å komme til når man skal ha seg i snøskavla. Og det verste av alt sa han - dere er jo pene også.

Jeg kunne ha fortalt om den gangen da Dagbladet kjørte en stor artikkelserie om økonomiske uheldige saker fra Sametinget. De vitende nikkene og den selvtilfredse bekreftelsen jeg så på min arbeidsplass. - Var det ikke det vi visste, samene kan ikke med penger. 

Jeg har fortalt om den gangen jeg og min den da fem år gamle datter kjørte drosje den dagen organisasjonen Etnisk og demokratisk likeverd skulle stiftes. Drosjesjåføren som hentet oss utenfor samisk barnehage gav seg til å skjelle om Sametinget, reindrifta, skattepengene og hvor helvetes lei han var av å kjøre på fordrukne samer. Jeg måtte altså betale for at min femårige datter skulle få en hel kjøretur med utskjelling av hennes eget folk. Siden jeg fortalte om det i media som en advarsel mot "mulig hverdagsrasisme" ringte sjefen for drosjesentralen og beklaget opptrinnet. Klok av tidligere drosjeerfaringer hadde jeg heldigvis notert meg drosjenummeret for ellers er det jo så vanskelig å finne ut hvem det kan ha vært snakk om - hvis det da kan ha vært snakk om noen i det hele tatt og ikke ett uttrykk for min forskrudde virkelighetsoppfatning.

Jo mer jeg skriver, jo mer vet jeg også at jeg har av eksempler. Jeg skal ikke ta alle her. Det var heller ikke min hensikt. Jeg vil også ta ansvar ved å bryte tausheten og vise støtte mitt eget folk. Det gjorde stort inntrykk på meg når jeg her en dag hørte sameradio om programmet "Tilbakeskrittet - Tromsø og de fem hersketeknikkene" som kommer den 28. november på NRK. Saken om Tromsø inn i forvaltningsområdet for samisk språk var en vond sak. Det offentlige ordskiftet var preget av direkte feilinformasjon, politisk propagandiering og samehets. Den saken rystet de oppfatninger man måtte ha om den tolerante urfolksbyen Tromsø. Det koker faktisk under den polerte overflaten av negative holdninger og fordommer. Vi har sett at det bobler opp imellom når det gjelder nettdebatter om samiske saker. Ungdommen satte igang konferansen Digitalá Ránnjááhkut, også et tiltak som vi sametingspolitikere burde være mer aktive i forhold til.

Vi kan ikke tilsløre dette, være tause om dette eller "komme oss ut av offerrollen" når det gjelder dette samfunnsproblemet. Hvis vi ikke er bevisste og bryter stillheten, så er det de oppvoksende generasjonene som skal få kjenne dette på kroppen fremover. Det er en fremtid vi ikke ønsker å tilby våre barn og unge.

Rasismen og diskrimineringen må derfor ta slutt - NÅ!