mandag 29. juli 2013

Buorre beaivi ja bures bures - det er valg igjen

Arbeiderpartiets presidentkandidat til Sametinget Vibeke Larsen har foreslått at alle elever i norske skoler skal lære å hilse på samisk. Det er en fin ambisjon som få samepolitikere kan ha motforestillinger til.

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var journalist. Da kunne jeg for eksempel ha spurt Larsen om hvorfor de ikke har fått dette emnet inn når sametingsrådet har arbeidet med revisjon av læreplanene i det siste? Kanskje hadde Vibeke Larsen svart at det var Árja som har sametingsrådsmedlemmet som har ansvar for læreplanene. Da er det kjekt å huske at i sametingssystemet er sametingsrådet et kollegialt organ, noe som innebærer at selv om hvert enkelt sametingsrådsmedlem har ansvar for noen saksområder spesielt, så har alltid sametingsrådet som kollegium et samlet ansvar for alt politisk arbeid som sametingsrådet gjør. Det burde jeg vite som sitter i Sametingets kontrollutvalg, som jo har fått høyt kompetente jurister til å vurdere akkurat det forholdet.

Ett annet spørsmål jeg kanskje kunne stilt var: hva sier dine kolleger i regjering til dette valgløftet ditt da, Larsen? Har du drøftet det med din partikollega statsministeren eller andre i regjering? Eller jeg kunne spurt om hele Arbeiderpartiet står for dette valgløftet, eller bare sametingsgruppa til Arbeiderpartiet. Samepolitisk forum da? Har de vedtatt det? Har noen av APs ordførere besluttet at vi bare setter dette opp som ett lokalt opplæringsmål i kommunen hvor man bor?

Uansett hvordan det er - så er jeg ikke noen journalist. Det jeg vet er at uansett om man hadde fått dette målet om at alle elever i norsk skole skal lære å hilse på samisk konkretisert i læreplansform (eller evt. inn i lærebøker i det minste) - så ville det kanskje tatt lang tid å gjennomføre i praksis. Grunnen til det - er at skolen er et system som tar tid å vende på mange vis. Lærere i norsk grunnskole må få etter- og videreutdanningstilbud om samiske emner. Ja, det er kanskje på tide at lærere i norsk grunnskole ta noen studiepoeng eller noen kurs for å styrke det samiske innholdet generelt i undervisningen. Ett videre- og etterutdanningsløft ville bidratt mye.

Kanskje er det bare at det er valgkamp igang nå. Jeg sitter å tenker litt på noen løfter som det bærende regjeringspartiet i Norge har gitt angående samiske saker. Jeg husker for eksempel parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet Helga Pedersen da hun før en budsjettbehandling for ikke så lenge siden snakket om at Harry Potter-bøker bør oversettes til samisk. Uansett hvordan det er - så har jeg ikke hørt noe eller sett noe til samiske Harry Potter bøker siden den tid. Det jeg vet er at mine barn leser Vulle Vuojaš på samisk, noe forlaget ČálliidLágádus har sørget for oversetting av (det er forresten bare tre bøker igjen hos forlaget, og de koster hele 3000 kroner pr. stk). Minstemann fryder seg over Bamse-bladet som er oversatt (med støtte fra Sametinget) av ABC-Company.

Apropos samiske læremidler. Der liker ganske mange politikere å sitte i skyttergravene å peke på hverandre. Det jeg undrer meg over, som mor, samepolitiker og samfunnsengasjert - er hvorfor det å sikre læremidler til samiske elever på samisk er et så lite prioritert og profilert valgløfte? Eller kanskje jeg egentlig vet det. Det koster for mye penger, det krever for mye menneskelig kompetanse. Media - som for eksempel VG - bryr seg ikke om noen få samiskelever - det har ikke allmennheten i Norge interesse av, kanskje. Derfor når man lettere fram om man snakker om alle elever i norske skoler. Det har mer allmenn gjennomslagskraft. Harry Potter er også mer interessant enn lærebøker. Det trenger man ikke være journalist for å skjønne.

I mitt hode er det jobb nr. 1 å sikre at de samiske elever som vi sender i grunnskolen for å lære på sitt eget språk, har en soleklar rett til læremidler på eget språk. Ellers vil konsekvensene for samiskspråklige elever som får undervisning på sitt eget språk, en systematisk svakere utdanning enn de norskspråklige elevene i norsk grunnskole. Norske elever har faktisk rett på læremidler på eget språk. Det har ikke samiske elever. Det er veldig lite fokus på akkurat dette, ingen plagsomme medier eller journalister som spør om det. Hva det sier om statusen for utdanning i og på samisk orker jeg ikke engang utbrodere.

Å hilse på samisk og å lese Harry Potter på samisk er viktig nok det. Jeg applauderer forslagene.

