onsdag 5. desember 2012

Hva bryr stormkastet seg om et kongenavn?

William Shakespeare er opphavsmann til overskriften. Man kan la seg fordype i Shakespeare, selv om han kan være en smule utilgjengelig med formuleringene i støytene, så vil man alltid kunne oppdage ett nytt lag, en ny dimensjon i hans tekster.

De som ikke fordyper nesa i Shakespeares verker, kan ikke ha unngått å få med seg at det nomineres i AP. Og en skitnere, og mer dramatisk nominasjon er det lenge siden man har bevitnet. Alt tilbys: maktkamp, intriger, spekulasjoner, sex, skandaler, spill og etterhvert går de ut av rekka en etter en. Det overgår nesten Shakespeares dramatikk.

Hadde det ikke vært for at vi kommer med våre nominasjoner snarlig, så hadde man kanskje turt å kommentere det hele. Det skal ikke legges skjul på at der makta fordeles, der vil man ofte finne et lite ormebol av forskjellig. Ofte så ender det i dramatiske sluttoppgjør, tapt ære, at man forlater felleskapet sitt og alle taper på det. Vi har hatt vår dose i NSR vi og.

Så er det også så veldig lett å sette seg selv utenfor det hele i disse dager. Å si med tyngde at politikken alene må være det viktigste. At saken betyr aller mest, man selv er bare et ydmykt redskap for å få til "bedre løsninger".

Sannheten er at politikken nok har relativt mange sterke personligheter med relativt stor tro på egne evner og muligheter. Det deler man med andre bransjer som for eksempel mediaverden, akademia og forretningslivet. Selvhevdelsestrangen er stor, og det er faktisk en egenskap som er til hjelp når man husker på hvilket budskap ut over seg selv man skal formidle.

Jeg har tidligere kommentert det med politikerforakt. Det er trasig at folk noen ganger omtaler de folkevalgte i mindre positive ordelag. Mitt største problem med politikerforakten er kanskje ikke at folk har meninger om persongalleriet. Det er at selve politikken settes utenfor samfunnslivet, og at man alltid fremhever at politikk ikke "hører til her". Det er liksom aldri greit å diskutere politikk, og selv i de politiske arenaene er det ofte lagt opp til nærmest politikkfiendtlige rammer. Jeg syns ikke noe om det. Jeg syns politikk er så viktig, at det burde være plass for politikken på langt flere arenaer. Flere burde engasjere seg, og de burde ikke skjemmes over et politisk engasjement. Ordet "idiot" kommer av gresk og betyr ca. "en som ikke interesserer seg for politikk".

Dette med politikkfiendtlige rammer så vi sist under Sametingets plenumsforhandlinger. NSR la for første gang frem ett gjennomarbeidet, helt eget alternativt budsjett. Det var en betydelig jobb for oss - som ikke har en stor administrasjon full av økonomer og eksperter. Det er vår jobb som opposisjonspolitikere. Likevel haglet kommentarene om at dette ikke var passende, at dette var et "plagiat", man forsøkte å stoppe forslaget fra å legges frem i komiteen og man ville ikke engang lese forslaget for diskusjon om det. "Det ble fremmet så seint" at man ikke kunne ta stilling til det. For en ordning. Det er altså ikke meningen at vi skal fremme alternativ politikk. Jeg husker godt tidligere budsjettbehandlinger hvor vi hadde flyttet på en del av budsjettene. Da ble det raljert fra talerstolen om at vi ikke evnet å fremme egen politikk, at vi bare var et haleheng, at vi flyttet på så lite av den totale rammen.

Tilbake til APs nominasjoner. Jeg føler med mange av mine politikerkolleger i AP som arbeider hardt med politikk hver eneste dag. Det er flere flinke politikere i AP, og jeg syns det er forfriskende og veldig bra at engasjementet i forhold til å ønske å ta ansvar som den fremste tillitsvalgte for det samiske folket er stort. Motivasjonen for å levere god opposisjonspolitikk er også avhengig av at posisjonen har vilje til makt og presenterer andre løsninger enn opposisjonen. Derfor bryr vi oss om det som foregår blant våre politiske kolleger. Vi utenfor får avvente at stormen roer seg, og at AP, som er kjent for sitt sterke partiapparat, begynner den politiske valgkampen. Da blir det nemlig enda mer liv hos oss også:)

Siden jeg startet med Shakespeare, så må jeg vel avslutte med han også. Ett annet sitat av ham er "når blodet brenner, sløser tungen lett med eder". Det er noe å huske på for oss alle som tar på oss politikerrollen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Husk nettiketten:) Så bra at du er engasjert og vil kommentere. Velkommen!