tirsdag 20. august 2013

Viljen er en verdensmakt

Over 50% av samiske velgere mener Sametinget ikke bør ha mer makt. Samtidig svarer folk at Sametingets beslutninger ikke har noe å si for dem. Det er et stort paradoks. For Sametinget kan ikke ha mer å si for de enkelte uten at Sametingets rolle endrer seg.

Som samisk politiker har jeg ofte tatt til ordet for at Sametinget skal ha mer innflytelse enn i dag. Jeg både ønsker og mener at Sametingets rolle må endres og at det skal være mulig å iverksette effektiv politikk gjennom Sametinget. "Viljen er en verdensmakt" sa Henrik Ibsen.

Ordet makt vekker dårlige assosiasjoner. I samiske sammenhenger kan vi langt oftere snakke om avmakt enn realmakt. Samiske valgløfter er blitt mer vanlige. Når man hører samiske politikere ytre valgløfter bør man spisse ørene og stille ett spørsmål: kan de egentlig love dette? Sannheten er nemlig både jeg og mange andre samepolitikere svært godt kjent med - gjennom Sametinget kan vi gjøre litt, men langt fra alt. Det er derfor vi kappes om å vise størst vilje. Å øve makt gjennom å vise vilje er en krevende øvelse.

Sametinget som organ har i dag muligheter til å ha innflytelse på innholdet i samiske læreplaner. Sametinget kan bevilge midler til ulike formål. Noe må prioriteres, siden det er snakk om ordninger som er innført av sentrale myndigheter og deretter overført til Sametingets forvaltning, andre formål kan man prioritere politisk. Ut over dette kan Sametinget ha innflytelse i forhold til konsultasjoner i enkeltsaker og gjennom samarbeidsavtaler. Sametinget kan i noen saker fremme innsigelser mot planverk. Sametingets påvirkningskraft handler kanskje aller mest om hvilke politikere vi velger inn på Sametinget.

Hva er vitsen da, spør du kanskje? Er disse politikerne bare ute etter personlige posisjoner? Som politiker må man ha sterk tro på de ideene og den politikken som man jobber for. En politiker som ikke ønsker innflytelse er en dårlig politiker. Det er et faktum at du ikke kan endre samfunnet eller skape nye muligheter uten påvirkningskraft. Og derfor er vi opptatt av å vise vår gode vilje. Uten viljen kan vi ikke endre eller fornye. Å ønske makt bare for maktas skyld er meningsløst. Troen på og viljen for saken du arbeider for må begrunne ønsket om innflytelse. 

Forstå meg riktig. Sametinget har makt allerede. Hvem husker ikke saken om Rio Tinto Zinc hvor daværende sametingspresident Ole Henrik Magga personlig dro ut for å gi beskjed om å stoppe prøveboring i Ráitevárri. Han øvde stor makt gjennom å vise klar vilje. I kraft av sin person og integritet kombinert med rollen som den fremste tillitspersonen for det samiske folket gav Magga helt tydelig visuelt og verbalt uttrykk for at: - Dette aksepterer vi ikke.

Det var derfor det fungerte. Det var derfor han kunne skape resultater.

Det krever derfor sin politiker å øve innflytelse og påvirkning gjennom Sametinget. For velgerne blir spørsmålet om hva de skal stemme også et spørsmål om hvilken politiker som er akslet til å bære denne kraften eller hvilken tro vi har på deres vilje til å endre samfunnet.

Jeg tror det er derfor spørsmålet om hvem som blir ny sametingspresident er så viktig i samiske valg. Når sant skal sies - så er det kun to kandidater å velge mellom. Den ene er den kandidaten jeg tror på: Aili Keskitalo (NSR) og den andre er Arbeiderpartiets kandidat Vibeke Larsen. Det skal skje intet mindre enn ett politisk jordskjelv om noen av de mindre gruppenes kandidater blir president for Sametinget i perioden 2013-2017.

Ingen presidentkandidat står helt alene. Det er også et spørsmål om politisk gjennomslagskraft og vilje i de gruppene som står bak presidenten. Samebevegelsens vilje har vært en effektiv kanal både med og uten Sametinget i lang tid allerede. Helt fra Elsa Laula Renberg til i dag - er det selve kraften i bevegelsen - den viljen og evnen som vanlige samer står for -  som er kjernen for den innflytelse vi som gruppe kan oppnå.