Men så tenker jeg litt på enkelte arbeiderpartifolk som på Sametinget gjentatte ganger vært på talerstolen for å minne oss i opposisjonen om at man må være realpolitisk, og ikke minst at politikk er prioriteringer. Det er ikke så sjelden jeg har hørt dem raljere med det de kaller symbolpolitikk.

I disse dager er kanskje også arbeiderpartipolitikerne enige i at symbolpolitikk tjener sitt formål det også. Kanskje særlig i valgkamptider.

PS. For de som har lyst å lære seg å hilse på samisk selv, så har språksenteret i Gáivuona/Kåfjord laga et minispråkkurs i samisk hvor hilsefraser inngår.

torsdag 25. juli 2013

Ikke mer husmorsferie på Aud!

Fremskrittspartiet kom inn på Sametinget med tre representanter ved forrige sametingsvalg. Hovedsaken som FrP har formulert og kampanjert omkring er at de skal legge ned Sametinget. Siv Jensen - formann i FrP - mener også at sametingsbygget kan passe som museum. Hennes partikollega Per Sandberg mener Sametinget kunne passe som hotell.

Etter fire år på det hun selv karakteriserer som husmorferie på Sametinget, har gruppeleder for FrP - Aud Marthisen etter det jeg har registrert kun fremmet to nye saker for behandling i Sametinget. Disse to forslagene har i all hovedsak omfattet det å redusere Sametingets engasjement og den politiske involveringen gjennom reduksjon av papirmengde og møtetid.

Frp har totalt med sine tre representanter greid å fremme ytterligere fire saker i løpet av disse fire årene, deriblant et forslag -  fra Arthur Tørfoss som representerer FrP i Nordre Valgkrets. Av de totalt 6 forslagene fra FrP er det mye markedsførte forslaget om å legge ned Sametinget som ble fremmet av Hans J. Eriksen på plenum 08.03.2011.

Å være aktive i politisk sammenheng er selvsagt mye mer enn dette med å fremme forslag til nye saker. FrP har levert forslag i enkeltsaker, som for eksempel budsjett og andre saker. Jeg syns likevel at det er viktig at velgerne får mer kunnskap om hvilket politisk initiativ vi kan vente oss videre fremover av FrP på Sametinget. Forslag til nye saker er etter min mening å regne som uttrykk for politisk retning og initiativ fra gjeldende gruppering.

Tilbake til husmorsferien. Min erfaring fra Sametinget er at det er langt fra en husmorsferie. Vi har møter fra kl. 09.00 til kl. 20.00 i perioder, og mine dager er fulle med å fremme saker for min valgkrets, komiteledelse og komitemøter, gruppemøter, plenumsmøte, pressemeldinger, leserbrev og intervjuer. Vi skal delta på seminarer og skrive innlegg og forslag i enkeltsaker til frister - og forhandle med andre grupperinger og internt i egen gruppe. Det er ikke få ganger at jeg har sittet langt ut over natta å jobbet sammen med mine politiske kolleger, for eksempel i budsjettsaker. Klokken har vært tidlig morgen før vi kom oss i seng, og det fordi vi har mye politisk arbeid som vi må gjøre (ikke for at vi sitter i badstua).

Det er derfor jeg syns Marthinsens beskrivelser fra sametingsarbeidet er så merkelige. Det virker ikke som om vi har vært på samme sted, behandlet samme saker og det er nokså åpenbart at vi legger ulikt med tid og krefter inn i våre verv. Når man så ser på de nye sakene som FrP har fremmet - så er det heller ikke mange saker som omfatter velgernes interesser etter min mening. De har fremmet noen systemrettede forslag - og forslagene handler aller mest om å hindre Sametinget og det samiske folkets folkevalgte organ å videreføre samepolitisk aktivitet.

Det er ikke gitt at samiske velgere flest ville fått det så mye bedre uten Sametinget. Sametingets virkemidler brukes av mange, småbedrifter, primærnæringsutøvere og kulturtilbud i samiske områder. Læremidler til samiske elever og helseprosjekter mottar også støtte, og mange andre formål. Jeg tror disse formålene er viktige for veldig mange i samiske områder.

Det må derfor etter min mening være anledning å stille velgerne i Troms og Finnmark spørsmål om de virkelig er fornøyde med å sponse husmorferie på Aud Marthinsen (FrP) og de andre FrP representantene i bytte for det engasjementet Frp har vist hittil på Sametinget. Min mening er at det er bortkastede stemmer å sende folk til Sametinget som ikke syns det politiske arbeidet på Sametinget har betydning.

Derfor er min oppfordring til velgerne at man rett og slett lar være å sponse fire nye år med husmorsferie på FrP gjennom at man velger andre alternativer enn FrP på valgdagen.