Tidligere valg har AP lovet direktelinje til regjeringen. Skuffelsen har vært stor når direktelinja ikke fungerer. NSR har tidligere perioder vist at man kan skape resultater ved å arbeide i forhold til de fleste grupperingene i Stortinget. Det vil vi fortsette med. Vi tror det gir best gjennomslagskraft.

tirsdag 13. august 2013

Tanker før første skoledag

I disse dager er den lange sommerferien på hell. I husene omkring sitter noen spente små og store sjeler. Snart er det første skoledag. 

Hvem husker ikke første skoledag. Det gjør jeg. Nye klær, ny rød ryggsekk og penal. Jeg var ivrig og ikke redd i det hele tatt. Husker at vi fikk blyant, viskelær og klistremerker. Jeg rakte opp handa og kunne svare på noe.

Det var ikke snakk om at jeg skulle ha samisk på skolen der jeg gikk. Da jeg begynte på skolen i Vadsø så var det ikke ett tema, det var jo rett etter at Altaaksjonen hadde vært. I Karlebotn hadde jeg hatt samisk på førskolen, men i Vadsø var det ingen som snakket ett ord om samisk (forsåvidt snakket de heller ikke mye om finsk eller kvensk i skolen dengang da). Det var liksom ikke ett tema etter det jeg husker fra mitt barneperspektiv.

Min eldste datters første skoledag ble også minneverdig for meg. Et helt år hadde en foreldregruppe styrt for å kunne få opplæring i og på samisk for en elevgruppe. Det var mange voksendiskusjoner, og jeg for min del fikk tenke mye på de her frasene om at norsk og samisk skal være likestilte språk. Det var overraskende for meg at det skulle være så vanskelig. Jeg trodde på litt smidighet, litt forståelse og at kommunen kom til å skjønne våre behov. Saken om etablering av samisk-klasse i Alta ble derfor et krasj-kurs i virkeligheten. Du kan lese mer om den saken i samisk skolehistorie (lenken fungerte ikke, men oppdaterer med den når jeg finner den). Det ble samisk klasse i Alta, og neste år begynner datteren min i femte klasse. Fem skoleår med undervisning i og på samisk. Verdien av det for oss - kan ikke beskrives.

Det jeg aller helst skulle ønske for samiske barn som i disse dager forventningsfylt pakker sekken sin sammen med spente og bekymrede foreldre, - er at de møter en skolehverdag hvor det å lære samisk språk er høyt prioritert.

Det vrir seg i magen når jeg tenker på alle enkeltfortellingene jeg har fått høre som samisk utdanningspolitiker de siste fire årene. Disse historiene handler blant annet om manglende samiskundervisning det første skoleåret, at rektor tar eleven og foresatte inn til samtale for å spørre hva de skal med samisk - egentlig. Historiene handler om mangel på lærere, mangel på ukeplaner i faget og at resten av klassen får kosetime når det er samiskundervisning. Elever som har behov for særskilt tilrettelegging får beskjed om å slutte i samisk. Det til tross for at de har like stor rett på tilrettelegging i samiskfaget som i alle andre fag.

Og så er det historiene om mobbing og plaging fordi eleven er samisk. Klumpen vokser i halsen - og selv om jeg er en snakkeglad politiker får jeg så veldig tungt med å finne ord som strekker til ovenfor den av foreldrene jeg snakker med.

Når vi tar opp problemstillingene som politikere fra Sametinget havner vi inn i en seig vegg av vennlig ignorering. Fylkesmannen sier at samiske elever ikke klager - de har ikke registrert noen klager. Tilsynene viser kanskje ett forbedringspotensiale, men det får være opp til kommunen. I kommunene har de så lite ressurser. Det er så mange andre utfordringer å ta tak i. Samisk er jo ikke ett obligatorisk fag heller. - Sykemeldingsproblemene kan vi ikke løse, sier de. -Vi mangler kvalifiserte lærekrefter, sier de.

Nasjonalt sett pekes det på Sametinget. - Det er Sametingets ansvar, sies det - og jeg regner med at det slippes ut ett lettet sukk på bakrommet når mikrofonene er slått av.

Disse problemstillingene er så kjent for folk, at jeg er ganske sikker på at du har opplevd det selv - eller du kjenner noen som har slike erfaringer. Og da er det skuffelsen blir enda større når Sametinget ikke er der for deg når du trenger oss. Sametinget tar ikke opp enkeltsaker, men kan gi kommuner veiledning i forhold til dette. Det hjelper så veldig lite når det er din unge det gjelder. 

Det er derfor NSR har foreslått et ombud for samisk språk. Ombudet skal kunne ta saken din og hjelpe deg videre
.

Sånn at samiskundervisningen kommer igang, sånn at undervisningen blir kvalitetsmessig - og sånn at du ikke slutter med samisk.